Entries Tagged as 'Politikk'

Tenesteherk

Ei sak som har opptatt og framleis opptar meg for tida, er tenestedirektivet. Her er appellen eg haldt mot det i går, rettare sagt utkastet, sjølve appellen vart veldig improvisert.

Eg har dei siste vekane vori sint, sur, forbanna og irritert både no og då. Sjølv for ein politikknerd som meg, er det ganske sjeldan, men eg synest eg har ein god grunn. Eit av dei kjipaste og verste samfunnsendringane vi har sett på lang tid, er nærmare oss enn nokon gong.

Ja, eg pratar om tenestedirektivet. Det er mange grunnar til at tenestedirektivet er kjipt, men for meg er det to veldig tungtveigande grunnar til det. Den eine er at det vil føra til sosial dumping, som igjen vil undergrava rettigheitane arbeidarbevegelsa gjennom mange år har kjempa fram. Og det vil føre til lønnsdumping, derav namnet.

Den andre store ulempa er at det innskrenkar demokratiet vårt. Der det er ueinigheit om korleis direktivet skal tolkast, har ikkje vi i Norge noko å seie. Skal vi ha noko å seie? Nei. Kan vi protestera om det får katastrofale følgjer for oss? Nei, det kan vi heller ikkje. Og sånne tilfelle vil det bli nokre av – direktivet er så ullent formulert at det får eikvar norsk lov til å verke særdeles klar, eintydig og lettforståeleg.

Hovudsakeleg av desse grunnane, har motstanden mot direktivet vori og er framleis knallsterk, både på venstresida, i Senterpartiet og Krf, i Nei til EU-leiren, og særleg i fagbevegelsa. SV og Senterpartiet har varsla dissens i regjeringa om ho ikkje går inn for veto, LO har krevd veto, og engasjementet på grasrotnivå har vori knall.

Men så er det nokon som prøvar å drepe alt engasjement og demokrati, all folkeleg innverknad. Ein av dei er statsminister Jens Stoltenberg. Han og hans lille klikk har på eigenhand overkøyrd alt interndemokrati, resten av regjeringa og fagbevegelsa, og pressa gjennom eit knapt fleirtal, som kun kan vedtas gjennom samarbeid med høgresida, altså Frp og Høgre. Det må vel vera det siste, ultimate paradoks for det partiet som ein gong var Arbeidarpartiet. Mykje til arbeidarparti, du. Og attpåtil går han ut og lovar at direktivet ikkje vil føra til sosial dumping. Det, Jens, er regelrett løgn!

Men krigen er ikkje over! Ingen har bestemt noko som helst enno, og vi skal iallfall ikkje sluta å kjempa! Denne saken har gått lengje, men den er jaggu ikkje over. Og den blir den ikkje heller, ikkje før vi har vunni!

Så eg vil avsluta med ei oppfordring til dykk. De som er LO-medlemer eller Arbeidarparti-folk. Engasjer dykk i kampen! Det er dykk som må gjera det. Verken pingla Roar Flåthen eller marknadsliberalist Stoltenberg kjem til å løfta ein finger for å berga norske arbeidarar unna tenestedirektivet. Presset må vera stort, det må vera massivt, og det må koma nedanfrå. For eit svik som det her skal dei jaggu ikkje koma unna med! Fagforbundet i Akershus har gått ut og erklært at dei ikkje vil driva valkamp for Arbeidarpartiet, men Sp, Sv og Rødt. Eg vil oppfordra LO i Trondheim til å gjera det same – Ap-styre lønnar seg ikkje lenger for arbeidarar…

Hugs det! Kampen er ikkje over, vi gir verkeleg ikkje opp, og vi skal vinna!

Det enkle, forløsende (?) spørsmålet:

Alle dere der ute som vurderer å stemme Frp, Venstre, Krf eller Høyre til neste år, jeg har ett eneste enkelt spørsmål til dere, dere vanlige, hardtarbeidende folk:

Ønsker dere å slippe å jobbe trettentimersdager eller sekstitimersuker?

I så fall bør dere tenke over partivalget på nytt – disse partiene innførte dette i 2005.

