Bertnzenkonserten var rett og slett råfin. Han spelte alle dei finaste songane frå favorittplata, Waffy Town, og dessutan dei mest naudsynte frå Pictures in the house where she lives og Rocket Ship Love. Til de som ikkje har høyrt om denne herlege mannen og musikken hans: Dei to fyrste cdane handlar om livet i den fiktive byen Waffy Town og om liva til dei ulike folka som bur der. Det litt sånn jazz-pop-klassisk-aktig og særs fint. Den siste er litt annleis, men du får heller høyre sjølv:p Eg trur at Waffy Town redda livet mitt ein gong på ungdomsskolen, så det er berre å prøve ut viss du kjenner at livet heng i ein tynn tråd eller viss du berre vil høyre noko nydeleg musikk.

Kjæremin var som vanleg like fin. Eg hugsar ikkje kor eg las/kven som sa noko sånt som at ”Ingen er perfekte, unntatt når dei smiler”, men eg likar det. Når han smilar, så er han verdas finaste gut. Det er ikkje det at han ikkje er søt og super elles heller, men det er berre å prøve det ut – finn ein eller annan, det spelar eigentleg inga rolle kven det er, men viss du får denne personen til å smile frå hjartet, så er han heilt nydeleg og herleg, trass i alle skruplar han elles måtte ha.

Kva den fine søndagsturen vedkjem, så er det fleire grunnar til at han vart så fin. Eigentleg skulle vi gå på Choco Boco på Bakklandet, for den kafeen er så koseleg (Ikkje vanskeleg å finne heller: Gå over gamle bybro og ta til venstre). Dessverre var kafeen så koseleg at han var stappfull òg, så vi fann ut at vi skulle gå ein oss tur før vi fann ein ny kafé. Bakklandet er tilrådd uansett, for det er både brustein, koselege, gamle trehus og ein kul sykkelheis der.

Dessutan har dei eit antikvariat, med andre ord nok til å få meg interessert. Reint tilfeldig enda vi opp der: på Bybroen Antikvariat. I tillegg til kaffe, te og karamellar som dei har kvar dag, sel dei vaffel i helgjene viss du steiker dei sjølv. Alt låg altså til rette for at eg skulle nikose meg: Antikvariatet er lite og koseleg med fleire små rom og mjuke, gamle møbler, og sidan det trass alt er eit antikvariat, så er det stappfullt av gamle bøker, og det er kanskje det koselegaste du kan ha på ein vegg. I tillegg er alle plakatane på nynorsk, og det varmar jo språkhjartet mitt.

Musikkhjartet mitt vart òg forsynt med ullpledd og peis, for jammen snubla vi ikkje innom ein liten intimkonsert i same slengen. Dei finn visstnok stad kvar søndag klokka 15.00, og viss alle held same standard, vil eg nytte sjansen til å tilrå dei. Gratis musikkgledje og dessutan noko spennande å finne på i byen på søndag.

Vi stua oss saman på antikvariatsloftet saman med kanskje 30 andre og høyrte på Carsten Tourrenc i ein og ein halv time. Songane var henta litt her og litt derifrå, og var både på norsk, engelsk og fransk (og ein smule portugisisk), og med denne fyren vart alle songane til sånne koselege gitarsongar som passar til ein indiekosekafé eller ein saktegåande formiddag med sjokoladekake i omnen og bok i sofakroken – roleg, akustisk, fint. Så var søndagen i boks for min del.

Inntil eg kjem til byen att, skal eg liggje her i senga mi på Skjeberg og vere småsjuk og ergre meg over at eg ikkje spurte fyren om han kunne sende meg Spotifylista si på e-post til meg. Sjølv om det hadde vore skummelt, så trur eg det hadde vore verdt det. Eg får vel prøve fjesboka, kanskje. Det kan ikkje vere så mange Carsten Tourrencar der. Eg treng meir sånn kosemusikk utover hausten, og dessutan fekk han kjæremin til å smile, så da vart jo alt perfekt. Det er godt å ha det sånn nokre gongar.

Kamikaze skildra for litt sia draumepartiet sitt, eg tek på ein måte opp tråden ved å rett og slett teikne opp “draumekursen” for regjeringa dei neste fire åra. Delt etter område. Eg liker KISS, så vi held oss til kulepunkt.

Arbeidsrettar

1. Innføre rett til heiltid
2. Reversera pensjonsreformen og la uførepensjonen vera i fred
3. Innføre sekstimarsdag der det går
4. Gjera heile fagforeiningskontingenta frådragsberettiga
5. Lage ei eiga franchiselov
6. Starte arbeidet med å lovfeste retten til lærlingeplass

Feminisme

1. Likelønnspott
2. Tredele fødselspermisjonen
3. Innføre feministisk sjølvforsvar i skolen
4. Satse meir på krisesentrentra for valdtekne
5. Gjera alt som gjerast kan for å få dømt fleire valdtektsmenn
6. Avskaffe kontantstøtta

Internasjonalt/forsvar

1. Halda Noreg utanfor EU
2. Utreie alternativ til EØS med formål å få Noreg ut fortast muleg
3. Halda oss unna IMF og Verdsbanken såframt muleg. Gi lån til fattige land utan å stille krav om privatisering
4. Trekkje Noreg ut av Afghanistan
5. Jobbe for å få på beina ein nordisk forsvarsallianse
6. Forkaste planane om å kjøpe JSF-fly, og heller kjøpe svenske JAS Gripen
7. Starte ei omstrukturering av førstegongstenesta med formål å få på plass ein periode kor alle på eit eller anna vis gjer ein innsats for landet, sivilt eller militært
8. Innføre statleg boikott av Israel, anerkjenne Palestina som fritt land.
9. Innføre strenge sanksjonar mot selskap som handlar med varar frå det okkuperte Vest-Sahara, anerkjenne Vest-Sahara som eigen nasjon og leggje press på resten av verda for det samme

Skole

1. Avskaffe rapporteringshelvetet i skolen, gi lærarane meir av tida si tilbake
2. Få fleire yrkesgrupper inn i skolen, i samband med punkt 1
3. Fortsette arbeidet for å rekruttera fleire lærarar
4. Starte prosjektet “Få på plass eit skikkeleg alternativ til eksamen og karakterar”
5. Skjerpe sidemålsundervisninga drastisk og gjera målfridomen reell
6. Innføre gratis skolemat
7. Innføre eit nytt system for yrkesfaga med mulegheit til tidlegare praksis
8. Sprøyte inn mykje meir til kommunane for å betre økonomien
9. Etablera maksimumstal for elevar per lærar
10. Utreie koss vi kan overføre det beste frå dei private skolane vi har i dag til den offentlege skolen, med mål om å på litt sikt leggje ned dei private ved å gjera dei overflødige

Velferdsstaten

1. Gjera tannhelse til ein del av kroppen - altså det vanlege helsesystemet
2. Gjenreise den sosiale boligpolitikken
3. Gjenreise Husbanken
4. Byggje heftig mange nye studentboligar
5. Auke studielånet og -stipendet
6. Auke stipendandelet av studiestøtta
7. Senke eigenandelane i helsevesenet
8. Fortsette og ferdiggjera barnehagereformen, byrja SFO-reformen etter ~ samme modell
9. Heva frikortgrensa ytterlegare

Miljø

1. Halde Lofoten og Vesterålen oljefritt
2. Elektrifisera all norsk olje- og gassverksemd
3. Stoppe oljeplanane i Goliatfeltet
4. Stoppe all tildeling av nye oljefelt
5. Satse heftig på fornybar energi. Setje Aker Verdal til å byggje havvindmøller så fort og mykje dei berre kan
6. Forby glødepærer
7. Når elbilane er på plass (om eit par år): auka vrakpanten og gjer andre lure ting for å få flest muleg til å bytta fortest muleg
8. Ruste opp kraftledningar og vannledningar rundt om i landet. Her går skummelt mykje energi tapt!
9. Støtte heilhjarta opp under initiativet frå Natur og ungdom og Bondelaget om å finne balansen mellom rovdyr og beitedyr
10. Oppretthalda eit levande landbruk, distrikta og kulturlandskapet

Eldreomsorg

1. Først: sjå feminismedelen
2. Auke grunnbemanninga
3. Igjen: sprøyte pengar inn til kommunane

Demokrati

1. Innføre deltakande budsjettering i stadig fleire kommunar, etter kvart alle
2. Skjerpe kravet om tilsetterepresentasjon i styre
3. Avskaffe monarkiet til fordel for ein Finlands-aktig republikk
4. Skilje stat og kirke
5. Prioritera å løyse fildelingsutfordringene

Og sjølvsagt eit klinkande klart nei til datalagringsdirektivet frå EU.

Derfor stemte eg SV… Er du einig, bør du melde deg inn i SV eller, om du er ung nok, SU.

Og ja, denne lista kunne/burde vori mykje lengre. Er det noko du saknar, er kommentarfeltet opent!

Det einaste som verkeleg overraska meg var at Venstre sank under sperregrensa - eg hadde trudd at dei skulle gjera det skikkeleg godt i år. Personleg trur eg det er berre godt for dei. Det ryr inn med nye medlemmer, dei får bytta ut ein upopulær leiar som har hindra mange i å stemme på dei, og dei får ein slags ny start. Så må eg jo innrømme at eg tidvis har sympati for Venstre, og at mange av sakene deira - som personvern og miljø - står meg nært. Venstre-folk hevdar at kampane mot datalagringsdirektivet og oljeboring utanfor Lofoten og Vesterålen, for å nemne to sentrale saker for tida, blir vanskelegare med dei under sperregrensa. Og det har dei nok rett i. Så eg er misfornøgd med den store nedgangen deira.

Men så kjem eg over på andre sider av Venstre sin politikk. Politikk kor dei er minst på nivå med Høgre og Framstegspartiet. Trua på at alle har det samme utgangspunktet, at alle startar likt. Den totalt manglande evna til å sjå at det er forskjell på folk, forskjell på kor enkelt vi har det økonomisk og sosialt. Følgjeleg så stør dei heilhjarta opp om retten til å rått og brutalt tene pengar på at folk skal gå på skole, brekk ein fot eller blir gamle ved å opne for alt som kan krype (og knapt det) av private skolar, private sjukehus og sjukeheimar. Følgjeleg òg for retten til at eg som har meir pengar enn deg skal kjøpe meg betre skolegang enn deg. Og flinkare legar. Og så vidare.

Samtidig vil dei fjerna formueskatten og arveavgifta. Igjen fordi dei har lulla seg inn i trua på at alle startar med like mykje pengar. Sorry, men verda er ikkje som Monopol…

Denne naiviteten er grunnen til at eg held meg unna Venstre.

Tenk litt på det - særleg i desse tider.

Saka er god og viktig. Eg har tidlegare skrivi litt om korfor, og det er særs viktig at dette direktivet aldri får bli norsk lov. No ser eg dessverre ikkje fleire mulegheitar enn eit veto, etter at EU-domstolen avslo saka frå Irland som kunne ført til at vi fekk vridd oss unna. Eg seier dessverre, for Arbeidarpartiet er som kjent nokre pinglar når det gjeld å seie nei til EU-direktiv vi ikkje liker - som vi såg sist med tenestedirektivet.

Dette direktivet er dog for skummelt og farleg til at vi kan gå med på det. Til og med Frp er mot, saman med Krf, Venstre og sjølvsagt Sp og SV.

Skriv under mot direktivet, og bli med i Facebook-gruppa.

Sp krev veto. SV krev veto (kap 11.9). Kva gjer Ap?

Militærkuppet i Honduras no er derfor eit stygt gufs frå fortida.

Heldigvis er det nokre ting som har endra seg sia 11. september 73, sia sandinistaane i Nicaragua vart kasta og for den del sia det mislukka kuppforsøket i Venezuela i 2002: nabolanda reagerar sterkt. Alle dei andre amerikanske statane - inkludert tidlegare kupp-pådriver USA - har i sterke ordelag fordømt kuppet, og krevd at landets lovleg valde president igjen blir innsett. Og det er jo eit særs legitimt krav.

Kuppmakarane har hosta opp ei slags “orsaking” for kuppet, som overhodet ikkje held mål.

La oss ikkje gå tilbake til ei tid med bananrepublikkar og militærdiktatur. Pinochet er død, Suharto er død, leve demokratiet!

Dette får jo ein del meir eller mindre artige konsekvensar. Dei køyrer på med framandfrykt, med bensinprisar og, som dei liker å dra fram i kvar skolevalkamp, nei til nynorsk.

Dei kamuflerer det under parolen “valgfri nynorsk”, og verker å tru at alle i Noreg har bokmål som hovudmål. Dette er beint fram feil. Vi er 500 000 nynorskbrukarar i dette landet, og det er rett og slett totalt arrogant å gå ut frå at vi ikkje finst. Skal sjå kommentarane derifrå om vi i målrørsla startar kampanjen “Valfri bokmål”…

Dei ønskjer openbart eit fleirtalstyranni. Sia eit fleirtal brukar bokmål, gir vi totalt blanke i nynorskbrukarane. I tillegg er det tydelegvis heilt greitt at nynorskbrukarar skal lesa bokmål, men omvendt er katastrofe. “Ja, for nynorskbrukere leser jo så mye bokmål likevel”. Ja, det er heilt sant at vi nynorskbrukarar er omringa av bokmål i samfunnet elles. Den logiske konsekvensen av dette bør da vitterleg bli at bokmålsbrukarar bør lesa mykje meir nynorsk for å veie opp?

Eg finn meg ikkje i å bli handsama som ein B-innbyggjar fordi eg nyttar ei anna målform enn dei. For det har eg nemleg lovfesta rett til:

Frå og med 8. årstrinnet vel elevane sjølv kva skriftleg hovudmålform dei vil bruke.

står det i Mållova. Dette har ein del praktiske konsekvensar. Skal ein sjølv kunne velje fritt, må ein veta kva ein veljar mellom! Dette bør vera ein generell regel som dei fleste er samde om. Og skal ein kunne velja fritt mellom målformane, må ein følgjeleg ha kunnskap om begge to - og ha såpass kunnskap om begge to til at ein er i stand til å vurdera dei opp mot kvarandre og gjera eit bevisst val.

Puggepartia Venstre, Høgre og Frp trur openbart at slik kunnskap berre dett ned frå himmelen. Interessant.

Interressant er det òg at desse partia, som skrik ofte og høgt om valfridom, i praksis vil ta frå oss mulegheita til å velje målform sjølv. Du skal ikkje ha noko val, men bruke den målforma som meir eller mindre tilfeldig vart tillagt deg på borneskolen. Hurra!

Så er det sjølvsagt ei anna sak at sidemålsundervisninga jamt over er anten fråverande eller altfor dårleg. Det må vi gjera noko med. Som det er i dag er det berre dei språkbevisste blant oss, som eg, som faktisk gjer eller vurderer eit målbyte. Vi må gjera det til ei realistisk mulegheit for alle.

“Hou la menteuse” - “Oj, vilken lögnare” !

Så skrev 49-åriga hemmafrun Dominique Broueilh om franska familjeministern Nadine Morano på Dailymotions blogg i vintras.

Tre små korta ord räcker för att hon ska bli kallad till polistationen. Dominique är nu åtalad för att offentligt ha förolämpat en politiker.

http://www.aftonbladet.se/nyheter/article5320788.ab

Dét er jo ikkje sant. Mange av dei rettane vi har i dag hadde vi anten ikkje hatt, eller fått mykje seinare, viss ikkje dei før oss satte hardt mot hardt og streika for deg. Streikeretten har historisk vori elementær i kampen for demokratiske rettar, særleg i, men òg utanfor, arbeidslivet.

Streik er den sterkaste reaksjonen arbeidarane kan komme med mot eigarane - kamp for klasseinteressene i sin klaraste form.

Streik er ein konsekvens av og eit middel i maktkampen mellom arbeidarar og eigarar - mens eigarane har interesse av å halda på mest muleg av potten sjølv, har arbeidarane betre av ei jamnare fordeling. Og mens eigarklassa kan ty til lockout, stengje arbeidarane ute, har arbeidarane streikeretten som sin ultimate trussel.

Og streiken har solidariteten som eit viktig poeng. I ein streik står arbeidarane samla for sine interesser - mot eigarane som går imot dei. Vi har da òg sett ei rekkje sympatistreikar gjennom tida - som både er rein solidaritet og i tillegg å styrke sine eigne interesser. For ein veit aldri når det er deg det gjeld, og da er det bra å ha andre arbeidarar i ryggen. Og sjølv om ein streik i andre yrkesgrupper enn di eiga på kort sikt kan få negative konsekvensar for deg, er det på sikt betre for alle oss vanlege folk om streikarane vinn fram. For kvar streik, kvar forhandlingsrunde, kvart oppgjer er ein dragkamp mellom arbeidarklasse og overklasse - og for kvar streik som fører fram, kvart oppgjer som går til arbeidarane sin fordel, kvar gong arbeidarane vinn, blir det lettare for resten å vinne ved sin neste korsveg.

Når det er sagt, så er mykje å gå på i streikeretten vi har i dag, særleg i form av den overdrivne bruken av tvungen lønnsnemnd som bør ned og bort.

For det er ikkje utan grunn at streikeretten reknast som ein av grunnsteinane i den nordiske velferdsmodellen. De e itjnå som kjæm tå sæ sjøl…

“Rammar” og “fare” i seg sjølv bør vera nok til å skjønne at media iallfall ikkje er venstrevridd.

Ni som tjänar på krig
och på att människor dör
Ni som tillverkar vapnen
som slår ihjäl och förstör
Ni som säljer gevären
och kanonerna med
Jag vet var ni finns
och jag vet vem ni är

Ni sitter bakom skrivbord
i eleganta kvarter
Och ni leker med världen
som om världen var er
Sen är det alltid nån annan
nån annan än ni
som ska marschera och dö
i era smutsiga krig

Ja, det är alltid dom unga
som ni skickar till slakt
medan ni sitter hemma
i era slott och palats
Och ni talar om ära
och ni talar om mod
Men det enda dom får är ångest
och gyttja och blod

Ja, ni hycklar och ljuger
och ni kör era spel
Men jag ser rakt igenom
era lögner och svek
Ni talar om frihet
och om demokrati
Och så handlar det bara
om simpel profit

Och ni skickar missiler
mot kvinnor och barn
mot gamla och sjuka
som inte har nåt försvar
Ni är liksom gamar
som lever på lik
Fast ni slipper ju höra
dom sårades skrik

Och ni hotar vår framtid
och våra ofödda barn
med bakterier och gifter
med plutonium och uran
Och ni kanske har pengar
och ni kanske har makt
men det enda jag känner
för er är förakt

Jag måste ställa en fråga
Tror ni silver och guld
kan köpa er fria
från ansvar och skuld
Tror ni era mäktiga vänner
kommer att va er till hjälp
den dan när ni brinner
i helvetets eld

Ja, jag hoppas ni dör
och att det inte gå fortNi som tjänar på krig
och på att människor dör
Ni som tillverkar vapnen
som slår ihjäl och förstör
Ni som säljer gevären
och kanonerna med
Jag vet var ni finns
och jag vet vem ni är

Ni sitter bakom skrivbord
i eleganta kvarter
Och ni leker med världen
som om världen var er
Sen är det alltid nån annan
nån annan än ni
som ska marschera och dö
i era smutsiga krig

Ja, det är alltid dom unga
som ni skickar till slakt
medan ni sitter hemma
i era slott och palats
Och ni talar om ära
och ni talar om mod
Men det enda dom får är ångest
och gyttja och blod

Ja, ni hycklar och ljuger
och ni kör era spel
Men jag ser rakt igenom
era lögner och svek
Ni talar om frihet
och om demokrati
Och så handlar det bara
om simpel profit

Och ni skickar missiler
mot kvinnor och barn
mot gamla och sjuka
som inte har nåt försvar
Ni är liksom gamar
som lever på lik
Fast ni slipper ju höra
dom sårades skrik

Och ni hotar vår framtid
och våra ofödda barn
med bakterier och gifter
med plutonium och uran
Och ni kanske har pengar
och ni kanske har makt
men det enda jag känner
för er är förakt

Jag måste ställa en fråga
Tror ni silver och guld
kan köpa er fria
från ansvar och skuld
Tror ni era mäktiga vänner
kommer att va er till hjälp
den dan när ni brinner
i helvetets eld

Ja, jag hoppas ni dör
och att det inte gå fort
Att ni får pinas och plågas
för det ni har gjort
Och den dagen ni dör
blir en underbar dag
Och jag ska gå dit där ni ligger
och jag ska pissa på er grav
Att ni får pinas och plågas
för det ni har gjort
Och den dagen ni dör
blir en underbar dag
Och jag ska gå dit där ni ligger
och jag ska pissa på er grav

Særleg etter 11. september 2001 har dette skoti fart, og det synes ikkje å vera grenser for kor mykje overvaking ein treng for å sikra oss fridom. Med tvang skal fridom forsvarast, synes å vera filosofien ein følgjer.

Heldigvis byrjar fleire og fleire å få opp auga for den farlege utviklinga dette inneber. Her heime er det Venstre, SV og Raudt, med tilhøyrande ungdomsparti, som tar og har tatt personvernet på alvor. Og det fascinerar meg litt. For kor står dei tre største partia i landet når det gjeld desse særs viktige spørsmåla? Arbeidarpartiet fortsett å vera på den overvakingslina Haakon Lie drog opp. Det sjølverklærte fridomspartiet Høgre stør overvakinga, vil innføre datalagringsdirektivet og verkar ikkje å ha særleg mange kvaler med å kaste alt som liknar personvern på sjøen. Og Fremskrittspartiet sitt syn er ikkje lett å bli klok på, dei vinglar fram og tilbake. Krf tør heller eingong meine noko. Senterpartiet er heller ikkje særleg frampå i debatten, men dei går nok med på veto mot det meste som kjem av tulledirektiv frå EU - og det er jo ein god start.

Så da blir det Venstre og vi på venstresida som tar fridomen på alvor. Det må vel vera litt flaut for nokon og ein kvar blant resten av dei “liberale”. Uansett er det heilt essensielt for personvernet i Noreg si framtid kva som skjer ved valet i haust. Derfor er det så viktig at vi får eit sterkt SV for å presse overvakingselskarane i Ap - og for så vidt òg at folk med eit borgarleg grunnsyn trekk bort frå Høgre og Frp.

Vi i Sosialistisk Ungdom vedtok i fjor eit klart nei til EU sitt datalagringsdirektiv, hovudsakeleg forfatta av underskrivne. No har heldigvis landsstyret i SU valt å videreføre og styrke denne retninga, og i helga vedtok dei den fråsegna eg skreiv eit utkast til, der det gjennomgåande bodskapet er med fridom skal fridom forsvarast.

Det nøyaktige vedtaket lyd sånn:

Ikkje overvak oss, Sverige!

Uttalelsen vedtatt av SUs landsstyremøte 10.05.2009

Den såkalla “krigen mot terror” har førd til og legitimert ei rekke åtak mot vanlege folk sitt personvern i heile den vestlege verda. SU krev ein slutt på denne krigen mot demokrati og ytringsfridom. På same tid ser vi ei skremmande utvikling der krigen mot internett-piratane i fleire land fører til at respekten for privatlivets fred og ivaretaking av personvernet blir utfordra av storselskaper, lobbyorganiasjoner og deira politiske støttespelare.

Særleg er Internett eit eigna område for dei som vil ha eit overvakingssamfunn. I Storbritannia kan politiet utan vidare ta seg inn i pcene til folk. Datalagringsdirektivet frå EU er skummelt nære oss, og ikkje minst har Sverige innføyrd ei overvakningslov som gjer dette direktivet til småtteri – den såkalla FRA-loven. Her opnar dei for at all datatrafikk inn og ut av Sverige blir overvakt. Dette rammar nordmenn i stor grad, da mykje av Noregs datatrafikk går via Sverige. Dermed er FRA-loven eit overgrep mot rettsvernet og personvernet også for nordmenn. I tillegg til dette går ein del av den interne norske trafikken via servere plassert i Sverige. Datatilsynet har konkludert med at “FRA-loven vil få konsekvenser for norske borgeres personvern”.

Som om ikkje dette var nok, har EU innførd ei lov, IPRED, som delprivatiserar rettsvesenet og gir underhaldningsbransjen lov til å opptre som eit slags politi. Dette er særs negativt for rettsvernet til folk, og frontar ei utvikling som må stanses fortast muleg. No forhandlar EU, Japan og USA om ein ny avtale som går under namnet Anti-Counterfeiting Trade Agreement, ACTA, som ser ut til å bli ei større og verre utgåve av IPRED-lova. Den forhandlas fram av få land, i hemmelege møter, og i tett samarbeid med underhaldningsindustrien for å kunne innførast utan for mykje offentlig debatt.

Lovar som IPRED-, FRA- og Hadopi-loven, innført av dei borgerlege regjeringane i Sverige og Frankrike, bør tene som ein åtvaring til alle som er opptatt av personvern og folks tilgang til informasjon og demokratiske kanalar i Noreg. SU vil være den sterkaste forsvarar for at personvern og rettsikkerhet skal gjelde også på internett.

SU kan ikkje akseptere noen form for statlig nettsensur. Dei eineste unntakene fra dette som kan forsvarast, er pålegg til internettleverandørar om å stengje ute enkelte ip-adresser som formidlar barneporno og lignende grove kriminelle handlingar. På same vis som i post- og teleselskap bør dette bare skje i tilfeller der det er begrunnet mistanke om lovbrudd og ikkje som følge av ein generell overvaking.

Denne aukande overvakinga må ta slutt. Personvern er ikkje eit tomt tulleomgrep, det må tvert om styrkast og forsvarast med nebb og klør som ein av dei viktigaste grunnpilarane i eit fritt og demokratisk samfunn.

Sosialistisk Ungdom krev i den samanhengen at regjeringa gjennomfører desse viktige tiltaka:

• Klart og tydeleg forteljer den svenske regjeringa at FRA-loven er forkasteleg.
• Legg ned veto mot datalagringsdirektivet om det skulle bli aktuelt.
• Hentar dei fire «norske» basestasjonane i Sverige over til norsk jord, slik Finland allereie har gjort.
• Nettnøytralitet skal fortsetje å vera eit viktig prinsipp for ny lovgjeving på nettet.
• Sikrar at det framleis berre skal vera politiet som skal kunne hente informasjon om kundar frå internettleverandørane, og at dette som i dag skal krevje ei rettsleg avgjerd.
• Gjer det klart at internettleverandørane ikkje skal føre tilsyn med kva kundane deira lastar ned.
• Held ein konsekvent og stø kurs med sterkt forsvar for personvernet og bort frå overvakingssamfunnet. Med fridom skal fridom forsvarast!

Derfor gleder det meg skikkeleg at medan høgresida nok ein gong er heilt på jordet, kjem SU med eit vedtak som rett og slett berre er skikkeleg godt, og kor eg er einig i nesten alt. Da blir eg glad for å vera med i ein organisasjon som går framover inn i framtida.

Eit anna av dagens vedtak går på overvaking og personvern, og byggjer på utkastet eg skreiv. Det er godt muleg eg skriv eit nytt innlegg om dette vedtaket òg.

Her er det SU sitt landsstyre vedtok om blant anna fildeling:

For kultur, deling og personvern i internettalderen

Vedtatt av SUs landsstyremøte 10.05.2009

Sosialistisk Ungdom mener fildelingsteknologien innebærer store muligheter som må utnyttes til det beste for fellesskapet. Delingsteknologien gjør at stadig flere mennesker på enkelt vis kan få tilgang til kultur og kunnskap som beriker våre liv, og mens utøvere og opphavsmenn før var avhengige av et stort og dyrt apparat for å nå ut til folk, representerer teknologien en ny mulighet til å få spredt produkter raskt og nå ut til tusenvis av mennesker. Fildelingsteknologien utfordrer imidlertid rammene for eksisterende lovverk og reiser flere viktige problemstillinger, både knytta til kunstneres inntektsgrunnlag og grunnleggende rettsprinsipper knytta til personvern og overvåkning.

SU vil være den sterkeste forsvarer for at personvern og rettsikkerhet skal gjelde også på internett. Det er skremmende å se at fildelingsteknologien i flere land fører til at respekt for privatlivets fred og ivaretakelse av personvernet blir utfordret av storselskaper, lobbyorganiasjoner og deres politiske støttespillere. I Norge ser vi at Høyre følger etter de borgerlige regjeringene som har innført overvåkningslover i Sverige og Frankrike.

SU kan ikke akseptere noen form for statlig nettsensur. Internettleverandører må, på samme måte som post- og teleselskaper, ikke gis noen overvåkningsrolle ovenfor innholdet i dataene de formidler, utenom der det er begrunnet mistanke om grove kriminelle handlinger som følge av etterforskning og ikke generell overvåkning. SU forventer samtidig at politiet og påtalemyndigheten gjør jobben sin, så vel på internett som utenfor.

SU ser ikke på økt kontroll av privat fildeling som noen bærekraftig løsning. Privat fildeling er vanskelig å kontrollere uten overvåkning som truer personvernet, og omfattende kontroll vil neppe være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Den kommersielle bruken av åndsverk som radiospilling, bruk av musikk i reklamer eller filmer, avspilling på utesteder og i andre offentlige arenaer, er derimot åpen, offentlig, lettere å kontrollere og en viktigere inntektskilde for de fleste norske utøvere og opphavsmenn enn den private. SU mener derfor en naturlig følge av fildelingsteknologien på sikt vil være en lovliggjøring av privat deling innenfor rammene av åndsverksloven.

Denne tilpasningen er allerede i gang. Vi ser i dag at stadig flere utøvere og opphavsmenn velger å utgi sin musikk på åpne lisenser. Creative Commons er et eksempel på en lisens som er juridisk gjeldende i Norge og over 50 andre land allerede. Den gir utøvere og opphavsmenn større kontroll over verkene sine ved å gi dem muligheten til å velge hvilke rettigheter de vil beholde og hvilke friheter de vil gi verket. Felles for alle lisensene er at de gir en forhåndstillatelse til privat ikke-komersiell bruk, kopiering og deling av åndsverket. Opphavspersonene beholder kontroll over kommersiell bruk og remiksing slik at ingen andre kan tjene penger på deres åndsverk, mens den kulturelle allmenningen vokser. SU mener en slik utvikling i retning større bruk av frie lisenser vil gi utøvere og opphavsmenn mer ressurser til å skape og håndheve nye arenaer for komersiell bruk av musikken, og dermed være samfunnsøkonomisk smart.

En slik utvikling vil imidlertid innebære en innskrenking av det kommersielle rommet. Det tjener vanlige folk og konsumenter av musikk og kultur, men det vil også gi en del kunstnere et stort inntektstap. De som vil tape mest er de som i dag først og fremst lever av eksemplarsalg og har mindre tilgang til komersielle eller utøvende inntektskilder. I Norge gjelder dette et mindretall utøvere og opphavsmenn som allerede i dag er omfattet av ulike, om enn ofte utilstrekkelige, støtteordninger. SU mener det er et statlig ansvar å skape insentiver som gjør det lønnsomt for utøvere og opphavsmenn å frivillig legge åndsdverkene sine under åpne lisenser. Kompensasjons- og innkjøpsordningene bør tilføres mer midler og utvides for å nå flere. Samtidig vil SU kjempe for en større statlig pott for prodksjonsstøtte som ett viktig virkemiddel til å sikre penger til musikk- og kulturproduksjon i overgangen til nye inntjeningsmodeller for kulturlivet.

Den såkalla “krigen mot terror” har førd til og legitimert ei rekke åtak mot vanlege folk sitt personvern i heile den vestlege verda. SU krev ein slutt på denne krigen mot demokrati og ytringsfridom.

Særleg er Internett eit eigna område for dei som vil ha eit overvakingssamfunn. I Storbritannia kan politiet utan vidare ta seg inn i pcene til folk. Datalagringsdirektivet frå EU er skummelt nære oss, og ikkje minst har Sverige innføyrd ei overvakningslov som gjer dette direktivet til småtteri – den såkalla FRA-loven. Her opnar dei for at all datatrafikk inn og ut av Sverige blir overvakt. Dette rammar nordmenn i stor grad, da mykje av Noregs datatrafikk går via Sverige. Dermed er FRA-loven eit overgrep mot rettsvernet og personvernet også for nordmenn. I tillegg til dette går ein del av den «interne» norske trafikken via servere plassert i Sverige. Datatilsynet har konkludert med at «FRA-loven vil få konsekvenser for norske borgeres personvern».

Som om ikkje dette var nok, har EU innførd ei lov, IPRED, som delprivatiserar rettsvesenet og gir underhaldningsbransjen lov til å opptre som eit slags politi. Dette er særs negativt for rettsvernet til folk, og frontar ei utvikling som må stanses fortast muleg. No forhandlar EU, Japan og USA om ein ny avtale som går under namnet Anti-Counterfeiting Trade Agreement, ACTA, som ser ut til å bli ei større og verre utgåve av IPRED-lova.

Denne aukande overvakinga må ta slutt. Personvern er ikkje eit tomt tulleomgrep, det må tvert om styrkast og forsvarast med nebb og klør som ein av dei viktigaste grunnpilarane i eit fritt og demokratisk samfunn. Sosialistisk Ungdom krev i den samanhengen at regjeringa gjennomfører desse viktige tiltaka:

*Klart og tydeleg forteljer den svenske regjeringa at FRA-loven er forkasteleg.
*Legg ned veto mot datalagringsdirektivet om det skulle bli aktuelt og dermed nødvendig.
*Hentar dei fire «norske» basestasjonane i Sverige over til norsk jord, slik Finland allereie har gjort.
*Nettnøytralitet skal fortsetje å vera eit viktig prinsipp.
*Sikrer at det framleis berre skal vera politiet som skal kunne hente informasjon om kundar frå internettleverandørane, og at dette som i dag skal krevje ei rettsleg avgjerd.
*Gjer det klart at internettleverandørane ikkje har ansvar for kva kundane deira lastar ned.
*Held ein konsekvent og stø kurs med sterkt forsvar for personvernet og bort frå overvakingssamfunnet. Med fridom skal fridom forsvarast!

Fremskrittspartiets kulturpolitiske talsmann, Ulf Erik Knudsen, er ikke i tvil.
– Moral er problemet, sier han.

…

- Jeg mener ikke at myndigheter og politi skal drive klappjakt på uvitende 14- og 15-åringer, men det kan virke preventivt om det plutselig dukker politi opp på døren hjemme hos noen. Da får disse et forklaringsproblem overfor sine foreldre, som igjen har et ansvar for å opplyse sine barn om hva som er lovlig og ikke, sier Knudsen.

Heile saka, og les med det samme mitt innlegg om fildeling.

Og forresten har eg nett registrert meg på bloggurat.

Det byrjar å bli ein del sider på nettet eg er registrert no, merker eg. Og det er jo i grunn både positivt og negativt.

Altså eit kroneksempel på koss det ikkje skal gjerast.

Og det er veldig synd. Øyvind Solstad på NRKbeta har skrivi bra om korfor, og hans kollega Eirik Solheim har laga ein særs illustrerande teikneserie, som i grunn oppsummerar alle argumenta mine. For eg trur dei aller fleste som lastar ned ulovleg er som meg: vi vil ha tilgang til det vi søker enkelt, raskt, DRM-fritt, i den kvaliteten vi ønskjer og lovleg. Da trur eg dei aller fleste av oss godt kan og vil betale for det òg - sjølv om eg trur løysinga Simon skisserer er den beste.

For NRKbeta-doktrinen gjeld i aller høgste grad: The only way to control your content is to be the best provider of it. Det skulle eg verkeleg ønskje bransjen fekk med seg.