Det kongelege norske pampemonopol

Æ veit itj æ, men kanskje ståggån e symbol
På det kongelige norske pampemonopol
Der trinn for trinn tå ståggån råtne opp kvar dag
Eller trampes sund tå trauste arbeidslag
Men ståggån han vil berre stå der han står
Og arbeidsfolk vil berre gå der dem går
Heilt te ståggån knekk i to og sei: “Hallo!
Æ skull ha vessta at æ bresta!”

Det kongelege norske pampemonopol, for nokre betre kjent som Arbeidarpartiet, er i slaget igjen. No er det snakk om at dei vil pressa gjennom EUs tenestedirektiv i Noreg - stikk i strid med kva SV, Sp, LO og AUF krev.

Og om dei framleis pressar det gjennom, bør verkeleg SV trekkje seg frå regjeringa.

Eg kjem tilbake med meir om dét skulle bli aktuelt. Men dette kan bli stygt…

Innvandring og klasse

Eg skreiv dette innlegget og sendte det rundt til ein del avisar, men verker ikkje som om nokon av dei likte det så valdsamt. Jaja.

Er vi så ulike, då?

Mange ser i dag på innvandrarane og særleg muslimane som dei som truar deira posisjon, liv og rolle i dagens Noreg. Heilt vanlege nordmenn står side om side med rikfolk og overklasse om å peike ut innvandrarane som dei som har skulda for alt som ikkje er bra, og som det store problemet. «Innvandrar» i denne tydinga er stort sett folk med bakgrunn i ikkje-vestlege land, eller foreldre med sådan. Innvandrarar «har ein heilt anna kultur enn oss» og «alle svartinger er noen sleipinger», er utsegn eg sjølv har høyrd, og dei er nok ikkje så uvanlege – i det Noreg folk kallar rasismefritt.

Her skapar ein altså eit skilje mellom «nordmenn» og «dei andre». Det blir eit bilete der ein har felles interesse med dei andre etnisk norske, og problema i samfunnet handlar om «oss» mot «innvandrarane». Mange veit å spele på dette, og nyste opp under desse fiendebileta. «Innvandrarar er late og gidd ikkje jobbe». Vel: over 3000 asylsøkjarar i Noreg har søkt om midlertidig arbeidstillating, sjølv om det er særs vanskeleg for dei å i det heile få seg ein jobb. Så det argumentet held ikkje.

Men la oss no stoppe opp og sjå litt på situasjonen. Kva ting er dei viktigaste i vanlege folk sine liv? Ein trygg plass å bu, verning, sjukehus og legevakt når ein treng det, ei god skule, ein jobb å trivast i, ungar, partnar, familie, ein god sjukeheimsplass til bestemor og så vidare – og at ein har tilgong til desse når ein treng dei utan å måtte ruinera seg for det. Dette er det vi kallar interessar, og vi ser at i mange av desse sakane kan politiske avgjerder fastslå om det blir himmel eller helvete.

La oss sjå på det same for ein innvandrar. Finn du grunn til å tru at desse avvik særleg frå dei eg nemnde over for ein vanleg nordmann? Nettopp, det er veldig mykje det same. Dei har ofte enda sterkare interesser på punkta tryggleik og familie, sidan mange ikkje-EØS-innvandrarar i Noreg kjem frå krigsherja eller utrygge land, mange har flykta og vori utsette for ting vi knapt kan forestille oss.

La oss så sjå på den same situasjonen for Rimi-Hagen eller Olav Thon. Dei kan lett leige seg eigne tryggleiksvaktar om dei føler seg utrygge, kan heilt fint betala millionar i året for å la ungane sine gå på dei beste skulene og dei tener årslønna di på ein time. Dette er folk som ikkje nyt godt av ein sterk velferdsstat og velferdsordningar som vanlege folk tener på – fordi dei er blant dei få som kan kjøpa seg desse sjølv om dei får sjansen. Vanlege folk kan i beste høve få eit dårlegare tilbod… La oss for enkelheits skuld kalle desse folka for overklassen, og vanlege folk som deg og naboen – de som jobbar i industrien, på sjukehus, i butikk, som vaskarar, i skulen og så vidare – for arbeidarklassen.