Den enorme framgangen Piratpartiet har hatt (dei fekk over 5000 nye medlemer etter dommen kom på fredag), vitner om at motstanden mot viljen i bransjen til å gjera alle sine potensielle kundar til fiendar er enorm. Og det kan eg godt forstå. Veldig godt, faktisk. Underhaldingsindustrien sitt med alle kort på handa, og dei klarer faktisk å søle det bort. Rettare sagt, det siste året har dei lovlege tilboda vorti betre. iTunes har fjerna DRM, og Spotify har kommi. Og nettopp Spotify er eit godt eksempel på det eg snakka om over: det har kommi eit lovleg tilbod som tilbyr streaming av mykje musikk, lovleg og gratis - og da brukar folk det. Sjølv om ein får lasta ned mykje av musikken Spotify har via bl.a. The Pirate Bay, veljer folk Spotify. Fordi det er enklare.

Dette burde folk verkeleg byrja å få med seg no.

Derimot ser vi stadig nye eksempel på folk som ikkje gjer det. Olemic Thommesen, muleg kulturminister for Høgre, går ut i Dagbladet og lover “tøffere tider for fildelerne”. Han viser dermed totalt manglande forståing for situasjonen, problema og utfordringane - pluss totalt manglande interesse for å finne løysingar. Sjå berre NRKbeta-doktrina. Løysinga er ikkje å lukke auga og grave seg ned. Løysinga er å komme med det beste tilbodet.

Tvert om maner Thommesen til eit overvakingssamfunn. Thommesens “viser til den svenske Ipred-loven”. Ipred er saman med den svenske FRA-loven og datalagringsdirektivet frå EU ein del av ein særs skummel ferd mot eit overvakingssamfunn der personvern har vorti eit framandord. Denne “løysinga” inneberer altså at ein skal saksøke alle som delar filer ulovleg.. Da har han ikkje skjønt mykje verken av korfor folk lastar ned eller kva slags fantastiske mulegheitar den nye delingsteknologien gir oss, og han viser ein vanvittig arroganse. Og nei, det er ikkje noko god løysing for kulturlivet heller å halda dei igjen i fortida. Det er for så vidt i god Høgre-stil, partiet som var mot blant anna allmenn stemmerett (først for menn og så for kvinner), pensjon, trygd og lånekassa, men det er ikkje desto mindre totalt idiotisk.

Og sjølv Høgre-bloggarareinige.

Vegen å gå er ikkje meir overvaking. Vegen å gå er meir fridom, meir personvern, mindre overvaking og eit betre tilbod!

(Forresten er det vel verdt å lesa Daniel Jackson sin Redd musikken frå eit par år tilbake.)

Og det fører jo til ein del interessante kampar, sia Arbeidarpartiet i mykje større grad enn noko anna norsk parti er politisk delt - mellom Stoltenberg-fløyen og AUF-fløyen. Grovt sett kan Støre, Stoltenberg, Torgeir Micaelsen og gjengen deira like godt melde seg inn i Venstre, og AUFerne i SV.

For mens Arbeidarpartiet under høgrevrien heilt sia byrjinga av søttitalet heilt har gløymd alt som heiter klasse, interesseforskjellar og arbeidarar. Dei har satt ein stadig sterkare kurs bort frå den stolte delen av historia si. Der dei tidlegare sto på for å byggje og deretter styrke velferdsstaten, har mannen utan eigenskapar og hans likesinna ført ein sterk kamp for meir privatisering (inga regjering har privatisert så mykje som Stoltenberg I), øydelegging av pensjonen, innføringa av eit tenestedirektiv som fører til sosial dumping, omgjering av sjukehusa til verksemder som skal tene pengar (!), og enda meir. I alle desse sakene har Ap vori heilt einige med Høgre!.

Det same Høgre som var hovudmotstandar gjennom Ap si storheitstid, har no vorti deira nærmaste samarbeidspartner i alle sakene om (nedbryting av) velferdsstaten. For mens Høgre konsekvent har vori mot ein skikkeleg pensjon, mot faglege rettar og for eit samfunn der kvaliteten på skole, sjukehus og så vidare avhengar av kor mykje pengar du har på konto, har jo Ap ei historie av litt betre art her. Men etter kvart som åra har gått, har Det kongelege norske pampemonopol flytta seg stadig nærmare Høgre her - Arbeidarpartiet har vorti enda eit av partia for overklassen..

Og det bør verkeleg vera flaut for venstresida i partiet, men først og fremst for fagrørsla - for LO, som sprøytar pengar inn i dette partiet som aktivt motarbeidar deira interesser. Ja, faktisk har Senterpartiet og iblant òg Krf (!) i mange saker dei siste åra plassert seg til venstre for Arbeidarpartiet. Da er det verkeleg på tide at lampane byrjar å lyse.

For sei meg, Arbeidarparti, er det ikkje litt flaut å vera liberalistar? Og ikkje berre det, er det ikkje flaut å vera liberalistar som skjular seg under sosialdemokratisk retorikk? For det er det slett ingen mangel på på landsmøte og i program.

Sei meg, Arbeidarparti, koss er det muleg å gløyme si historie så totalt?
Sei meg, Arbeidarparti, koss kan de så glatt akseptera å bli eit parti stadig meir for overklassen?
Sei meg, Arbeidarparti, er det ikkje på tide å skifte namn?

No er ikkje alt like svart som eg skisserar over, for det er jo ein god del motstand internt i partiet mot denne linja. For mens Martin Kolberg kjem med God dag, mann økseskaft og legg alle kreftar inn for å konstruera eit problem, for å leggje mest muleg til rette for å setje dagsorden til støtte for dei framandfiendtlege og bort frå alt som liknar på klasse, og Stoltenberg pleiar tett omgang med folk som Petter Stordalen og Kjell Inge Røkke, har ungdomspartiet AUF ein retorikk og ein vedtatt politikk som liknar klart meir på den SV har.

For AUF står fast på den sosialdemokratiske linja, og går mot alle Stoltenberg-fløyens hovudsaker. AUF-fløyen forsvarar etter beste evne arbeidaranes interesser, går mot dei marknadsliberalistiske, udemokratiske, krigshissande og kjipe EU og NATO, og frontar kampen mot oljeboring i nord - men berre til eit visst punkt. For når alt kjem til alt, stemmer AUF-arar i bystyre, kommunestyre og fylkesstyre landet over etter partipisken. Dei stør ein politikk dei eigentleg er mot, dei stemmer ned saker dei sjølv har vedtatt som viktige for dei, og dei er regelrett feige. Det held ikkje med fine ord og flotte vedtak, de må faktisk stå på krava!

Så det blir spennande å følgje partiet sitt landsmøte. Eg håpar Det kongelege norske arbeidarparti kan slutte å leike Venstre, og heller løfte fram igjen den sosialdemokratiske arva. For klasseskilje og klasseinteresser er like reelle som nokon gong, og dei er så mykje viktigare for folk sin kvardag enn “radikal islam” og hijab til saman.

Så derfor, lykke til med landsmøtet, AUF og resten av Ap-venstrefløya. Måtte de vinne kampen for demokratisk styring av sjukehusa, mot oljeboring i nord og for eit meir sosialdemokratisk Arbeidarparti.

Etter eit par dagar eg stort sett har tilbrakt i sofaen har eg innsett at det faktisk ikkje er så mykje eg treng å gjere. Det er godt. Eg skal ordne eit 2.- eller 3.utkast på romanprosjektet mitt så eg kan skrive det ut når eg byrjar på skolen igjen, skrive litt på noko anna småtteri, sånt som dette for eksempel, feire våren med venar, blomster og blåbærpai, gjere yoga, glo litt meiningslaust i taket berre fordi eg kan, planlegge litt NU-greier, og ikkje minst kose meg masse med bøker og musikk.

I dag er det Kent som vandrar ut or høgtalarane, kanelsnurrar som vankar frå kjøkkenkanten og i bokstabelen ligg det fem bøker. Eg har byrja på alle saman tidlegare, så nær som den eine som eg byrja på først i går, så eg greidde ikkje å velje ut berre ei. Det er jo fint med litt variasjon uansett. Strengt tatt er det berre fire bøker, men den eine har eg i to utgåver, ei på fransk og ei på norsk (nynorsk^^), fordi eg treng den norske utgåva som støtte på fransklæringseventyret. Det er veldig fine bøker, så eg ligg her og kosar meg glugg i hel i sofaen. Til den som er nysgjerrig, inneheld bokstabelen desse bøkene:

”Ensemble, c’est tout” av Anna Gavalda
Den norske utgåva: ”Saman er ein mindre aleine”
”Mig äger ingen” av Åsa Linderborg
”Life of Pi” av Yann Martel
“La meg synge deg stille sanger” av Linda Olsson

Mitt tips til ferien: Prøv å gjer inkje. Det er forbausande godt frå tid til anna det òg.

våren.

Eg vil rose han hemningslaust, takke, bukkenikkeneie, rope, gråte, applaudere vilt med bjørnelabbane:

Rett og slett vise åtgaum så det ljomar fjellimellom.

For kva skulle eg gjort utan våren? Krepert? Gått på ein vegg eller fem? Gravi meg ned i ei snøhule til hjartet mitt vart is og knustes idet leitemannskapet frå Raudekrossen stakk leitestakane sine ned i snøen for å finne meg. Kanskje eg hadde stivna midt i ein pandaballerinapiruett i eit krampaktig forsøk på å skape litt lys, litt varme, litt liv…

Så i dag vil eg gjerne få heidre tørre vegar og sol og varme og blomar og lette tøyskor.

Værsågod, våren, dette er til deg: Mi gjere-liste:

• Hengje opp farga gardiner.
• Koke suppe på lavendel og opne dører og vindaug på vidt gap.
• Kviskre små, søte ord på esperanto.

Så kan alle lukte, høyre, sjå min hyllest til våren – farga gardiner, lavendel til folket.
Søte små ord og tankar til verda. Som takk for at ho gir meg vår frå tid til anna.

Dagens soleklare gladnyheit. No er ei av dei store feministiske kampsakene krona med siger!

Forresten: abre har eit glitrande innlegg om religiøse (privat)skolar i dag.

Oppropsteksten:

Vi vil ha esperanto som emne på NTNU!

Esperanto er eit språk som verkeleg høyrer heime på eit teknisk-naturvitskapleg universitet som samtidig har språklinjer.

Esperanto er eit nøytralt språk som kanskje særleg nyttast blant akademikarar. Det er enkelt å lære seg, og er følgjeleg eit språk ein faktisk kan rimeleg godt etter berre to intro-fag (det som på NTNU heiter 0501- og 0502-fag).

Dessutan er esperanto utmerka når det gjeld å lære språk. Folk som har hatt eitt år esperanto og tre år fransk kan fransk betre enn dei som har hatt berre fransk i fem år. Sånn kan faget vera eit sjakktrekk for alle som går språklinjer å ta tidleg i studiet…

Det er dessutan det mest egna språket for alle som driv med datalingvistikk, og eit ypperleg perspektivemne for alle gløshaugarar som slit litt med å finne noko som freistar.

Vi er overtydde om at NTNU utan store problem kan fylle ein klasse om dei sett opp esperanto som emne. Gi oss sjansen!

Så er det for dei fleste av oss klart lettast å engasjera oss i eit tema vi har stor interesse for - jo større interesse, jo større er sjansen for engasjement. Samtidig, skal ein først engasjera seg i eit tema bør ein gjera det skikkeleg for at det skal monne noko - som fører til ei naturleg avgrensing av kor mange tema/saker ein kan fokusera på.

Dessutan er det sånn at folk med felles bakgrunn, livsstil, smak med meir (altså habitus) ofte engasjerar seg i mykje det samme, pluss at, det er berre å sjå det i auga, vi er langt frå så mange verken i kvinnerørsla, sosialismerørsla eller dei andre gode rørslene som vi burde ha vori. For all del, du skal ikkje kimse av oss, og vi får gjort mykje fornuftig, men vi kunne gjort mykje meir og satt fokus på fleire av dei viktige sakene om vi var dobbelt så mange.

Synes du det er ei sak som får for lite fokus? Finn ein eller annan som er einig med deg, og sett fokuset der sjølv!. Drar du i gang ein underskriftskampanje, skriv ei fråsegn, skipar til eit informasjonsmøte eller ein demonstrasjon, så stillar eg opp såframt eg kan - og det gjer mange med meg òg! (Ja, eg har vori der og gjort det sjølv. SUs IT-politikk er eit direkte resultat av mitt og Simons engasjement.)

For det er trass alt ei grense for kor mykje kvar av oss kan jobbe i rørsla - og vel så viktig, det er ei grense for kor mykje kvar og ein av oss bør jobbe. Det er meir bruk for ein i 80% over eit år enn 100% i tre veker. Ergo kan ikkje alle av oss uansett fronte alle dei viktige kampane.

Det samme gjeld sjølvsagt meg òg. Men du verda, kor glad eg er for at andre tar dei mange andre viktige kampane!

I følge Qureshi er vi alle påvirket av krigen mot terror, ikke bare muslimene som har betalt den høyeste prisen. Vi ser at europeerne har blitt indoktrinert til å tro at disse krigene har handlet om «vår levemåte», overlevelsen av «vår sivilisasjon» og for å forsvare demokratiet og ytringsfriheten, selv om krigene i realiteten er et angrep på de samme verdiene.

Heia Frontlinjer.

Kringsatt av fiender,
Gå inn i din tid
Under en blodig storm-
Vi deg til strid
Kanskje du spør i angst
Udekket, åpen:
Hva skal jeg kjempe med
Hva er mitt våpen?

Songen som etter kvart har vorti ein del av konfirmasjons-syttande mai-osv-songrekka blant dei fleste nordmenn, Til ungdommen. Teksten er skrivi av den radikale diktar Nordahl Grieg, som ga sitt liv i kampen mot nazismen. Diktet er skrivi i 1936, under opprustnings-tida på kontinentet.

Diktet/songen fortener dog mykje meir enn den typiske folkevise-statusen. Ikkje at det er noko gale i den, men Til ungdommen er så mykje meir enn som så.

Her er ditt vern mot vold
Her er ditt sverd:
Troen på livet vårt
Menneskets verd.
For all vår fremtids skyld
Søk det og dyrk det,
Dø om du må- men:
øk det og styrk det.

“Her er ditt sverd: Troen på livet vårt” og “Dø om du må- men: øk det og styrk det”. Det er ikkje snaut det her. Med andre ord: kjemp for det du trur på, til dauden om nødvendig, og hald for all del kampen fredeleg.

Stilt går granatenes
glidende bånd.
Stans deres drift mot død
Stans dem med ånd
Krig er forakt for liv
Fred er å skape
Kast dine krefter inn,
Døden skal tape.

Høyrar du, Jens? Jonas? Resten av dykk, de som sendar Noreg i krig i Afghanistan. Krig er forakt for liv, fred er å skape.

Edelt er mennesket
Jorden er rik
Finnes her nød og sult,
Skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
Skal urett falle
Solskinn og brød og ånd
Eies av alle.

Nøkkelverset i diktet. Finnes her nød og sult, skyldes det svik. All urettvis fordeling, alle klasseskilje. Jorda er rik nok for oss alle, det er svik som det er i dag. Så kom ikkje her!

Da synker våpnene maktesløst ned.
Skaper vi menneskeverd,
skaper vi fred.
Den som med høyre arm,
Bærer en byrde
Dyr og umistelig
Kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra søster til bror:
vi vil bli gode mot
menneskenes jord.
Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen
Som om vi bar et barn
Varsomt på armen.

*mumle,mumle*klimakrise*mumle,mumle*. Vi vil bli gode mot menneskenes jord.

Eksempla på sære val av kampsaker er mange. Likevel synest eg Frp er høgt oppe på lista her òg:

- I henhold til partiets vedtekter og vedtak på landsstyremøtet, er det to områder hvor det ikke er rom for et annet syn. Det dreier seg om et standpunkt mot bompengefinansiering og mot eiendomsskatt, sier gruppeleder Ståle Busch i Namsos Frp til Namdalsavisa.

Roald Korssjøen vart ekskludert frå Frp fordi han stemte for bompengar. Fantastisk.

Av fleire grunnar, dei to viktigaste er at det funkar og at kvotering skjer for fullt allereie, berre uformelt.

Det funkar. Ingen av kvoteringsmotstandarane har hittil vori i nærleiken av å komme opp med noko som funkar like bra. Ikkje i det heile tatt. Eit eksempel: etter at loven om 40% kvinner i ASA-styra vart innføyrd i 2006, steig talet på kvinner i desse frå 17,8% i 2005, til 21% i 2006 og no til over 40%. Det var ramaskrik og høglytt klaging frå menn da Bondevik II-regjeringa vedtok dette kravet (kred til dei!), men kritikken stilna fort, og i dag er det få som hevar hovudet og klagar over at det er inkompetente kvinner i styra. Kan det vera at gutteklubben tok feil igjen?

Og dette tar meg over til mitt andre hovudpoeng: at det gjekk så greitt å finne kompetente kvinner, tydar vel på at det ikkje er mangel på kvinner som er like gode som menn? Korfor er det da så absurd skeivt med mindre dei som tilsett blir tvinga til å tilsette folk av begge kjønn?

Vel, la meg sitera kva Mina sa om saka for ei stund sidan:

Kvotering er forskjellsbehandling, man skal ansette den som er best egna, uavhengig av kjønn. I og for seg høres jo det logisk ut. Men hvordan forklarer de da at det er så mange flere mannlige toppledere enn kvinnelige? Hvis det er de med best kvalifikasjoner som velges, hvorfor er det da en så skeiv fordeling mellom kjønnene? Igjen sier man indirekte at kvinner egentlig er dårligere skikka. Det er den beste som ansettes, og det er stort sett en mann. Eller kanskje skjer dette fordi menn allerede automatisk kvoterer inn andre menn? Fordi det tradisjonelt sett er menn som har vært ledere? Fordi mange enda ikke har vendt seg til tanken om at kvinner ikke bare kan være sykepleiere, men også sjukehusdirektører?

Tanken om at menn skal styre og kvinner ikkje, eller generelt tanken om at menn skal ha mest makt, er godt innsyra i det mannsstyrte og -dominerte samfunnet vi lever i i dag. Kan det vera derfor vi kviar oss for at kvinner skal vera med og styre på lik linje?

Men det var kvotering til styrar. Alt det over gjeld i like stor grad om leiarstillingar, forresten.

Kva med “kvotering” til forskjellige studium, da?

Alle er vel i dag einige om at alle skal ha lik rett til utdanning, iallfall seier dei det. Høgresidas vilje til at utdanning skal koste pengar og vera privat, er eit klart brot med dette, men det kan vi la ligge akkurat no. Det samme med deira ønske om å halda på kjønnsrollene. Iallfall er ein samde om at begge kjønn skal ha den samme mulegheita til å komme inn på alle studium. Og det er jo fint.

Og her er vi på det klassiske høgre-venstre-skiljet, eller “Venstre-problemet”, som eg ofte kallar det: den blinde trua på at like lovfesta mulegheitar er det samme som like reelle mulegheitar. Den blinde trua på at folk ikkje har forskjellig utgangspunkt. Den blinde trua på at det ikkje finst noko som heiter “press” eller “kjønnsroller”.

For det er ikkje sånn at det er like lett for ei jente å søke eit datastudium som det er for meg som gut. Det er temmeleg openbart, det held å sjå på tala for det. I 2006 var 10,5% av førsteåringane på datateknikk (mitt studium) jenter, i 2008 3,6%. På det meste var det nesten ein fjerdedel jenter på studiumet…

Så det er for drøyt å seie at alle har like mulegheitar til å komme inn på alle studium. Derfor synest eg det er heilt greitt å gi ekstrapoeng til jenter som vil søke på typiske guttelinjer. Rett og slett for å vege opp. (På samme måte er eg prinsipielt for motsett veg òg, men det problemet kan eg ikkje sjå at er noko like stort…)

Forresten, kor typisk er det ikkje at majoriteten ein plass klagar over “minoriteten som får ekstra fordelar”?

Når eg blir stor er det meir rettferd i verda, da flirar folk av at det faktisk var sånn som no, før i tida. Da er nokre av merka og buttonane eller skjerfa våre utdaterte, og vi kan ha dei i ei kiste på loftet, og når ungane mine finn dei, kan eg seie at ”Dei merka gjekk vi med på veskene og kleda våre, det skjerfet hadde eg og mor mi før meg. Det var for å vise solidaritet med folk som var undertrykte, og det var for å synleggjere haldningane våre, for å signalisere kor vi sto i kampen. Og det hjalp. Du forstår det, venen min, at då eg var ung, så var verda sånn på villspor, og det var ikkje alle som forsto alvoret, eller i det heile tatt kor vi burde vere på veg. Men vi kjempa, og vi vann.”.

Og når barnebarna mine finn den skattekista, er det så lengje sidan at eg kan tillate meg å vri litt på sanninga for å gjere eventyret betre, og for å gje dei den rette anden til å kjempe for si tid og sine problem. For det kjem jo framleis til å vere problem, men nokre av dei er løyste når eg blir stor, for det er mogleg. Eg har trua på dykk, alle dykk som er der ute og kjempar. Ikkje gje opp. For hugs at når de blir store, så har det hjulpi. Det er ei tid for håp, ei tid for kamp og ei tid for å vere stolte. Gje ho rom til å kome.

Hovudbodskapen hennar handlar om lege Mads Gilbert, som saman med Erik Fosse har vori på Palestina og jobba og gjort ein kjempejobb på eit sjukehus i Gaza. Overskrifta i saka er “- Mads Gilbert støtter terror”, og det verker som om ho i hovudsak byggjer denne argumentasjonen på utsegner Gilbert hadde etter terrorangrepa mot USA 11. september 2001.

Ja vel. Støtte til terrorangrep, angrep på uskuldige sivile er det jo all grunn til å vera skeptisk til, og vanskeleg å støtte. Derimot refererar VG etter dette kva som faktisk sto i den aktuelle Dagblad-artikkelen:

- Angrepet på New York kom ikke overraskende, etter den politikk Vesten har ført de siste tiårene. Jeg er opprørt over terrorangrepet, men jeg er minst like opprørt over de lidelsene som USA har skapt. Det er i en slik sammenheng 5000 døde mennesker må sees. Hvis USAs regjering har en legitim rett til å bombe og drepe sivile i Irak, har også de undertrykte en moralsk rett til å angripe USA med de våpen de måtte skape. Døde sivile er det samme enten det er amerikanere, palestinere eller irakere, sier overlege og professor Mads Gilbert.

- Støtter du et terrorangrep på USA?

Altså: for den som synest
- Terror er et dårlig våpen, men svaret er ja, innenfor den konteksten jeg har nevnt, sier Gilbert.

Men vent no litt. Kva er det eigentleg Gilbert seier her? Eg kan gjenta det han seier: Hvis USAs regjering har en legitim rett til å bombe og drepe sivile i Irak, har også de undertrykte en moralsk rett til å angripe USA med de våpen de måtte skape. Døde sivile er det samme enten det er amerikanere, palestinere eller irakere.

Kva tydar så dette? Jo, han seier at alle sivile liv er like mykje verdt, og at viss amerikanarane har rett til å drepe sivile irakarar, har òg irakarar (og andre) lov til å drepe sivile amerikanarar.

Er dette å støtte terror?

Forresten er det særs fascinerande at ho går til angrep på Gilbert for at hans skildringar er dei einaste som kjem ut frå Gaza. Det kan då verkeleg ikkje vera Gilbert sin feil at Israel nektar å sleppe inn internasjonale journalistar til Gaza. Som Norsk Journalistlag skriv: “Norsk Journalistag krever at Israel straks åpner for at utenlandske journalister får reise til Gaza for å drive fri journalistikk”. Legg skulda der ho høyrer heime!

Apropos journalistar, at Jensen utan vidare får seie at Gilbert støttar Hamas, er svak journalistikk. Her ville ein kritisk journalist ha spurt kva slags grunnlag ho har for å seie dette - på den annen side klarar journalisten å skrive “[...] gikk Mads Gilbert i Dagbladet med klar støtte til tidenes mest kjente terrorangrep”…

Og av ein eller annan grunn ser folk på denne mannen som truverdig og dyktig på eit heilt anna nivå enn andre healarar. Kanskje det er fordi han ser gamal og triveleg ut, eller fordi han ikkje vil erklæra seg som healer sjølv.

Menneska har så lengje eg veit støtta seg til medisinmenn, sjamanar, trollmenn og andre liknande typar, som vi med eit fellesomgrep kan kalla healarar. Slike typar har folk stort sett lita tiltru til i dag, og dei er som oftast sett saman med spådamer og sextelefonar på reklamesidene i Dagbladet. Eg ser ingenting som skil “Snåsakailln” frå ein tilfeldig annan healer.

Derimot skal ein ikkje skriva bort all “alternativ medisin” fordi ein ikkje trur på overnaturlege ting som svevar rundt, englar og det som verre er. Nei, for eksempel akupunktur har lenge vori populært hos healarar. Etter kvart har ein funni og dokumentert dei medisinske resultata av det, og det er no på full fart inn i norske sykehus og blant fysioterapeutar.

Slik er det med all alternativ behandling. Viss det tilsynelatande funkar, testar ein det, forskar litt på det, og om det funkar, gjer ein det til ein del av det rådande paradigmet. Det vil seie, om den alternative behandlingsteknikken funkar betre eller utfyllande til den som allereie er akseptert på området, tar selvfølgelig dei kompetente, utdanna folka innan medisin, som legar og sjukepleiarar, dei i bruk.

Dersom den alternative metoden ikkje er betre eller tilførar noko til den som allereie er der, er det da heller ingen vits i han, og da kan vi like godt halde oss til det som funkar. Samtidig kan vi heller ikkje sjå bort frå at forskjellige metodar fungerar på forskjellige folk. Men dette er nok òg fagfolka klare over.

Det er på den andre sida mange som har vorti behandla av forskjellige typar healarar opp gjennom tida, og som har kjent seg mykje betre etterpå. Eg vil tru at veldig mykje av dette er takka vera placeboeffekten - altså folk blir behandla, trur på at det verker, og så verker det fordi dei trur det gjer det. Elles har nok ein del komi over metodar som legevitskapen på den tida enno ikkje hadde tatt i bruk - det er klart, når ein prøvar og prøvar, så vil ein jo sannsynlegvis etter kvart finne noko som funkar. Dette er det da muleg ein del av dagens healarar òg har gjort. I så fall kan eg ikkje sjå korfor ein ikkje skal, som eg nemnde over, teste desse “nye” teknikkane skikkeleg og eventuelt gjera dei standard.

Det vil sjølvsagt kunne gå utover deira eigne jobbar. På den andre sida vil ein healar som brukar dokumentert fungerande metodar få klart meir anerkjenning både blant meir eller mindre vanlege folk (som meg), og ikkje minst i farmasiverda. Ei sånn oppdaging vil jo vera eit medisinsk framskritt antakeleg av ganske stor art, og eg ser ikkje bort frå at det i så fall kan vanke både godt betalte og attraktive jobbar, prisar, pengar og pr med sånne dokumenterte oppdagingar.

Sjølv er eg agnostikar. Eg veit ikkje om det finst noko overnaturleg, det vera seg Gud eller folk som tilfeldigvis har fått gudeliknande evner. Uansett er det dei som trur som har ansvaret for å prova, ikkje vi som ikkje er like med å mot-prova det. På same måte som at viss eg hevdar det finst flygande grønne grisar, har ikkje du nokon sjanse i det heile tatt til å prova at eg tar feil. Det er mitt ansvar å iallfall sannsynleggjera, om ikkje prova, at eg har rett.

Det same gjeld for alle med “varme hender” eller tilsvarande. Gi meg resultat som provar at de har overnaturlege evnar, og eg skal bli fornøyd, imponert, glad og like truande som dykk. Men, som Lasse Marøen skriv:

En skikkelig utført test av Snåsamannens såkalte evner vil kunne ha ett av to utfall:

1. Han har overnaturlige evner
2. Han har ikke overnaturlige evner

Ved utfall nr 1 får vi fastslått det første tilfellet av overnaturlige evner som noen sinne har blitt dokumentert. Alt vi vet om virkeligheten vår må revurderes. Legevitenskapen revolusjoneres. Alle lærebøker i naturvitenskapelige fag må skrives om. Nobelpriser deles ut. James Randi står klar med en million dollar som kan doneres til en hvilken som helst veldedig organisasjon. Menneskeheten får et fremskritt innen vår kunnskap om virkeligheten som mangler sidestykke i moderne tid.

Ved utfall nr 2 får vi avslørt den snille Snåsamannen som en helt vanlig mann som lever godt på placeboeffekten.

Altså, som Lasse skriv: “Inntil han velger å la seg teste velger jeg imidlertid å forutsette at han er en svindler. Han må gjerne motbevise dette - men bevisbyrden ligger hos han.”

Dei aller, aller fleste på palestinsk side har for lengst akseptert at Israel vart danna, og anerkjenner eksistensen til staten Israel, på trass av at dette landet vart plassert der det allereie budde mange folk, og som førte til at 750 000 palestinarar måtte flykte frå sine heimar. Desse har framleis ikkje fått kome tilbake.

Derimot har kvar ein jøde rett til å “vende heim til Israel”. Dei fordrivne palestinarane, derimot, som budde i landet, har ingen som helst slik rett. Mange av desse har budd i flyktningleirar i Libanon heilt sidan då, etterfølgjarane deira har aldri budd nokon eigen plass.

“Det går ikke an å bombe et folk til stillhet”, sa statssekretær i Utanriksdepartementet, Raymond Johansen, i dagens Redaksjon 1. Det har han heilt rett i. Det skreiv eg meir om i Afghanistan-artikkelen min.

Derimot er det eitt perspektiv som er særs viktig, og som det av alle er ein Høgre-mann som frontar: maktperspektivet. Okkupant - okkupert. Alle som ropar på at “begge parter må besinne seg”, og tilsvarande, må få opp auga for det her. Israel er den tredje største militærmakta i verda (rekna ut frå denne), medan Hamas er ein paramilitær og politisk organisasjon som brukar heimelaga rakettar som ikkje akkurat er dei mest effektive. Skal ein trekkje ein parallell her, er det NATO-Taliban som slår meg, eller USA-FNL i Vietnam. Sånn reint kampmessig, altså. Ein gerilja med stor folkeleg støtte mot ei mektig okkupantmakt som går til krig fordi dei ikkje respekterer retten eit land har til å velje si eiga regjering - paradoksalt nok kallar dei det “krig for demokrati”.

For kvar demokrat er dette ei uhaldbar haldning. Eg er òg med i gjengen som ikkje likar korkje Hamas’ politiske mål eller verkemiddel, men samstundes anerkjenner eg at folk har lov til å velje andre parti enn dei eg likar. Det som derimot er litt interessant, er å sjå på korfor eit så ekstremt parti får så stor støtte blant folk. Det er særs liten tvil om at hovudgrunnen til at Hamas står så sterkt, er at dei står for og ikkje minst framstår som ein klar og tydeleg protest mot okkupasjonsmakta Israel. Og i den situasjonen palestinarar er og har vori i lenge, med eit Israel som stadig grabbar til seg meir og meir av Vestbreidda, og sultar ut og sørgar for at Gaza ikkje får forsyningar i det heile – i tillegg til at dei tar frå mange, mange palestinarar livsgrunnlaget deira – blant anna. Lista av overgrep er lang.

Då er det lett å forstå at palestinarar legg andre politiske skiljelinjer til sides og konsentrerar seg bortimot fullt og heilt om kampen mot okkupasjonsmakta. Som vi nordmenn sjølv gjorde for nokreogseksti år sidan, som bortimot alle okkuperte folk gjer. Ingenting samlar folk som ein ytre fiende. Det er i lys av dette det ein må sjå den sterke stillinga Hamas har i Palestina i dag, og det er i okkupant-okkupert-perspektivet ein må sjå situasjonen i Palestina.

Både eg og tidlegare fylkesleiar i STSU, Tine, skreiv om Palestina i Barrikade, avisa vi laga i fjor. Det er jo meir aktuelt enn nokon gong. Verdt å lesa, om eg må seie det sjølv.

Og forresten, ein ting eg vil at alle skal ha klinkande klart for seg, og eg siterar Morten Drægni: «Israel på sin side påstår at de var nødt til å angripe siden Hamas brøt våpenhvilen. Dette er helt feil. Faktum er at i løpet av den seks måneder lange våpenhvilen så har Israel brutt avtalen 193 ganger. Det har ført til 22 døde, 62 skadde og 38 kidnappede mennesker.»

Dessutan bør alle titte innom hos Ronny Kjelsberg og lesa hans fabelaktige Palestina-oppsummering.

Når eg blir stor, skal eg bake rosinbollar med ungane mine og vere ho irriterande mora som faktisk bryr seg når ting er feil og urettferdig, og som seier ifrå heilt til alt blir rett og rettferdig att. Eg skal ha svart katt og syngje høgt sjølv om eg ikkje står i dusjen og ikkje er aleine heime. Huset mitt skal vere litt rotete, akkurat så mykje at det ikkje gjer noko. Også må det vere mange mange puter der. Eg skal ha tregolv som er måla i fine farger, også skal eg kunne sitje på dei og skrive bok.

I eit tre i hagen skal eg hengje telys i små glas, pynte meg midt i veka, men vere anonym på festar. Eg skal bli ei sånn ei som opnar døra midt på natta viss nokon ringjer på og treng nokon å prate med, ei sånn dame med bustete hår som plukkar haustlauv og spelar teater med seg sjølv. Ei sånn som lagar fingerdukker og sminkar meg som pantomimedame på søndagsmorgonar. Nokre gongar skal eg leite etter firkløver.

Eg skal ha eit eviggåande prosjekt om å få fleire bøker i bokhyllene mine enn det er stjerner på himmelen, og eg skal ha prøvd å telje dei. Eg skal fingermåle og gjere yoga i graset om sommaren. Bamsen min skal ikkje trenge å bu i ei pappeske på loftet, sjølv om eg har blitt vaksen. Eg skal hardnakka halde fast på prinsippa mine, sjølv om dei som hadde dei fordi dei trudde dei vart kulare av det då kanskje har voksi frå dei. Eg skal vere naiv nok til å tru på at ting ordnar seg. Når eg blir stor, skal eg bli ei sånn ei.

Med nokre års mellomrom står det store miljøkampar der mykje står på spel, og miljørørsla legg heile si samla tyngde inn, ofte med «det norske oljeeventyret» som hovudmotstandar. Gasskraftverk på Skogn og Mongstad er dei nyaste eksempla, Alta-/Kautokeino-kampen for rundt tredve år sidan er kanskje kroneksempelet på saker der miljørørsla vann fram – heldigvis. Som Rotmo-fan og sånt, er eg veldig glad for det som no er Øvre Forra naturreservat.

Kampane har ofte vori steile mellom miljørørsla på den eine sida og kraftindustrien i forskjellige formar på den andre. No skjer det igjen: italienske ENI har funni olje i Goliatfeltet, som ligg i Barentshavet. Barentshavet har hittil vori skjerma for all oljeutvinning, av fleire årsaker. No ønskjer oljeindustrien å ta oljeutvinninga til eit nytt og hittil verna område, og det er det sjølvsagt mykje pengar i for dei. Og at det sjølvsagt er det einaste som tel, er jo ikkje noko sjokk.

Mange har tatt opp kampen mot utbygginga. Sånn eg ser det, er det Natur og ungdom som har stått i første rekkje. Det er fleire gode argument for å «stoppe Goliat», mellom anna at «Havområdene utenfor Finnmarkskysten er et av verdens rikeste og mest verdifulle», som NU skriv det. Samtidig veit vi at værforhalda der oppe er temmeleg heftige, noko som gjer at tradisjonell «utsleppssikring», om eg skal kalle det det, funkar dårleg. Kombinasjonen av dette gir ein lite artig situasjon.