Som vi ser har arbeidarklassen og innvandrarane i mykje større grad enn arbeidarklassen og overklassen dei same interessene når vi analyserar det sånn.

Kva med i arbeidslivet, då? Der må vel du og innvandrarane ha forskjellige ønskjer og ting vi tener på? Vel, merk først at dei fleste innvandrarar arbeidar, og har heilt vanlege jobbar. Dermed blir du og Ahmed fort kolleger som arbeidarar. Kven tener så på at de på jobben får høgare lønn? Begge dykk, medan sjefen tapar. Kven tener på at de har retten til å organisera dykk og stå saman i ei fagforeining? Begge dykk, men for sjefen blir det vanskelegare. Kven tener på at det blir vanskeleg å hyra inn aust-europeiske snekkarar til å byggje barnehagar til 30 kronar timen? Du og Ahmed, for det blir lettare for dykk å fortsatt krevje ei skikkeleg løn, medan sjefen mistar superbilleg arbeidskraft, som hadde kosta han mykje mindre enn han gir dykk i løn. Byrjar vi å sjå eit mønster?

Vi har altså sett at den store motsetninga faktisk ikkje går mellom «norsk» og «ikkje-norsk», men mellom søkkrik og vanleg, det vi kallar arbeidarklasse og overklasse. Medan vanlege etniske nordmenn og innvandrarar faktisk i særs stor grad vil njute godt av det same samfunnet, har overklassen vidt andre interesser.

Denne interessemotsetninga kallast ofte for klassemotsetningar, sidan det som tener overklassen rammar arbeidararklassen negativt, og omvendt. Ut ifrå det vi ser over, går innvandrarar flest rett inn i arbeidarklassen.

Sånn er det imidlertid ikkje alle som ser det, eller vil sjå det. Overklassen vil sjølvsagt tene på at vanlege folk ser på innvandrarane som dei dei har å kjempa mot, og dei har stor eigeninteresse av å stø opp under desse haldningane. Vi ser at både politiske parti, media og overklassen byggjer opp denne falske motsetninga, som gjer at dei verkelege motsetningane vi har sett over blir gøymd bort og dyssa ned.

I dette lyset kan vi ta opp nokre tema eg ikkje har vori innom så langt. Kriminalitet, for eksempel. Det er ikkje til å kome bort frå at kriminaliteten i snitt er høgare for innvandrarar. Men her lyg tala. Om ein tek omsyn til alder, økonomi og liknande aspekt, finn ein ut at innvandrarar i praksis er like kriminelle som nordmenn i same situasjon. Dette har SSB utførleg prova. At innvandrarar er meir kriminelle enn nordmenn skuldast altså at innvandrarar i større grad er fattige, unge gutar. Tala på kriminelle blant etnisk norske som gruppe blir frykteleg vanna ut av alle bestemødrene og tantene våre. Dei er ikkje spesielt kjende for å utøve mykje grov kriminalitet.

Eit anna viktig tema er kvinnesakas stilling blant innvandrarar, eit tema som fortener eit eiget innlegg. Kort oppsummert har kvinnekampen her komi omtrent like langt som hos etniske nordmenn, kortare på nokre område og lengre på nokre, og det er framleis langt igjen - innvandrarar blir like mykje prega av det mannsdominerte samfunnet som etniske nordmenn blir. Og det er det jo nokre som tener på. Det er dei som håvar inn makt og pengar på at det er sånn.

Det er dei som seier at innvandrarane er problemet. Fordi dei tener på det.

Dusteriet vil inga ende ta.

Iblant les ein ting ein ikkje trur er sant. Eg er framleis litt usikker på om denne saka er ein veldig tidleg aprilsnarr, men etter kvart har eg komi fram til at det nok er seriøst meint. Og det skremmar meg.

Eg blir bortimot livredd, av fleire grunnar. Dette er eit sammensurium av stygge ting og dumskap.

Den første er den vanvittige forhandsdøminga Berg gjer her. Haji-Aye blir umiddelbart stempla som kriminell, augensynleg av den eine grunn at han hadde mykje kontantar på seg.

Den andre er at Berg heilt ukritisk skriv og sendar eit lesarbrev om saka, utan å setje seg nærmare inn i det enn som så. Kunnskapslaust og heilt unødvendig.