Men det eg vil halda fram som det viktigaste og beste argumentet, er at det å opna for eit nytt oljefelt, openbart er å opna for meir oljeboring. Som igjen er fortsett, og styrka, satsing på den fossile, ikkje-fornybare, sterkt forureinande energikjelda olje. Det er på høg tid at vi i staden går den andre vegen. Byggje ned sterkt avgrensa levetid-oljenasjonen Noreg, til fordel for den fornybare energinasjonen Noreg.

Men det vil innebere nokre ting. Først og fremst vil vi måtte satsa på fornybare energikjelder, som vi har eit godt grunnlag for. Det er vanvittig kor mykje energi vi kan henta frå havvindmøller utanfor kysten, for å ta det mest openbare. Her er det eigentleg berre å køyre på – forske, byggja ut, starta. Sjølvsagt kostar det pengar å koma i gong med, men dei pengane kan vi jo berre ta frå det vi allereie brukar på olje-forsking og utbygging. Det handlar om omprioritering og vilje.

Det handlar (dessverre) òg om press og makt. Det er ingen tvil om at oljeindustrien er stor, tung, mektig og rik, og kan, som han har lang tradisjon for, leggje sterkt press på regjering og storting. Det tydar at vi treng eit desto sterkare press frå alle andre som synest miljø er viktigare enn oljeprofitt. Vi må atter vise at pengemakt pokker ikkje skal telje meir enn folkemakt!

Skjønt, synet om at Noreg må bort frå oljeavhengnaden vi er langt inne i no, bør vera både openbert og i grunn treffe breitt. Som eg allereie har nemnd fleire gongar, er olje ei fossil, ikkje-fornybar energikjelde. Dermed kan vi uansett ikkje leve på olje i noko æve, og det bør sjølv dei som «ikkje trur på» klimakrisa innsjå og kunne vera samde med. Ergo burde det at Noreg må koma seg ut av oljealderen vera ein ganske apolitisk sak…

Men for oss som ikkje er olje-religiøse, er det etter kvart stadig meir som tydar på at vi held på og køyrar jorda ad dundas. Estimata blir stadig verre, og dei aller fleste forskarar og andre med peiling blir sikrare og sikrare på at klimaendringane faktisk skjer, og at dei i stor grad skjer på grunn av menneskeleg påverknad. Mark Lynas har i boka Seks grader synleggjort kva som kjem til å sjå etter kvart som temperaturen aukar grad for grad, og det er lite koselege konsekvensar. Dessverre er det i den retninga det går i dag og kjem til å fortsetje å gå, med mindre vi gjer noko drastisk. Klimapanelet til Dei sameinte nasjonane kom fram til at

«At det skjer en oppvarming av klimasystemet er hevet over tvil.
Hoveddelen av den observerte økningen i verdens gjennomsnittstemperatur siden midten av 19-hundretallet skyldes svært sannsynlig den observerte økning av menneskeskapte drivhusgasser.
Høyere temperaturer og stigning i havnivå vil fortsette i århundrer, uavhengig av hvor mye menneskene reduserer sine utslipp.
Sannsynligheten for at denne oppvarmingen skyldes naturlige klimaprosesser alene er mindre enn 5%.
Verdens temperatur vil stige med et sted mellom 1,1 og 2,9°C for det mest optimistiske utviklingsløp, og mellom 2,4 og 6,4°C for det mest pessimistiske utviklingsløp for dette århundret»

Så det er ikkje lenger kun venstresida som har fått auga opne for kor mykje menneskja øydelegg jorda, heldigvis. Kor mykje vilje det er til å gjera noko med det er derimot litt varierande, og mange av dei forsøka som er, blir fort veldig hyklerske, dobbeltmoralske og lite fungerande. Ta for eksempel EU, som har vedteki at dei skal gjera noko så radikalt som å kutta med minst 20% innan 2020, som av blant anna NRK radio blir framhaldi som eit stort steg og det eine med det andre. Det som gjer det heile ironisk, er at EU som heilskap er bygd på frihandel og har eit kvotehandelssystem som er totalt dysfunksjonelt. Pluss at eg er skeptisk til at dei, sjølv om dei har «forplikta» seg til dette kuttet, klarar og kjem til å overhalda det, og så synest eg no eigentleg ikkje det er så mykje at det gjer noko heller. Det må kuttast meir enn som så. Nokre har nemnd 80% innan 2050 for Noreg, det synest eg kan vera eit fint mål for alle land som har spydd ut CO2, NOx og anna søppel i mange år.

For at det er vi i det rike «Vesten» som står og har stått for store brorpartar av desse utsleppa, kjem vel heller ikkje som noko sjokk på nokon. Dermed er det vi som i størst grad har ansvaret for å rette opp alt igjen, og vi som bør stå i første rekke for det. Eg nemnde 80% over her, det herskar iallfall rimeleg brei semje om at det må kuttast minst 50% innan 2050. Klimapanelet anslår at 60-80% av reduksjonane kan kome frå «energiforsyning og -bruk og industriprosesser», medan resten må vi klare å rett og slett kutte. Det bør vi klare. Det trur eg folk heilt greitt kunne og ville klard, om dei hadde fått ein skikkeleg mulegheit.

Den mulegheita trur eg ikkje dei, for ikkje å seie vi, har i dag. Dei aller fleste landa i verda, og alle utsleppsverstingane, er kapitalistiske samfunn. Eit kapitalistisk samfunn er av fleire grunnar lite miljøvennleg. Det er lite demokratisk, så folk har generelt liten medverknad. Så om folk ønskjer å gjera dei drastiske endringane, eller for den saks skuld endringar i det heile tatt, er det opp til den politiske eliten å gjera dette. Og faren er, som eg allereie har nemnd, stor for at dei legg meir vekt på pengemakt enn folkemakt. Så då står vi der, då.

Dessutan er det ofte ein sterk korrelasjon mellom kapitalisme og frihandel, fri flyt generelt. Alt skal produserast der dét er billegast, fraktast dit det er billegast å pakka det, og så dit det er dyrast å selje det. Slik førar kapitalismen til unødvendig mykje transport og dermed unødvendige klimautslepp.

Men viktigare, kapitalismen føresett auka vekst. Alltid vekst, størst muleg økonomisk vekst, uavhengig av alt anna. Det som tel er økonomisk vekst. Vi ser at dette kjem i strid med det eg nemnde over, at vi må kutte. Her er kapitalismen spelt fallitt allereie i utgangspunktet. Om ein kapitalist derimot freistar å ikkje maksimera profitten, men ta anna omsyn, for eksempel vil han ikkje forureina noko særleg, vil han stadig sakke akterut til konkurrenten som er meir brutal. Etter kvart vil då vår snille «miljøvernar» bli taparen på marknaden, og konkurrenten vil ta over hans del av marknaden. Derfor er ikkje hovudproblemet at det er slemme folk som styrar dei store verksemdene, problemet er systemet.

Sjølvsagt kan vi pirka på systemet som det er i dag, med ei regulering her, ei forskrift der, ein skatt der og så vidare. Poenget er at dette ikkje vil halda i lengda. Det vil berre verre å freista redde eit søkkande skip, eller som å byte stadig nye trinn i ein rotnande stige.

«Når heile ståggån ryk, må heile ståggån vækk», syng Hans Rotmo. Og det er sant. Miljøøydeleggingane kan ikkje fjernast under kapitalismen. Vi bør, må og skal prøve, sjølvsagt, men det blir ein hard kamp.

Det tydar derimot ikkje at vi ikkje kan vinne han! Nei, gode miljøvernarar og andre kule folk, jorda kan bergast. Det krev berre heftige endringar. Til det betre.

–
og forresten: god jul, alle saman.

No er det straks jul og ferie og det fyrste eg skal gjere når eg kjem heim etter siste skoledag, er å leggje meg i senga og glo i taket heilt til auga mine dett ut og kroppen min er maks avspent. Eg har vokse opp med ytringsfridom, religiøs fridom, politisk fridom; Generelt er store delar av fridomen nærast heilag og blir verna både på det eine og det andre planet. Hurra for det, sjølvsagt. Eg er ikkje fattig, eg har aldri sitte i fengsel, eg har aldri blitt kidnappa og selt til ekle menn i utlandet, eg har ikkje eingong lenkja meg fast til maskinar eller anna herk frå tullingar eg er usamd med. Fridom er likevel eit aktuelt tema, sjølv for meg.

Eg er ufri. Ikkje heile tida, og ikkje fordi nokon tvinger meg til det fysisk eller med lov. Men nokre gongar er eg ufri fordi samfunnet mitt og hjernen min finn det for godt å samarbeide om å prøve å kidnappe fridomen min. Den reelle fridomen for meg. Fridom frå eksisterande og imaginære krav frå omverda og meg sjølv. Eg har ikkje greidd å slappe av utan å ha gjort alt eg burde gjort. Ein del av hjernen min er nådelaus, og det problematiske er at samfunnet generelt driv og stør han. Eg veit det godt, men det er vanskeleg å krige med seg sjølv.

Eg krev av meg sjølv at eg skal yte mitt beste. Eg vil vere reflektert, engasjert, gjere det godt på skolen, sjå fin ut, vere i form, ja, også vil eg ha fritid til å gjere det eg likar. Det har fungert i mange år. Som lita var all anna tid enn innetid eit ikkjetema. Da eg vart større gjekk det bra fordi eg i lang tid var lite sosial og dessutan flink på skolen. Eg visste at viss eg gjorde mitt beste, så vart det gjerne eit veldig godt resultat. Eg vart vant til å gjere det godt, og det kan faktisk vere litt skummelt.

Ei god venninne av meg har ofte gjentatt at mitt beste alltid er godt nok. Men når summen av mitt beste i dei tinga som er naudsynte tek meir tid per dag enn dei 16 timane eg har til rådigheit, byrjar fridomen å bli utrygg. Å vere skolesmart er på mange måtar det eg i lengst tid har fått bekrefta at eg kan. Andre folk er morosame, andre folk er flinke i idrett, andre folk er flinke sosialt.  Sjølv om eg har fått meir å gjere, har eg ikkje senka krava fordi det er ekkelt å bryte seg ut av den rolla eg har havna i.

Det eg har byrja å forstå i det siste, er at nokre gongar må eg berre drite i det likevel.  Sjølv om lærarane seier det til heile klassen, så er eg ikkje for lat, eg gjer ikkje for lite. Eg greier ikkje alt. Eg synest det er urettferdig av læreplanen og samfunnet å krevje det. Karakterane skal liksom spegle kor flink eg er i faga, men hovudsakleg seier dei noko om kor lite flink eg har vore til å ta vare på meg sjølv. Eg blir ikkje dummare om eg gjer det dårleg på ein prøve. Tala lærarane set, kan ikkje plottast inn i eit koordinatsystem for å lage ei kurve over smartheita mi frå dag til dag.

Fridom er ikkje berre å ikkje vere halde att reint fysisk, det er å forstå at ein ikkje alltid må leve opp til alle ideala ein kunne greidd å leve opp til kvar for seg. Eg har byrja å lære det av erfaring, fordi eg treng å ha eit liv. Men skolen og samfunnet terpar framleis på den same regla om at det er viktig å vere førebudd til timen, å gjere lekser, å vere engasjert, å halde seg oppdatert og opplyst, å trene, å sjå fin ut og å vere godt likt. Eg har aldri høyrt eit ord om at det kan vere øydeleggjande viss ein faktisk prøver å gjere alt dette. Den krigen er ikkje ein krig mellom samfunnsgrupper eller politiske parti, det er ein krig mellom meg og meg sjølv, og ingen kjem til for å mekle. Stort sett synest eg samfunnet ropar om meir blod.

Leslesles

Med det same vil eg nytta høvet til å oppfordra alle som har nokre tankar om korleis ein god IT-politikk bør vera å fortelja dei til meg. Anten per mail (fornamnet mitt @ domenet her), eller i kommentarfeltet. Eg sitt nemleg i den IT-politiske gruppa til SU, og vi jobbar no med å utvikle ny politikk. Vi er dermed takknemlege for alle innspel, og eg veit at mange der ute har mykje fornuftig å koma med!

(Link fiksa 20.00 11.des.)

Om du er av dei som synest venane dine liknar ulike dyr, eller les om pandaar på Wikipedia og meiner at det er nett som å lese om meg, så er eg òg Pixiu. I dei eldste kinesiske skriftene der pandaen er nemnt, er han nemleg omtalt under namnet pixiu. Så veit du det. Eg er nesten ein semidel av familien som held til her på sida (fram til no har det vel hovudsakleg vore Mads som har skrivi), såå eg får lov til å skrive litt innpå her eg òg! *stolt*

I dag skulle eg skrive rapport frå eigentreningsperioden min i gym. Eit av punkta eg skulle drøfte, var eventuelle uheldige sider ved trening. Det kan ein sjølvsagt seie mykje om, ein kan få skrubbsår og senestrekk og kular i hovudet, ein kan få traumar av å ha vore den som aldri greidde å hoppe over bukken på barneskolen, det stel verdifull nerdetid, you name it, men det som fekk meg til å stoppe med oppgåveskrivinga var punktet eg tenkte å skrive om overdrivi kroppsfokus. Eg stoppa fordi eg vart minna om at eg eigentleg er provosert. Eg har vore det ei stund, og kvar gong eg drar til 3T for å trene (jada, hyklerihu og hyklerihei for den late nerden i meg sin del), så blir eg ytterlegare provosert.

Til opplysning, står dei tre T’ane i ”3T” for Trim, Trening og Trivsel, men etter mi meining kunne dei gjerne droppa den siste. Korfor? Jo, her kjem poenget, grunnen til at eg let meg provosere; Spegelen i garderoben høyrar meir heime på tivoli enn i garderoben på eit treningssenter som prøver å overtyda meg om at dei vil gje meg trivsel. Spegelen er bøygd sånn at ein ser større ut i spegelen enn ein faktisk er i røynda! Det er kanskje ein liten filleting for mange, men eg blir provosert. Det er ikkje anna enn frekt og umoralsk. Jo, forresten, det er eit sleipt salstriks og særs irriterande òg.

Då vi lærte om spiseforstyrrelse på ungdomsskolen, lærte vi at ein anorektikar vil sjå eit spegelbilete som er større enn verkelegheita, noko som gjerne får personen til å prøve å slanke seg enno meir. Det er nett det same 3T gjer mot alle saman, dei gjer det altså med folk som ikkje er sjuke òg, iallfall ikkje i utgangspunktet. Vi som er så heldige at vi ikkje har spiseforstyrrelsar, ser altså ei større utgåve av oss sjølv. Kva ser då ein anorektikar? Det er skummelt å tenkje på. Korfor har dei så ein sånn spegel på 3T? Sjølvsagt vil dei at folk skal trene meir, for då unngår dei å miste kundar og dei tener meir. Og kva er vel ikkje betre motivasjon enn at ein trur ein er tjukk? Eg kan skrive under på fleire døme der eg har sett at det jammen kan gi treningsmotivasjon ein ikkje trudde ein hadde.

Det 3T (iallfall den som er her, eg veit ikkje koss det er i resten av landet) altså gjer, er å utnytte andre folk sine sjukdommar og andre sitt elende, og samstundes kan dei påverke friske folk til å utvikle slike sjukdomar òg. Det er rett og slett frekt og kynisk! Med tanke på kor mange som slit med sjølvbiletet sitt og kor mange som faktisk har alvorlege spiseforstyrrelsar, burde seriøse treningssenter som 3T halde seg for gode for sånt. Eg let meg stadig overraske over kor langt over den streken som vanleg moral og folkeskikk har trekt opp folk greier å gå berre for profitt. Venleikstyranniet kan gå i dvale nokre millennium. Eg er lei.

Sorry, folkens, men demokrati kan ikkje bombast på plass. Eller skytast i gong. Eitkvart folkestyre må styra seg sjølv.

Mange lang har, gong på gong, gått i den same fella; å gjera seg sjølv til ein ytre fiende, som samlar alle slags motkreftar til kamp mot ein felles fiende. Ein klassisk strategi for å få folk med seg, den der. Og den funkar! Minst like godt no som nokon gong tidlegare.

Vi ser det til fulle no i Afghanistan. I tida før NATO invaderte i 2001 var Taliban meir upopulære enn nokon gong hos det afghanske folket, og dei mista stadig truverd og oppslutnad. Eg ser jaggu ikkje bort frå at eit indre oppgjer kunne blomstra opp etter kvart.

Til trass for dette videreførte NATO den Out of area-strategien dei byrja i Serbia/Kosovo nokre år før, under orsakinga om at «dei husar Al-Qaida, terroristar og dessutan gjekk dei til åtak på oss først». Dette er verdt å sjå litt meir nøye på. Av dei nitten som kapra flya i USA 11. september 2001, var 16 av dei frå Saudi-Arabia. Saudi-Arabia var, og er framleis, ein av USA sine næraste allierte i Mellom-Austen. Ingen av kaprarane var afghanarar. Så skal eg jo sjølvsagt ikkje sjå bort frå at dei mest sannsynleg fekk trening og opplæring i grenseområdet Afghanistan-Pakistan.

Eg er sjølvsagt ingen tilhengar av verken terrorisme eller noko tilsvarande. Måten Al-Qaida og liknande organisasjonar rammar uskuldige sivile på med sin framgongsmåte, har eg liten sympati for. Dermed ønskjer eg sjølvsagt at dei skal ha minst muleg makt, og at ein sådan organisasjon skal styra færrest muleg sine liv. Dermed er eg heilt med på å svekkje deira innflytnad. Problemet, som vi heilt tydeleg har sett dei siste sju åra, er at det klarar ein ikkje med bombar.