Det tredje er at han heilt utan vidare krev at politiet skal pågripa Haji-Aye og kameraten, berre på dette grunnlaget. Hadde han satt seg betre inn i saka, ville han visst at “saka” alt var oppklart.

Det fjerde er at han går til eit krast åtak på politiet, og kallar dei evnelause - medan dei faktisk her gjer jobben sin på ein heilt utmerka måte.

Den femte er at både Haji-Aye og kameraten i artikkelen omtalast som “utlendinger”, medan det òg står eksplisitt i teksten at begge er “norske statsborgere”. Korvidt dette er journalisten eller Berg sine ord, veit eg ikkje, men det er uansett ei fascinerande samanblanding. Ein nordmann er ein nordmann. (punktum)

Den sjette er det synet Berg her viser om sine medmenneske. Der rettsstaten vanlegvis opererar med “uskuldig inntil det motsette er prova”, verker det som om Berg her i større grad frontar det motsette. Og framleis nektar han å ta sjølvkritikk for det.

Og så kan ein jo med god grunn spekulera i det eventuelle hudfarge-aspektet i denne saka…

Eg blir kvalm.

Dagens ikkje særleg overraskande

Christl Kvam, som har ledet Akademikerne de siste seks årene, overtar nå jobben som regiondirektør for NHO i Hedmark og Oppland.

Nokon som er overraska?

( http://www.frifagbevegelse.no/norge/article3874472.ece )

Rasismen rammar deg og meg

Vakna upp
Börja se dej omkring
Fatta mod
Så du kan säg’ till dina ungar när dom frågar dej
att du var en av dom som stod emot

Eg har skrivi mykje om innvandring, inkludering og anti-rasisme i det siste. Heilt fram til nyleg har det vori eit tema eg har sett på som “kult at nokon jobbar med, og eg stør dei, men eg synest ikkje det er så viktig”. Eg trur mykje av grunnen til dette er fokuset på enkeltsakar innan den anti-rasistiske rørsla. Obiora, Ali Farad, Hvalstad osv. Dette kan nok fungera bra for å mobilisera mange, men på meg verka det heilt omvendt.

Derimot har eg skikkeleg fått opp auga for dei store linjene i rasismen og anna framandfiendtlegskap, og det gjer meg forbanna. Kva legg eg i dette? Jo, fleire ting, men først og fremst desse to: Det splitter arbeidarklassen, og det rammar mange i mykje større grad enn eg har vori klar over. Eit ekstremt døme på det er Frps siste utspel, men det gjeld òg i meir subtil form: det gjeld på bustadsmarknaden, i jobbintervjua og generelt i livet - vi levar i eit samfunn der det å vere kvit ariar er normen og alt anna er avvik.

Idag har du arbete och lön
Imorgon så kanske du får gå
Miljonerna som svälter i världen utanför
står bara lite längre ner i samma hål

Det er sjølvsagt nokon som tenar på at det er sånn - det er alltid nokon som tenar og nokon som tapar. Dei som tenar på rasismen og skape skilje mellom vanlege folk er dei som tenar på at deira eigne folkefiendtlege interessar ikkje kjem altfor mykje fram i ljoset - John Fredriksen, Olav Thon og gjengen, og ikkje minst partia som vernar deira interesser. Såleis undergrev dei eikvart teikn til klassemedvit og “fare” for at arbeidarklassen samlar seg for å kjempa for sine interesser - i staden stridar dei mot kvarandre. Og det er det jaggu ikkje arbeidarane som tenar på…

Dom flesta går med strömmen om det går
Dom flesta vill ju helst ha lugn och ro
Men om fascismen kommer smygande tillbaks
så är det du och jag som måste stå emot

Dei gir seg f¤¤# aldri - Frp eksplisitt rasistiske

Fremskrittspartiet mener at Norge bør kjøpe fengselsplasser for soning i andre land.

Justispolitisk talsmann for Frp Jan Arild Ellingsen mener kjøp av fengselsplasser i utlandet kan få ned soningskøene.

– Da kan private bygge for oss i utlandet, og vi kan leie fengselsplasser etter behov. For oss vil det selvfølgelig være primært at dette gjelder kriminelle som er dømt i Norge, men som ikke er etniske nordmenn, sier Ellingsen til NRK.