Den einaste måten å bli kvitt terrorisme er å kvitte sei med grunnlaget for det. Det tydar at vi må sjå på kva det er som førar til at folk tyr til terrorisme. Eg trur dette i stor grad handlar om avmaktskjensle og misnøgd. Folk blir terroristar fordi dei føler at dei ikkje får gjort noko frå eller til uansett på andre måtar. Folk blir terroristar på grunn av manglande demokrati.

Derfor er det viktigaste for å hindre terrorisme demokrati. Einkvar plass med eit reelt folkestyre vil det vera mykje mindre terrorisme, er min påstand. Nok ein god grunn til å byggje demokrati. Men korleis byggjer vi demokrati? Det er jo ikkje akkurat gull og grøne skogar i store delar av verda i dag. Vel, først vil eg berre gjenta at demokrati ikkje kan krigast på plass.

Nei, greitt nok, men kva gjer vi då?

Vel, same korleis vi vrir og vendar på det, er det krig i Afghanistan. Å byggje opp eit reelt folkestyre er særs vanskeleg når ein samstundes har ein krig hengjande over seg. Det første og viktige steget må altså vera å stoppa krigen. Det ansvaret ligg på NATO. NATO starta krigen, NATO driv krigen og NATO har så absolutt ansvaret for å slutte han.

Først og fremst må vi ta inn over oss at soldatane frå å skulle vere ei løysing har vorte ein del av problemet. Så då har vi slik eg ser det to val, og vi nordmenn kan ikkje ta dei aleine: Om NATO ikkje vil endre strategien, bør vi trekkje soldatane våre ut. Som det er i dag skapar soldatane berre meir støtte til Taliban og andre fundamentalistar vi ikkje vil skal plage folk. Dermed verkar krigen direkte mot sitt formål – krigen styrkar Taliban, og sytar for at håpet om eit demokratisk, fredeleg Afghanistan stadig svekkjast.

Alternativt vel NATO å skifte strategi. Ikkje berre i ord, men òg i handling. Noko som har vori nevnt, har vori å få eit klart og tydeleg FN-mandat til humanitært arbeid og gjenoppbygging, og berre det. Det er ikkje det internasjonale samfunnet si oppgåve å krige for å stanse narkohandelen, det er uansett feil måte å gjere det på, og veit de: det verker ikkje. 93% av all verdas opium produserast i Afghanistan, og over halvparten av Afghanistan sitt brutto nasjonalprodukt kjem frå opiumet.

Ei anna unnskulding for krigen, er gjerne kvinnesituasjonen i landet. Eg er dønn, totalt einig i at kvinnekampen så absolutt må prioriterast, så vel i Afghanistan som overalt elles, men viss du skal ha meg til å tru at bombar og gevær er dei nye feministiske kampvåpena, så skal du ha lukke til. Dessutan, på same måte som folkestyre må kome frå innsida, må då òg kvinnekampen det. Sjølvsagt skal vi stø den afghanske feministiske rørsla, dei skal få all den støtta vi kan gi dei – men så mykje støtte får dei ikkje av at vi skyt dei.

Ikkje overraskande meiner eg altså at første steg definitivt må vera å stoppe krigen. Korleis?

Ein må samarbeide med alle partar, også Taliban. Sjølv om Taliban står for noko av det mest forkastelege systemet eg kan kome på, FrP sin politikk inkludert, så har dei mykje makt, og dei er mange, dei kan rimeleg lett hindra fredsprosessen om dei vil – og då er vi på bar bakke igjen. Det som trengst no, er å roe ned situasjonen i landet, få stoppa valden og rett og slett få ein våpenkvile. Først når den er på plass, når Taliban har gitt ordre til folka sine om å ikkje angripe stabiliseringsstyrkane, først då er det noko håp om å kome vidare.

Og når vi har kome dit, så bør ein setje ned ei brei regjering med representantar frå Karzai-gjengen, Nordalliansen, diverse krigsherrar og Taliban. Ein bør etter kvart få til eit val, og ein, les: Vesten, må ikkje minst bidra så det grin med å byggje opp landet etter øydeleggingane blant andre vi har påført dei.

Ut frå dette kan det bli demokrati i Afghanistan.

Men at han faktisk får selskap av ein kommentator i den gode, gamle (tidlegare så) anstendige og stort sett gode avisa Aftenposten, det overraskar meg. Og at avisas kommentator Kathrine Aspaas klarar å lire av seg dette her, er heilt vanvittig. Eg kjennar eg blir sur, ristar på hovudet og får lyst til å leggje meg ned for å grine av det her.

“Hvorfor tilbyr ikke kvinner nok sex til å dekke menns etterspørsel? ”

Kva for eit kvinnesyn er det her? Og kva for eit sexsyn skal det her førestille? Tilbod? Etterspørsel? Sex er då verkeleg ingen vare. Virrvarr, som for så vidt har skrivi bok om bl.a. temaet, har utdjupa. (Boka er knallbra, forresten. Perfekt julegåve til alle som ikkje allereie har ho).

Indregard har slakta resten av kronikken betre enn eg vil klara no. Les, nikk og bli imponert over at han klarar å halda seg så sakleg og poengtert.

Hans Jæger vrir seg i grava.

Ps: Undre og Prosalosa stillar òg opp med god slakt.

Kjøp av prostituerte har ingenting med min seksualitet å gjere. Det er, bør og skal vera sjølvsagt, men Mads Larsen og hans likesinna synest tydelegvis ikkje det. Om nokon måtte ha fått for seg at desse snakkar på vegne av menn generelt, er det heilt, totalt feil. Elles følar eg at det meste eg ville ha sagt om saka, har Mihoe og Anathema allereie sagt.

Fascinerande, dog, at dette suppehuet av ein forfattar klarar å lire av seg slikt rett etter at det har det har gått ein tidvis heftig feminisme-debatt i Bloggosfæren - ein debatt som involveret uvanleg mange flotte folk, blant andre kamikaze, Tiram, og ikkje minst saccarina, som imponerte meg. Andre bloggeheltinnar (og nokre få heltar) var òg med, Minneapolise, Virrvarr, Hjorthen, Indregard og dei to eg nemnde så vidt over, Mihoe og Anathema. Masse flotte linkar i posten hos Tiram, sett av litt tid og kos dykk med debatten, om de vil.

Mykje av debatten har så langt handla om omgrepet feminisme, og korvidt det er eit egna ord. Det er det sjølvsagt mange meiningar om - eg synest det er eit kurant omgrep som er rimeleg presist. Mange vil i staden ha alternativet likestilling, som jo eigentleg er mykje av det feminisme handlar om. Eigentleg synest eg heile omgreps-diskusjonen er totalt feilfokus og lite produktiv, men eg har no mitt å seie om han likevel. Eg synest feminisme er betre, først og framst av tre grunnar. For det første, indikerar feminisme-omgrepet at vi i dag lever i eit patriarkat, altså eit mannsdominert, mannsstyrt samfunn.

Feminisme er kamp for rettferd. I dag er makta systematisk skeivfordelt etter kjønn, og vi menn har altså mest makt, det er vi som styrar samfunnet. Det rettferdige vil jo sjølvsagt vera at det ikkje er noka skeivfordeling. Ergo inneber faktisk kamp for rettferd, feminisme, at vi menn må gi frå oss litt av samfunnsmakta - men samtidig inneber det ein kamp for fridom for kvar enkelt av oss. For det kvilar mange forventningar på meg, deg og alle vi kjennar - du er gutt, du bør (skal) vera sånn og sånn, kunne det og det og interessera deg for det og det - fordi du er mann. Feminisme er kamp for å bli kvitt desse avgrensingane i kven vi skal vera, noko som vil vera særs frigjerande for begge kjønn. Men for å kort oppsummera mitt første poeng: menn har meir makt enn kvinner. Feminisme-omgrepet er opent om dette, og ikkje forskjønnande. Det er dessutan meir presist enn det meir generelle og litt defensive “likestilling”.

Samstundes kan å bruka “likestilling” i staden for “feminisme”, fungera som om det er “feminisme under eit politisk korrekt namn”, som er mitt andre poeng. Og det kan fungera for å svekkje vår kamp, ikkje styrka den.

Det tredje er at feminisme er noko større enn som så. Feminisme er ein lang, viktig kamp, som byggjer på ei rørsle med ei stolt og lang historie for like rettar og mulegheitar. Å skulle byta no vil vera ei diskreditering av den innsatsen våre mødre og bestemødre har kjempa fram, “gir vi opp” er det sjåvinistane som vinn. Den feministiske rørsla har ei stolt historie, ei stor framtid og fint lite å skamma seg over.

Skjønt, eg forstår jo korfor folk er skeptiske - “er vi ikkje likestilte i dag?” og brenne bh-ar-historiar førar jo fort til sånt. Eg meiner likevel denne skeptisismen i det store og heile er irrasjonell, grunnlaus og ikkje verdt bryet.

Kor står så eg i feminismesaka?

Eg er feminist. Makt er systematisk skeivfordelt i dag, vi lever i eit patriarkat kor det faktisk er lettare å vera gut enn jente, men der det samstundes leggjast kjipe, tronge rollar ned over hovudet på begge kjønn. Kampen mot kjønnsroller er ein av dei viktigaste innan feminismen, og kanskje den eg som gut isolert sett vil tene mest på - gjennom auka fridom. Fridom. Nøkkelomgrep. Feminisme er fridom.

Hold kampen oppe søstre,
for den er også vår.
Det er ikke for å måles mot
hverandre kampen står.

Vi er mange, vi er sterke og vi kan vinne. Men vi har framleis langt igjen før patriarkatet er historie - stå på, søstre og brødre!

Men om vi samler oss,
om vi forener oss,
finns det intet som kan hindre
at vi sammen når vårt mål.

Eg har dei siste vekane vori sint, sur, forbanna og irritert både no og då. Sjølv for ein politikknerd som meg, er det ganske sjeldan, men eg synest eg har ein god grunn. Eit av dei kjipaste og verste samfunnsendringane vi har sett på lang tid, er nærmare oss enn nokon gong.

Ja, eg pratar om tenestedirektivet. Det er mange grunnar til at tenestedirektivet er kjipt, men for meg er det to veldig tungtveigande grunnar til det. Den eine er at det vil føra til sosial dumping, som igjen vil undergrava rettigheitane arbeidarbevegelsa gjennom mange år har kjempa fram. Og det vil føre til lønnsdumping, derav namnet.

Den andre store ulempa er at det innskrenkar demokratiet vårt. Der det er ueinigheit om korleis direktivet skal tolkast, har ikkje vi i Norge noko å seie. Skal vi ha noko å seie? Nei. Kan vi protestera om det får katastrofale følgjer for oss? Nei, det kan vi heller ikkje. Og sånne tilfelle vil det bli nokre av – direktivet er så ullent formulert at det får eikvar norsk lov til å verke særdeles klar, eintydig og lettforståeleg.

Hovudsakeleg av desse grunnane, har motstanden mot direktivet vori og er framleis knallsterk, både på venstresida, i Senterpartiet og Krf, i Nei til EU-leiren, og særleg i fagbevegelsa. SV og Senterpartiet har varsla dissens i regjeringa om ho ikkje går inn for veto, LO har krevd veto, og engasjementet på grasrotnivå har vori knall.

Men så er det nokon som prøvar å drepe alt engasjement og demokrati, all folkeleg innverknad. Ein av dei er statsminister Jens Stoltenberg. Han og hans lille klikk har på eigenhand overkøyrd alt interndemokrati, resten av regjeringa og fagbevegelsa, og pressa gjennom eit knapt fleirtal, som kun kan vedtas gjennom samarbeid med høgresida, altså Frp og Høgre. Det må vel vera det siste, ultimate paradoks for det partiet som ein gong var Arbeidarpartiet. Mykje til arbeidarparti, du. Og attpåtil går han ut og lovar at direktivet ikkje vil føra til sosial dumping. Det, Jens, er regelrett løgn!

Men krigen er ikkje over! Ingen har bestemt noko som helst enno, og vi skal iallfall ikkje sluta å kjempa! Denne saken har gått lengje, men den er jaggu ikkje over. Og den blir den ikkje heller, ikkje før vi har vunni!

Så eg vil avsluta med ei oppfordring til dykk. De som er LO-medlemer eller Arbeidarparti-folk. Engasjer dykk i kampen! Det er dykk som må gjera det. Verken pingla Roar Flåthen eller marknadsliberalist Stoltenberg kjem til å løfta ein finger for å berga norske arbeidarar unna tenestedirektivet. Presset må vera stort, det må vera massivt, og det må koma nedanfrå. For eit svik som det her skal dei jaggu ikkje koma unna med! Fagforbundet i Akershus har gått ut og erklært at dei ikkje vil driva valkamp for Arbeidarpartiet, men Sp, Sv og Rødt. Eg vil oppfordra LO i Trondheim til å gjera det same – Ap-styre lønnar seg ikkje lenger for arbeidarar…

Hugs det! Kampen er ikkje over, vi gir verkeleg ikkje opp, og vi skal vinna!

For ein overtyda målmann som meg, er det dessutan ei språkleg njuting i tillegg til å vera tekstmessig og melodiøst flott. Derimot er dei beste versa av songen desse, som sjeldan vert nemnde, og dessutan ikkje er del av Aasens offisielle utgåve. NMU og NU nyttar dei framleis, kred til dei (oss, kan eg jo seie).

Her er dei. Les og njut.

Sud om havet han stundom laut skrida,
der var rikdom på benkjer og bord.
Men kringum såg han trældomen kvida,
og so vende han atter mot nord.

Lat no andre om storleiken kivast
lat deim bragla med rikdom og høgd
Millom kaksar eg litet kann trivast
Millom jamningar helst er eg nøgd

Lat deim hava den æra dei kunna
og sin rikdom og styrkje dertil
når då berre dei meg villa unna
og få rå om min arv som eg vil.

Ønsker dere å slippe å jobbe trettentimersdager eller sekstitimersuker?

I så fall bør dere tenke over partivalget på nytt – disse partiene innførte dette i 2005.

Æ veit itj æ, men kanskje ståggån e symbol
På det kongelige norske pampemonopol
Der trinn for trinn tå ståggån råtne opp kvar dag
Eller trampes sund tå trauste arbeidslag
Men ståggån han vil berre stå der han står
Og arbeidsfolk vil berre gå der dem går
Heilt te ståggån knekk i to og sei: “Hallo!
Æ skull ha vessta at æ bresta!”

Det kongelege norske pampemonopol, for nokre betre kjent som Arbeidarpartiet, er i slaget igjen. No er det snakk om at dei vil pressa gjennom EUs tenestedirektiv i Noreg - stikk i strid med kva SV, Sp, LO og AUF krev.

Og om dei framleis pressar det gjennom, bør verkeleg SV trekkje seg frå regjeringa.

Eg kjem tilbake med meir om dét skulle bli aktuelt. Men dette kan bli stygt…

Er vi så ulike, då?

Mange ser i dag på innvandrarane og særleg muslimane som dei som truar deira posisjon, liv og rolle i dagens Noreg. Heilt vanlege nordmenn står side om side med rikfolk og overklasse om å peike ut innvandrarane som dei som har skulda for alt som ikkje er bra, og som det store problemet. «Innvandrar» i denne tydinga er stort sett folk med bakgrunn i ikkje-vestlege land, eller foreldre med sådan. Innvandrarar «har ein heilt anna kultur enn oss» og «alle svartinger er noen sleipinger», er utsegn eg sjølv har høyrd, og dei er nok ikkje så uvanlege – i det Noreg folk kallar rasismefritt.

Her skapar ein altså eit skilje mellom «nordmenn» og «dei andre». Det blir eit bilete der ein har felles interesse med dei andre etnisk norske, og problema i samfunnet handlar om «oss» mot «innvandrarane». Mange veit å spele på dette, og nyste opp under desse fiendebileta. «Innvandrarar er late og gidd ikkje jobbe». Vel: over 3000 asylsøkjarar i Noreg har søkt om midlertidig arbeidstillating, sjølv om det er særs vanskeleg for dei å i det heile få seg ein jobb. Så det argumentet held ikkje.

Men la oss no stoppe opp og sjå litt på situasjonen. Kva ting er dei viktigaste i vanlege folk sine liv? Ein trygg plass å bu, verning, sjukehus og legevakt når ein treng det, ei god skule, ein jobb å trivast i, ungar, partnar, familie, ein god sjukeheimsplass til bestemor og så vidare – og at ein har tilgong til desse når ein treng dei utan å måtte ruinera seg for det. Dette er det vi kallar interessar, og vi ser at i mange av desse sakane kan politiske avgjerder fastslå om det blir himmel eller helvete.

La oss sjå på det same for ein innvandrar. Finn du grunn til å tru at desse avvik særleg frå dei eg nemnde over for ein vanleg nordmann? Nettopp, det er veldig mykje det same. Dei har ofte enda sterkare interesser på punkta tryggleik og familie, sidan mange ikkje-EØS-innvandrarar i Noreg kjem frå krigsherja eller utrygge land, mange har flykta og vori utsette for ting vi knapt kan forestille oss.

La oss så sjå på den same situasjonen for Rimi-Hagen eller Olav Thon. Dei kan lett leige seg eigne tryggleiksvaktar om dei føler seg utrygge, kan heilt fint betala millionar i året for å la ungane sine gå på dei beste skulene og dei tener årslønna di på ein time. Dette er folk som ikkje nyt godt av ein sterk velferdsstat og velferdsordningar som vanlege folk tener på – fordi dei er blant dei få som kan kjøpa seg desse sjølv om dei får sjansen. Vanlege folk kan i beste høve få eit dårlegare tilbod… La oss for enkelheits skuld kalle desse folka for overklassen, og vanlege folk som deg og naboen – de som jobbar i industrien, på sjukehus, i butikk, som vaskarar, i skulen og så vidare – for arbeidarklassen.

Som vi ser har arbeidarklassen og innvandrarane i mykje større grad enn arbeidarklassen og overklassen dei same interessene når vi analyserar det sånn.