For oss vil det selvfølgelig være primært at dette gjelder kriminelle som er dømt i Norge, men som ikke er etniske nordmenn.

Dette er så grovt og ekkelt at jeg blir kvalm. Ein ting er det sjuke i private fengsel. David Toska fengsel AS?

Ein annan ting er at dei vil senda kriminelle ut av landet. Ute av auge, ute av sinn? Og har ikkje andre land nok med sine eigne kriminelle, om dei ikkje skal få dei norske kriminelle òg?

Men at Frp faktisk opent seier at det “selvfølgelig [vil] være primært at dette gjelder [kriminelle] som ikke er etniske nordmenn”, det er så stygt at eg knapt finn ord. No skal det ikkje vere sånn at du med norsk pass er nordmann - neidå, er foreldra dine pakistanarar, skal du handsamast annleis enn meg med norske foreldre.

Skilnadshandsaming. Diskriminering. Rasisme.

Nei, ærleg tala. Er du nordmann, så er du nordmann. Punktum.

Men Frp har skjønt at rasismen funker til tusen for å splitte arbeidarklassen, og for å byggje fiendebileta mellom etniske gruppar, som tek fokuset bort frå klasseskilja, og såleis let dei halda på med hurra for overklassen-politikken sin utan at nokon reagerar, og medan mange arbeidsfolk stør dei.

Pampeparti

De holdt ikke løftene sine. Vi hørte tålmodig på alt deres prat. Vi venta, men ingenting skjedde.

Arbeidarpartiet byrjar å ha lang tradisjon for å bryta løfte, og for å svikta kampen for sosiailsmen. Dei har vel strengt tatt ikkje gjort stort anna dei siste tredve åra.

No har dei vori på banen igjen, og trumfa gjennom ein asylpolitikk som er umenneskeleg, fæl og jævleg.

Vi i Sør-Trøndelag SU skipar på laurdag til demonstrasjon mot denne, saman med RU, SOS Rasisme, Press, RKU og forhåpentlegvis Amnesty. 13:00, ved Vår frues kirke. Appellar ved blant andre meg, så kom og gjer ditt for demokrati, rettferd og solidaritet! :-)

Men! Denne gongen har iallfall SV kjempa skikkeleg imot, og tatt dissens på dei verste punkta pampepartiet, unnskuld, Arbeidarpartiet, har foreslått. Så eg er faktisk litt stolt over å vere SV-ar.

Les meir på SV sine heimesider.

Rapport frå SUs 22. landsmøte - endeleg

Jag är en av dom som slavar på Kung Keops pyramid
Och det är vi som jobbar nere invid foten
Och vi sliter och vi svettas för att inte tappa tid
Och det är synd om dom som inte fyller kvoten
Har man en gång kommit hit
blir man aldrig mera fri
Om man slutar här så slutar man i gropen
Men om kungen sägs att han är son av solen

For ein knapp månad sidan var eg, utsendt som sør-trønder og greiar, på Sosialistisk Ungdom sitt landsmøte. Marita oppsummerte talane frå helga temmeleg bra, og eg er stort sett samd med ho. Skjønt, eg synest ho frå danske SFU sa mykje smart, at Solhjellen har det mykje meir i ord enn i handling, og Industri Energi er mi favoritt-fagforeining.

Bakom femton dubbla reglar, bakom femton dubbla lås
håller rikedomen hov i maktens salar
Här finns ingenting som hotar, här finns ingenting som stör
Här är tankarna och rummen lika svala
Och om någon måste dö
eller några ska ha spö
finns det andra som kan verkställa besluten
Hit hörs aldrig ångestropen eller tjuten

Likevel var det debattane som var mitt høgdepunkt på landsmøtet. Vi debatterte nytt prinsipprogram, handlingsprogram og utdanningspolitisk manifest, pluss ein god del fråsegner, så det vart mange og lange timar i landsmøtesalen, og dekka heile skalaen frå superspennande til gørrkeisamt. Eg var oppe på talerstolen titt og ofte, og prata om opne standardar, kulturell klasse og sosial kapital og meir, som eg ikkje hugsar nett no. Det er gode mulegheitar for at eg legg ut eit par av innlegga mine her etter kvart.