Kva med i arbeidslivet, då? Der må vel du og innvandrarane ha forskjellige ønskjer og ting vi tener på? Vel, merk først at dei fleste innvandrarar arbeidar, og har heilt vanlege jobbar. Dermed blir du og Ahmed fort kolleger som arbeidarar. Kven tener så på at de på jobben får høgare lønn? Begge dykk, medan sjefen tapar. Kven tener på at de har retten til å organisera dykk og stå saman i ei fagforeining? Begge dykk, men for sjefen blir det vanskelegare. Kven tener på at det blir vanskeleg å hyra inn aust-europeiske snekkarar til å byggje barnehagar til 30 kronar timen? Du og Ahmed, for det blir lettare for dykk å fortsatt krevje ei skikkeleg løn, medan sjefen mistar superbilleg arbeidskraft, som hadde kosta han mykje mindre enn han gir dykk i løn. Byrjar vi å sjå eit mønster?

Vi har altså sett at den store motsetninga faktisk ikkje går mellom «norsk» og «ikkje-norsk», men mellom søkkrik og vanleg, det vi kallar arbeidarklasse og overklasse. Medan vanlege etniske nordmenn og innvandrarar faktisk i særs stor grad vil njute godt av det same samfunnet, har overklassen vidt andre interesser.

Denne interessemotsetninga kallast ofte for klassemotsetningar, sidan det som tener overklassen rammar arbeidararklassen negativt, og omvendt. Ut ifrå det vi ser over, går innvandrarar flest rett inn i arbeidarklassen.

Sånn er det imidlertid ikkje alle som ser det, eller vil sjå det. Overklassen vil sjølvsagt tene på at vanlege folk ser på innvandrarane som dei dei har å kjempa mot, og dei har stor eigeninteresse av å stø opp under desse haldningane. Vi ser at både politiske parti, media og overklassen byggjer opp denne falske motsetninga, som gjer at dei verkelege motsetningane vi har sett over blir gøymd bort og dyssa ned.

I dette lyset kan vi ta opp nokre tema eg ikkje har vori innom så langt. Kriminalitet, for eksempel. Det er ikkje til å kome bort frå at kriminaliteten i snitt er høgare for innvandrarar. Men her lyg tala. Om ein tek omsyn til alder, økonomi og liknande aspekt, finn ein ut at innvandrarar i praksis er like kriminelle som nordmenn i same situasjon. Dette har SSB utførleg prova. At innvandrarar er meir kriminelle enn nordmenn skuldast altså at innvandrarar i større grad er fattige, unge gutar. Tala på kriminelle blant etnisk norske som gruppe blir frykteleg vanna ut av alle bestemødrene og tantene våre. Dei er ikkje spesielt kjende for å utøve mykje grov kriminalitet.

Eit anna viktig tema er kvinnesakas stilling blant innvandrarar, eit tema som fortener eit eiget innlegg. Kort oppsummert har kvinnekampen her komi omtrent like langt som hos etniske nordmenn, kortare på nokre område og lengre på nokre, og det er framleis langt igjen - innvandrarar blir like mykje prega av det mannsdominerte samfunnet som etniske nordmenn blir. Og det er det jo nokre som tener på. Det er dei som håvar inn makt og pengar på at det er sånn.

Det er dei som seier at innvandrarane er problemet. Fordi dei tener på det.

Eg blir bortimot livredd, av fleire grunnar. Dette er eit sammensurium av stygge ting og dumskap.

Den første er den vanvittige forhandsdøminga Berg gjer her. Haji-Aye blir umiddelbart stempla som kriminell, augensynleg av den eine grunn at han hadde mykje kontantar på seg.

Den andre er at Berg heilt ukritisk skriv og sendar eit lesarbrev om saka, utan å setje seg nærmare inn i det enn som så. Kunnskapslaust og heilt unødvendig.

Det tredje er at han heilt utan vidare krev at politiet skal pågripa Haji-Aye og kameraten, berre på dette grunnlaget. Hadde han satt seg betre inn i saka, ville han visst at “saka” alt var oppklart.

Det fjerde er at han går til eit krast åtak på politiet, og kallar dei evnelause - medan dei faktisk her gjer jobben sin på ein heilt utmerka måte.

Den femte er at både Haji-Aye og kameraten i artikkelen omtalast som “utlendinger”, medan det òg står eksplisitt i teksten at begge er “norske statsborgere”. Korvidt dette er journalisten eller Berg sine ord, veit eg ikkje, men det er uansett ei fascinerande samanblanding. Ein nordmann er ein nordmann. (punktum)

Den sjette er det synet Berg her viser om sine medmenneske. Der rettsstaten vanlegvis opererar med “uskuldig inntil det motsette er prova”, verker det som om Berg her i større grad frontar det motsette. Og framleis nektar han å ta sjølvkritikk for det.

Og så kan ein jo med god grunn spekulera i det eventuelle hudfarge-aspektet i denne saka…

Eg blir kvalm.

Christl Kvam, som har ledet Akademikerne de siste seks årene, overtar nå jobben som regiondirektør for NHO i Hedmark og Oppland.

Nokon som er overraska?

( http://www.frifagbevegelse.no/norge/article3874472.ece )

Vakna upp
Börja se dej omkring
Fatta mod
Så du kan säg’ till dina ungar när dom frågar dej
att du var en av dom som stod emot

Eg har skrivi mykje om innvandring, inkludering og anti-rasisme i det siste. Heilt fram til nyleg har det vori eit tema eg har sett på som “kult at nokon jobbar med, og eg stør dei, men eg synest ikkje det er så viktig”. Eg trur mykje av grunnen til dette er fokuset på enkeltsakar innan den anti-rasistiske rørsla. Obiora, Ali Farad, Hvalstad osv. Dette kan nok fungera bra for å mobilisera mange, men på meg verka det heilt omvendt.

Derimot har eg skikkeleg fått opp auga for dei store linjene i rasismen og anna framandfiendtlegskap, og det gjer meg forbanna. Kva legg eg i dette? Jo, fleire ting, men først og fremst desse to: Det splitter arbeidarklassen, og det rammar mange i mykje større grad enn eg har vori klar over. Eit ekstremt døme på det er Frps siste utspel, men det gjeld òg i meir subtil form: det gjeld på bustadsmarknaden, i jobbintervjua og generelt i livet - vi levar i eit samfunn der det å vere kvit ariar er normen og alt anna er avvik.

Idag har du arbete och lön
Imorgon så kanske du får gå
Miljonerna som svälter i världen utanför
står bara lite längre ner i samma hål

Det er sjølvsagt nokon som tenar på at det er sånn - det er alltid nokon som tenar og nokon som tapar. Dei som tenar på rasismen og skape skilje mellom vanlege folk er dei som tenar på at deira eigne folkefiendtlege interessar ikkje kjem altfor mykje fram i ljoset - John Fredriksen, Olav Thon og gjengen, og ikkje minst partia som vernar deira interesser. Såleis undergrev dei eikvart teikn til klassemedvit og “fare” for at arbeidarklassen samlar seg for å kjempa for sine interesser - i staden stridar dei mot kvarandre. Og det er det jaggu ikkje arbeidarane som tenar på…

Dom flesta går med strömmen om det går
Dom flesta vill ju helst ha lugn och ro
Men om fascismen kommer smygande tillbaks
så är det du och jag som måste stå emot

Fremskrittspartiet mener at Norge bør kjøpe fengselsplasser for soning i andre land.

Justispolitisk talsmann for Frp Jan Arild Ellingsen mener kjøp av fengselsplasser i utlandet kan få ned soningskøene.

– Da kan private bygge for oss i utlandet, og vi kan leie fengselsplasser etter behov. For oss vil det selvfølgelig være primært at dette gjelder kriminelle som er dømt i Norge, men som ikke er etniske nordmenn, sier Ellingsen til NRK.

For oss vil det selvfølgelig være primært at dette gjelder kriminelle som er dømt i Norge, men som ikke er etniske nordmenn.

Dette er så grovt og ekkelt at jeg blir kvalm. Ein ting er det sjuke i private fengsel. David Toska fengsel AS?

Ein annan ting er at dei vil senda kriminelle ut av landet. Ute av auge, ute av sinn? Og har ikkje andre land nok med sine eigne kriminelle, om dei ikkje skal få dei norske kriminelle òg?

Men at Frp faktisk opent seier at det “selvfølgelig [vil] være primært at dette gjelder [kriminelle] som ikke er etniske nordmenn”, det er så stygt at eg knapt finn ord. No skal det ikkje vere sånn at du med norsk pass er nordmann - neidå, er foreldra dine pakistanarar, skal du handsamast annleis enn meg med norske foreldre.

Skilnadshandsaming. Diskriminering. Rasisme.

Nei, ærleg tala. Er du nordmann, så er du nordmann. Punktum.

Men Frp har skjønt at rasismen funker til tusen for å splitte arbeidarklassen, og for å byggje fiendebileta mellom etniske gruppar, som tek fokuset bort frå klasseskilja, og såleis let dei halda på med hurra for overklassen-politikken sin utan at nokon reagerar, og medan mange arbeidsfolk stør dei.

De holdt ikke løftene sine. Vi hørte tålmodig på alt deres prat. Vi venta, men ingenting skjedde.

Arbeidarpartiet byrjar å ha lang tradisjon for å bryta løfte, og for å svikta kampen for sosiailsmen. Dei har vel strengt tatt ikkje gjort stort anna dei siste tredve åra.

No har dei vori på banen igjen, og trumfa gjennom ein asylpolitikk som er umenneskeleg, fæl og jævleg.

Vi i Sør-Trøndelag SU skipar på laurdag til demonstrasjon mot denne, saman med RU, SOS Rasisme, Press, RKU og forhåpentlegvis Amnesty. 13:00, ved Vår frues kirke. Appellar ved blant andre meg, så kom og gjer ditt for demokrati, rettferd og solidaritet!

Men! Denne gongen har iallfall SV kjempa skikkeleg imot, og tatt dissens på dei verste punkta pampepartiet, unnskuld, Arbeidarpartiet, har foreslått. Så eg er faktisk litt stolt over å vere SV-ar.

Les meir på SV sine heimesider.

Eg skal rette opp feila når eg kjem heim frå SUs sommarleir, som byrjar i morgon, og held på til søndag.

Jag är en av dom som slavar på Kung Keops pyramid
Och det är vi som jobbar nere invid foten
Och vi sliter och vi svettas för att inte tappa tid
Och det är synd om dom som inte fyller kvoten
Har man en gång kommit hit
blir man aldrig mera fri
Om man slutar här så slutar man i gropen
Men om kungen sägs att han är son av solen

For ein knapp månad sidan var eg, utsendt som sør-trønder og greiar, på Sosialistisk Ungdom sitt landsmøte. Marita oppsummerte talane frå helga temmeleg bra, og eg er stort sett samd med ho. Skjønt, eg synest ho frå danske SFU sa mykje smart, at Solhjellen har det mykje meir i ord enn i handling, og Industri Energi er mi favoritt-fagforeining.

Bakom femton dubbla reglar, bakom femton dubbla lås
håller rikedomen hov i maktens salar
Här finns ingenting som hotar, här finns ingenting som stör
Här är tankarna och rummen lika svala
Och om någon måste dö
eller några ska ha spö
finns det andra som kan verkställa besluten
Hit hörs aldrig ångestropen eller tjuten

Likevel var det debattane som var mitt høgdepunkt på landsmøtet. Vi debatterte nytt prinsipprogram, handlingsprogram og utdanningspolitisk manifest, pluss ein god del fråsegner, så det vart mange og lange timar i landsmøtesalen, og dekka heile skalaen frå superspennande til gørrkeisamt. Eg var oppe på talerstolen titt og ofte, og prata om opne standardar, kulturell klasse og sosial kapital og meir, som eg ikkje hugsar nett no. Det er gode mulegheitar for at eg legg ut eit par av innlegga mine her etter kvart.

Men mest av alt vart eg imponert over kor mange ekstremt flinke folk vi har i organisasjonen. Det kom mange innlegg som eg berre tenkte “Så sjukt bra” av, og iblant var det like før eg gjekk ned på kne og seriøst bøygde meg i støvet. Ein ting er at folk er trivelege, for det er dei aller fleste, dei aller fleste kjem dessutan med gode politiske poeng, og nokre er rett og slett berre flinke agitatorar. Sånt blir det bra dagar og bra politikk av!

Om ein då ser bort frå at Spania slo Italia, og at vi satt to (eller var vi tre?) Italia-fans som satt saman med 20+ Spania-gærningar og såg kampen, sjølvsagt. Det var litt kjipt.

Men när natten blir lång
brukar vi sjunga en sång
som dom som styr oss kan höra i vinden
Om ett folk som levde en gång
som ville bygga ett torn
som skulle räcka ända upp till himlen
Men ju högre man kom
ju mera skilde sej dom
som bodde där uppe ifrån dom andra
Och till sist blev tornet så högt
att dom där uppe och nere
inte längre förstod varandra
Och då rasade tornet samman

Utkastet til Utdanningspolitisk manifest var det beste politiske dokumentet eg nokon gong har lest, handlingsprogrammet var særs bra, og prinsipprogrammet var òg bra, om eg enn ikkje var heilt samd i forma. Dessutan kom det haugar av endringsforslag til alle tre, og nokre av dei gjorde verkeleg alt mykje betre. Dei fleste, men ikkje alle, av dei eg ansåg som dei viktigaste og beste endringsforslaga gjekk gjennom, og det vart etter kvart tre særs bra dokument vi vedtok. Særleg vil eg framheve at alt valkampmaterialet no skal godkjennast av landsstyret, at vi klart og tydeleg går inn for 11 månaders studiestønad, at 60% av lånet gjerast om til stipend, og heving av stipend og lån til 2G og at alt som leggjast ut på SU.no skal vere tilgjengeleg i eit opent format som endringar som var viktige og bra. Det siste tar eg (frekt nok?) på meg æra for sjølv

Når det gjeld fråsegna, hadde eg skrivi to stykkar, men av dei 19 forslaga til fråsegn som kom inn, handsama vi berre åtte, korav ingen av mine - rett og slett av prioriteringsomsyn. Eg har derimot planar om å skrive dei om litt og overskipa dei til landsstyret :-p Den eine handla om opne standardar, den andre om studiestønad i juni. Begge delar er viktigare enn vi tidvis virkar å tru.

Så det verkar som om det i varje tid och i
alla sorters folk
finns några som vill skapa pyramider
där dom själva sitter överst och har makten i sin hand
medan dom som lever nedanför dom lyder
Men om dom där uppe i det blå
inte längre vill förstå
utan föraktar alla dom som ger dom mat
ska pyramiderna till sist bli deras grav

Alt i alt var det eit særs bra landsmøte, vi fekk vedteken og diskutert mykje bra politikk, og vi fekk eit nytt sentralstyre som eg har tru på at kjem til å gjere ein god jobb. Dessutan fekk vel alle vi som var der ei skikkeleg oppmuntring og ein ny iver til å kjempe vidare for sosialismen og feminismen. Vegen er lang, kameratar, men vi kan gå han, vi bør gå han, og vi skal gå han!

Bli med oss i kampen, du og. Gå inn på www.su.no, les om kva vi står for, bli med oss i kampen for eit fritt og rettferdig samfunn utan undertrykkjing, meld deg inn og bli SU-ar du som meg. Saman er vi sterke, og jo fleire vi er som organiserar oss for eit reelt folkestyre, jo sterkare og betre står vi.

Og er du nokre år eldre enn meg, er SV det beste alternativet.

Fridom, rettferd, sosialisme!

Stopp. Det gjeld vel eigentleg skikkeleg berre for Star Wars. Kanskje eit par filmar til, men det er jaggu ikkje mange. Men Star Wars-soga, derimot. Eg, som er ein eller annan plass mellom ateist og agnostikar, synest det er noko av det nærmaste eg kjem hellig. Difor gjer det seriøst vondt, og eg blir litt sur, kvar gong, for å sitera min ven Snorre Valen, forståsegpåere med påtatt Darth Vader-stemme sier “Luke, I am your father”.

Men einkvar som faktisk har sett filmane, veit at Vader faktisk uttalar orda på ein heilt spesiell måte, og legg trykket på ein måte som gjer replikken heilt spesiell. Han seier faktisk No, I am your father. Det er ein scene som faktisk driv filmane framover. Luke får ei skikkeleg openberring, og mykje rart skjer. Han forstår at sjølve ondskapens frontmann ikkje drepte hans far, som Obi-Wan har fortalt han, men derimot at den onde sithlorden er far hans. Luke forstår at Obi-Wan har logi for han, og dragkampen mellom godt og ondt skyt ny fart. Det er ein scene som er både vakker, ond og viktig (for så vidt ei skildring som kunne vori om heile Episode III), og som det er blasfemisk å etterlikne på ein så dårleg, uvitande og regelrett misforstått måte som så mange gjer.

Eg kjennar eg får vondt. Eg veit eg ikkje er den einaste.

Ver så snill.

Spar oss.

Vi har sett det med felles ekteskapslov. SV var dei første som foreslo det, i 2002.

Vi har sett det med klima. Allereie på åtti-talet åtvarte SV mot klimaendringene. No dei siste åra har opinionen følgja etter.

Vi har sett det med gratis skulebøker læremiddel, som SU har kjempa for sidan 1989.

Vi har sett det med mykje meir òg. SV går inn for noko, og mange år seinare skjønar resten av landet at “oi, dette er bra politikk, det må vi også vere for”. Og det er jo litt kult, synest eg.

Q: What advice do you have for the Arab world as they continue to struggle with the issues of our time and a possible war with Iran?

A: Well, I have lots of advice politically. The thing is there is no such thing as the Arab world first and foremost. Arabs are united in the U.S. and Europe, but the goals and geo-politics of Arab nations in the Middle East are anything but united or on the same plane. This is why other powers take advantage of that rift and are able to keep the rift going. The West has created and helped keep Arab kingdoms (post-WWI) in place for its own geo-political interests.