Men mest av alt vart eg imponert over kor mange ekstremt flinke folk vi har i organisasjonen. Det kom mange innlegg som eg berre tenkte “Så sjukt bra” av, og iblant var det like før eg gjekk ned på kne og seriøst bøygde meg i støvet. Ein ting er at folk er trivelege, for det er dei aller fleste, dei aller fleste kjem dessutan med gode politiske poeng, og nokre er rett og slett berre flinke agitatorar. Sånt blir det bra dagar og bra politikk av!

Om ein då ser bort frå at Spania slo Italia, og at vi satt to (eller var vi tre?) Italia-fans som satt saman med 20+ Spania-gærningar og såg kampen, sjølvsagt. Det var litt kjipt.

Men när natten blir lång
brukar vi sjunga en sång
som dom som styr oss kan höra i vinden
Om ett folk som levde en gång
som ville bygga ett torn
som skulle räcka ända upp till himlen
Men ju högre man kom
ju mera skilde sej dom
som bodde där uppe ifrån dom andra
Och till sist blev tornet så högt
att dom där uppe och nere
inte längre förstod varandra
Och då rasade tornet samman

Utkastet til Utdanningspolitisk manifest var det beste politiske dokumentet eg nokon gong har lest, handlingsprogrammet var særs bra, og prinsipprogrammet var òg bra, om eg enn ikkje var heilt samd i forma. Dessutan kom det haugar av endringsforslag til alle tre, og nokre av dei gjorde verkeleg alt mykje betre. Dei fleste, men ikkje alle, av dei eg ansåg som dei viktigaste og beste endringsforslaga gjekk gjennom, og det vart etter kvart tre særs bra dokument vi vedtok. Særleg vil eg framheve at alt valkampmaterialet no skal godkjennast av landsstyret, at vi klart og tydeleg går inn for 11 månaders studiestønad, at 60% av lånet gjerast om til stipend, og heving av stipend og lån til 2G og at alt som leggjast ut på SU.no skal vere tilgjengeleg i eit opent format som endringar som var viktige og bra. Det siste tar eg (frekt nok?) på meg æra for sjølv :-)

Når det gjeld fråsegna, hadde eg skrivi to stykkar, men av dei 19 forslaga til fråsegn som kom inn, handsama vi berre åtte, korav ingen av mine - rett og slett av prioriteringsomsyn. Eg har derimot planar om å skrive dei om litt og overskipa dei til landsstyret :-p Den eine handla om opne standardar, den andre om studiestønad i juni. Begge delar er viktigare enn vi tidvis virkar å tru.

Så det verkar som om det i varje tid och i
alla sorters folk
finns några som vill skapa pyramider
där dom själva sitter överst och har makten i sin hand
medan dom som lever nedanför dom lyder
Men om dom där uppe i det blå
inte längre vill förstå
utan föraktar alla dom som ger dom mat
ska pyramiderna till sist bli deras grav

Alt i alt var det eit særs bra landsmøte, vi fekk vedteken og diskutert mykje bra politikk, og vi fekk eit nytt sentralstyre som eg har tru på at kjem til å gjere ein god jobb. Dessutan fekk vel alle vi som var der ei skikkeleg oppmuntring og ein ny iver til å kjempe vidare for sosialismen og feminismen. Vegen er lang, kameratar, men vi kan gå han, vi bør gå han, og vi skal gå han!

Bli med oss i kampen, du og. Gå inn på www.su.no, les om kva vi står for, bli med oss i kampen for eit fritt og rettferdig samfunn utan undertrykkjing, meld deg inn og bli SU-ar du som meg. Saman er vi sterke, og jo fleire vi er som organiserar oss for eit reelt folkestyre, jo sterkare og betre står vi.

Og er du nokre år eldre enn meg, er SV det beste alternativet.

Fridom, rettferd, sosialisme!

SV går inn for noko - leengje etter blir det norsk politikk.

Vi har sett det med barnehage til alle. SV har kjempa for det heilt siden partiet vart grunnlagt, og før det òg.

Vi har sett det med felles ekteskapslov. SV var dei første som foreslo det, i 2002.

Vi har sett det med klima. Allereie på åtti-talet åtvarte SV mot klimaendringene. No dei siste åra har opinionen følgja etter.

Vi har sett det med gratis skulebøker læremiddel, som SU har kjempa for sidan 1989.

Vi har sett det med mykje meir òg. SV går inn for noko, og mange år seinare skjønar resten av landet at “oi, dette er bra politikk, det må vi også vere for”. Og det er jo litt kult, synest eg.

Ah

Frå eit intervju med Serj:

Q: What advice do you have for the Arab world as they continue to struggle with the issues of our time and a possible war with Iran?

A: Well, I have lots of advice politically. The thing is there is no such thing as the Arab world first and foremost. Arabs are united in the U.S. and Europe, but the goals and geo-politics of Arab nations in the Middle East are anything but united or on the same plane. This is why other powers take advantage of that rift and are able to keep the rift going. The West has created and helped keep Arab kingdoms (post-WWI) in place for its own geo-political interests.

Together those kingdoms and the West have helped put down Arab secular nationalist movements from the 50s on. This has created the need for the populace to search elsewhere for democracy and equality (Islam) in setting up an egalitarian society. The aggression against Iran by the U.S. should not be encouraged by Saudi Arabia and other Arab nations. The real war in this world is not political or religious. It’s a globalist-based class war integrating nations, cultures and religions. This is not to say there are not other reasons that people fight, of course.

Q: Do you feel that the world is on a one-way track to destruction with all the issues facing it like war, global warming, etc.?

A: It depends on what you mean by the world. Civilization is currently scientifically unsustainable based on the accelerated rate of destruction of natural resources coupled with the accelerated rate of population rise. We need to search for a new “life.”

(mi utheving). Fyren er fantastisk.

Irland seier nei!

Irland seier nei til EU-grunnlova.

Hipp, hipp hurra!

Frihetens forpost her nord

Kamerater! Kamerater!
Det er frihetens forpost her nord.
Vi skal bygge, vi skal trygge,
vi skal verge hver fot av dets jord.

Eg prøvar, som tidlegare lett hinta til, å samla meg opp raud musikk i musikalsk form (i likskap med Engeline og sikkert også Virrvarr, vil eg tippe.)

Derimot er det nokre raude songar eg ikkje har funne nokon versjon av enno. Den eine er Frihetens forpost, den andre var fram til no nyleg Frem kamerater, men den ligg her, fann eg nett ut, men hyl ut om de har ein annan versjon liggjande. Den tredje er Bella Ciao - særs gjerne på norsk, den fjerde Et rødt flagg.

Kommentarfeltet er særs opent..

Kor er logikken, Øye?

Aps forsvarspolitiske talskvinne Signe Øye er mykje i media for tida, no seinest i samband med at Noreg vurderar å sende norske soldatar til ein FN-operasjon på Haiti.

Eg er usikker på korvidt å sende soldatar er det beste for situasjonen på Haiti, men eg vert framleis fascinert over korleis Øye argumenterar. Til dømes bør nokon fortelje ho at ein faktisk har fleirtal, og at ein ikkje treng å vere einig med opposisjonen i einkvar sak. «Vi skal være forsiktige med å trumfe gjennom en sak som hele opposisjonen er mot», seier ho til Aftenposten. Ein kan ikkje drive politikk dersom ein ikkje er samd med dei ein oftast er usamd med, altså.

Ærleg tala, er du redd for å vere ueinig med folk, bør du ikkje verte politikar.

Øye meiner «ressurssituasjonen i det norske Forsvaret og Haiti-operasjonens karakter» gjer at vi bør halde oss unna. Kor var du då vi fant ut vi skulle sende soldatar til angrepskrigen i Afghanistan, Øye? Kvifor skal vi sende soldatar i NATO-regi, men ikkje med FN? Kva med ressursbruken der, den er jo «rimeleg høg», om eg får seie det sjølv? Og kvifor i all verda er angrepskrig av betre karakter enn å skulle fungera som eit slags politi? Kor er retorikken om å «stø våre allierte» no?

Og det er denne saka ho synest er «vanskeleg».