Together those kingdoms and the West have helped put down Arab secular nationalist movements from the 50s on. This has created the need for the populace to search elsewhere for democracy and equality (Islam) in setting up an egalitarian society. The aggression against Iran by the U.S. should not be encouraged by Saudi Arabia and other Arab nations. The real war in this world is not political or religious. It’s a globalist-based class war integrating nations, cultures and religions. This is not to say there are not other reasons that people fight, of course.

Q: Do you feel that the world is on a one-way track to destruction with all the issues facing it like war, global warming, etc.?

A: It depends on what you mean by the world. Civilization is currently scientifically unsustainable based on the accelerated rate of destruction of natural resources coupled with the accelerated rate of population rise. We need to search for a new “life.”

(mi utheving). Fyren er fantastisk.

Scars on Broadway.

Rockefeller.

Mmh.

http://officialscarsonbroadway.blogspot.com/2008/06/scars-european-headline-tour.html

Hipp, hipp hurra!

Der det synges allsang bør det synges revolusjonære arbeidersanger. Der det synges revolusjonære arbeidsanger bør det synges Virvelstevet.

seier Samvirkelaget, og dei har så rett.

No vendar eg tilbake til meir eksamenslesing.

2. Open on page 123.

3. Find the fifth sentence.

4. Post the next three sentences.

5. Tag five people, and acknowledge who tagged you.

Tora tagga meg, så då får eg vel berre køyra på. Boka som låg nærmast meg no, i hard konkurranse med Java-murstein-læreboka, var Magnus Marsdal og Bendik Wold si Tredje venstre.

“På tv kommer samfunnet til syne som i liberalistenes drømmer: Nå er det virkelig en ansamling enkeltpersoner - en del kjendiser av politisk og annet slag, en del “vanlige mennesker”: for å orientere seg blant dem trengs ingen ting annet enn menneskekunnskap og psykologisk teft. [...] Ytre venstre, som gjerne villle satt samfunnets (usynlige, upersonlige) system under debatt, kan være i ferd med å pådra seg et alvorlig kulturelt handikap. Det er høyrepopulismen alt ligger til rette for nå.”

Kven er igjen å tagge no då?

Virrvarr hadde det vori interessant å høyre frå for tida. Christian, ansjå deg tagga. Litteraturstudent Ellinor likeså. Og det får halda av tagging

Derimot vil heile bloggen min verte ei rein lenkesamling om eg gjer det, så eg har som nemnt skaffa meg del.icio.us-konto. Eg tilrår alle på det sterkaste å fylgje med der, masse bra lesestoff ein har godt av å få med seg.

Og no skal eg venda tilbake til Giro d’Italia. Skamhard etappe i dag, forza Simoni!

(Ja, eg veit denne 11-eren er ein draum)

Mondag 9/6, 20:45: Nederland - Italia - TV2
Fredag 13/6 18:00: Italia - Romania - TV2 Sport EM
Tirsdag 17/6 20:45 Frankrike - Italia TV2 Sport EM

Eg gler meg!

Kamerater! Kamerater!
Det er frihetens forpost her nord.
Vi skal bygge, vi skal trygge,
vi skal verge hver fot av dets jord.

Eg prøvar, som tidlegare lett hinta til, å samla meg opp raud musikk i musikalsk form (i likskap med Engeline og sikkert også Virrvarr, vil eg tippe.)

Derimot er det nokre raude songar eg ikkje har funne nokon versjon av enno. Den eine er Frihetens forpost, den andre var fram til no nyleg Frem kamerater, men den ligg her, fann eg nett ut, men hyl ut om de har ein annan versjon liggjande. Den tredje er Bella Ciao - særs gjerne på norsk, den fjerde Et rødt flagg.

Kommentarfeltet er særs opent..

Nyttar du Portapro: hugs at dei eigentleg berre er høgtalarar som du sett på hovudet

Det var den gong. Etter å ha tatt bussen i natt skjønte eg at eg ikkje har grunn til å klage over det - det er verre med folk som nyttar mobilen sin til å spele av (for så vidt stygg, men det er eigentleg ikkje så relevant) musikk utan nokon form for hovudtelefonar eller noko som måtte likne, men berre sett mobilen over øyret - og då på eit rimeleg høgt volum ca. i tolvtida på ein nattbuss. Fascinerande.

Eg er usikker på korvidt å sende soldatar er det beste for situasjonen på Haiti, men eg vert framleis fascinert over korleis Øye argumenterar. Til dømes bør nokon fortelje ho at ein faktisk har fleirtal, og at ein ikkje treng å vere einig med opposisjonen i einkvar sak. «Vi skal være forsiktige med å trumfe gjennom en sak som hele opposisjonen er mot», seier ho til Aftenposten. Ein kan ikkje drive politikk dersom ein ikkje er samd med dei ein oftast er usamd med, altså.

Ærleg tala, er du redd for å vere ueinig med folk, bør du ikkje verte politikar.

Øye meiner «ressurssituasjonen i det norske Forsvaret og Haiti-operasjonens karakter» gjer at vi bør halde oss unna. Kor var du då vi fant ut vi skulle sende soldatar til angrepskrigen i Afghanistan, Øye? Kvifor skal vi sende soldatar i NATO-regi, men ikkje med FN? Kva med ressursbruken der, den er jo «rimeleg høg», om eg får seie det sjølv? Og kvifor i all verda er angrepskrig av betre karakter enn å skulle fungera som eit slags politi? Kor er retorikken om å «stø våre allierte» no?

Og det er denne saka ho synest er «vanskeleg».

Og dette er jo rett og slett dritkult! Minnar mykje om SoaD på Hypnotize, og det er det jo umuleg å ikkje like.. Teksten er òg knall.

Albumet skal visst kome i sommer ein gong, eg gler meg.

Iskwew skreiv i fjor ein post som fekk tittelen “Seksualisering av jenter: mediepress og konsekvenser”, som alle rett og slett bør lese. Punktum.

Programmet ser sjukt bra ut, og eg trur det kan verte skikkeleg spennande.

NRK annonserte for ein dryg månad sidan at dei kuttar ut sin eigen økonomiske journalistikk, og heller vel å kjøpe denne frå Dagens Næringsliv.

Det er liten tvil om at DN har mange av Noregs beste journalistar, særleg innan økonomifeltet, men eg synast likevel det er ille. Dette vert mykje det same som om dei skulle overlate den politiske journalistikken til Klassekampen – som òg er ei knallbra avis med flinke folk. På same måte som Klassekampen er “venstresidas dagsavis”, er nemleg DN erklærte marknadsliberalistar. Wikipedia seier det slik:

Dagens Næringsliv har en klar politisk profil. Den forsvarer som oftest markedsøkonomiske fremfor politiske løsninger, og kan karakteriseres som liberalistisk. På lederplass har den flere ganger oppfordret sine lesere om å stemme Høyre.

Økonomi har hjå mange og på mange felt vorti sett på som “upolitisk”, som om det ikkje er politisk i det heile. Dette skiljet mellom økonomi og dei andre politiske felta er feil, falskt og fordummande. Ærleg tala, den største og viktigaste forskjellen mellom SV og Frp er synet på det økonomiske systemet.

Med det i minnet synest eg det er synd at NRK heng seg på denne trenden. Statskringskastinga skal jo i vere rimeleg uavhengig og nøytral, og produsera nyhende som ikkje stør bestemde aktørar eller retningar. Dette tek dei no eit langt og alvorleg steg vekkifrå. Diverre.

Dette er en oppfordring til alle som har en blogg og til alle som har lyst til å protestere mot brudd på menneskerettigheter i Kina: Klipp ut denne postens tekst i sin helhet, og lim den inn i din egen blogg, slik kan vi nå så mange lesere som mulig! Ping gjerne aktuelle Dagbladet-artikler hemningsløst via Twingly (Twingly kan du pinge når som helst gitt at du har en lenke til Dagbladet-artikkelen i posten din)

Til alle lesere:

På opprop.no er det lagt ut et protestbrev du kan sende noen utvalgte sponsorer av Beijing-lekene i tillegg til et opprop du kan signere dersom du synes menneskerettighetene i Kina er verdt å kjempe for. Det er en reell mulighet for at om bare presset blir stort nok, så vil IOC endelig ta det ansvaret de så lenge har unnlatt å ta: Hjelp IOC med å hjelpe 1,4 milliarder undertrykte Kinesere, gå til denne siden og begå en skjerv: Krev ytringsfrihet for kineserne!

Tusen takk til alle som vil bidra!

Det hadde vore fint…

Til og med Europeisk ungdom er for veto. Burde seie sitt.

«Nordmenns forhold til hus og heim»

I dag brukar me nordmenn mykje pengar på heimen vår. Me brukar det meste av fritida vår heime, og mange reknar heimen som ein del av personlegdom si, eller iallfall som eit slags bilete av honom. Difor vil me ha ein heim som er personleg, og for å oppnå det er me villige til å bruke mykje tid, krefter og pengar, noko nokre gjer i skremmande stor grad; det finst dei som nyttar all fritida si og alle pengane sine på huset sitt, på å få det så perfekt som overhovudet mogleg. Desse ofrar gjerne seg sjølve for å gjere huset betre, og for dei kan det bli ei avhengigheit på linje med for eksempel spelegalskap. Dei nyttar alt dei tenar og all tida dei kan på å pusse opp heimen sin, for som me alle veit, er det jo mykje viktigare at heimen ser bra ut enn at man sjølv har det bra, for me veit vel alle korleis det er å leve i eit hus som pussast opp. Det er måling og verktøy overalt, og alt er eit såre rot, men såpass ofrar me jo for heimen vår. Rett nok tar det gjerne så lang tid før huset er ferdig pussa opp at ein har flytta derifrå før det er ferdig, men då er jo huset i fin stand til dei som flyttar dit, då treng jo desse berre å måle litt og tilpasse det sånn at huset blir ein heim for dei.

Det er sjølvsagt berre dei mest ekstreme som er «avhengige» av å pusse opp, men det å vere oppteken av å ha ein heim ein kan vere stolt av og nøgd med er noko me finn igjen hos dei fleste nordmenn. Me er nemleg sånn at omgivnadene tyder ganske mykje av korleis me har det. Eg kjenner ikkje særleg mange som vil stortrivast med å leve på ei møkdunge, meg sjølv inkludert. Samstundes trur eg ikkje korkje eg eller nokon av mine vener ville treivst med å bu på eit gigantisk, storslått slott heller. For me nordmenn er ikkje berre sånn at me vil ha det fint rundt oss, me har også mykje jantelov i oss, Ein skal altså til ein kvar tid ha nett pussa opp og fint hus, men ein kan ikkje meine at ein har finare stove enn naboen sjølv om ein nett har pussa opp si, medan naboen framleis har den flekkete, knallgrøne sofaen og det skitne, rosa teppet frå Nille som dei enda møblane i si.

Me nordmenn er opptekne av ting. Det er viktig å ha masse ting, sjølv om ein ikkje nyttar meir enn ein brøkdel av dei. Desse tinga skal gjerne vere så dyre og utilgjengelege som mogleg, så ein kan skryte av dei, men samstundes er det haugar av ting det er forventa at finst i kvart hus, sjølv om dei fleste som eig desse tinga ikkje har nytte av dei i det heile tatt. Eg sitt no heime på rommet mitt, og eg ser mykje eg så godt som aldri nyttar, så eg vil ikkje seie at eg er så mykje betre enn alle andre. Denne materialistiske kulturen står heilt klart sterkt i Noreg, og eg synst det er skremmande kor mykje fokus me har på ting, noko som gjerne sett det mellommenneskelege i bakgrunnen. Det er ikkje så veldig koseleg når nokon ikkje kan kome og vitje deg fordi dei i staden må nytte pengane transporten og liknande kostar på å kjøpe seg ei ny bukse, sjølv om dei har sytten forskjellege bukser dei nyttar frå før.

Eit anna aspekt er at me i eitt hus i Noreg har fleire ting enn dei har i ein heil landsby i Malawi. Eg har personleg meir klede på meg no enn den gjennomsnittlege togoer eig i løpet av eit heilt liv. [Dette stemmar nok ikkje. Red.anm.] Og framleis klagar eg no og då over at eg ikkje har nok klede, og at eg treng ei ny skjorte eller eit nytt par sokkar. Dette gjer eg sjølv om eg veit at meir enn ein milliard menneske i verda lid av mangel på vatn. Den same mentaliteten finn me att i husa våre: me fyller dei med ting me strengt tatt ikkje treng, og ender opp med å ha alt mogleg rart me ikkje eingong veit kva er stående, det einaste me hugsar er at dei verka særs morosame og nyttige då me kjøpte dei, men no fattar me ikkje kvifor me kasta bort dei surt tente pengane våre på slikt tøv.

Tinga me fyller husa med kostar mykje pengar, men det gjer det og å pusse opp minst eitt rom kvart anna år. Moglegvis er det eit teikn på at me har for mykje pengar, sånn at me treng noko å bruke dei på? Ei anna forklaring kan vere perfeksjonisme, at me ikkje er nøgd før huset er heilt perfekt, akkurat sånn me vil ha det. Me vil ha den vasen der, den passar jo så fint inn i stova, prikkane på honom har jo nett same farge som den streken på lampa, og då må vi jo ha den pyntegjenstanden der også, den passar jo perfekt med vasen.

Og når me fyrst er nøgd med huset, byrjar me med hytta. Det er nemleg slik at mange nordmenn ikkje har nok med eitt hus; dei vil ha fleire. Så da kjøper dei seg ei hytte på fjellet eller ved sjøen, og har to heimar. Sidan ein som nordmann ikkje kan tru at ein er betre enn andre, så kan ein jo ikkje ha to hus, men her kan ein enkelt få til eit kompromiss: det blir nemleg greitt dersom det eine huset er ubehageleg og varsamt innreidd, så hytta ser ut som om ho vart bygd på 1930-talet og det ikkje har skjedd noko med ho sidan då. Medan huset altså skal vere nyleg pussa opp og moderne, skal hytta vere nett det motsette, og jo meir gammaldags ho er, jo betre er det. Sjølv om nordmannen har to hus, nyttar han vanlegvis berre det eine. Hytta fungerer som opphaldsstad i feriar og sjeldan noko meir. Einskilde er rett nok på hytta ei helg kvar tredje månad, men sjølv ikkje så ofte nyttar den gjennomsnittlege norske hytteeigaren sitt andre hus.

Dette er nok litt fordi huset tener fleire viktige formål for ein nordmann. Det er det om er heimen hans. Det er der han hører heime, der han kan slappe av og gjere kva han vil, det er der han har ting sånn som han vil ha dei, og det er der han brukar mesteparten av tida si, gjerne på å liggje i sofaen og glane på tv-skjermen medan han stappar i seg ein Grandiosa og drikk cola light, sidan han har høyrt at den er så mykje sunnare og betre enn vanleg cola. Heimen er der nordmannen finn tryggleik, og han tyder mykje for honom. Heimen er nemleg ein sikker sone, kor alt som er vondt er sperra ute, og han er sjølv konge; det er hans reglar som gjeld. Det er hit han heile tida lengtar; same kor bra han har det andre stader, er det heile tida betre heime, og ingen ting er som å kome heim. Ein nordmann kan kome til himmelen, og framleis lengte heim, medan han tenkjer for seg sjølv at «borte bra, men heime best». Nordmannen er rett og slett glad i heimen sin, og han har mange og sterke kjensler for honom.

Samstundes som mange sit med pengar til langt over hovudet og fleire heimar, er det fleire tusen nordmenn som sit huslause: dei har ingen heim. Desse stakkarane ofrar me sjeldan ein tanke, men det er eit faktum at fleire tusen nordmenn faktisk ikkje har nokon heim. Dette er kanskje ein tanke fleire av oss burde ha i bakhovudet når me klagar over at det har flassa av litt måling på døra eller at det er eit hakk i bordplata. Det å ha ein heim er nemleg ein så sjølvsagt ting for oss at me vanskeleg kan sjå for oss at noko anna overhovudet er mogleg, men samstundes kan ein ikkje seie at ein sjølv har det betre enn desse, sidan ein ikkje skal tru at det ein sjølv har er betre enn kva andre har.

Nordmenn er materialistiske i sitt forhold til hus og heim, som me er i forhold til alt anna også, men samstundes tillegg me heimen vår ein sjel, nærmast som om han skulle vere levande. Me er glade i honom, og me ofrar mykje for at han skal ha det bra og vere rein og pen, ja, ein kan nesten seie at me behandlar heimen vår som om han var eit kjæledyr.

Når alt kjem til alt, er nordmenn avhengige av heimen sin, akkurat som heimane er avhengige av nordmenn.

Det nærmar seg lokalval i Frankrike, og sånn ser det ut:

Høyres drøm om å gjenvinne Paris er blitt en fjern drøm. Hovedstadens sosialistiske borgermester, Bertrand Delanoë, har sikret seg et stort forsprang. Heller ikke Lyon, Frankrikes nest største by, er innen høyresidens rekkevidde. Også Marseille og Toulouse, landets tredje og fjerde største by, ligger an til å kunne havne på sosialistenes hender. Det samme ser ut til å skje i Strasbourg, som ser ut til å vippe fra konservative til sosialister.

(No er eg litt usikker på i kor stor grad dei faktisk er sosialistar og ikkje berre sosialdemokrater, men kult er det jo likevel.)

Endra: Og Zapatero vann valet i Spania igjen. Hurra!

1. SV fekk Noreg ut av Irak (og var forresten òg dei einaste på Tinget som var mot krigen i utgangspunktet)
2. Fått gjennom at all informasjon på statlige nettsidar skal vere tilgjengeleg i opne format: ODF, PDF eller HTML. (Les meir hjå Martin Bekkelund)
3. Redda heimfallsretten (sjølv om Sp prøvar å ta på seg heile æra, sjølvsagt).
4. Stoppa privatskular!
5. Fått gjennom gratis læremiddel (skulebøker, men òg naudsynt utstyr) for videregåande, noko AUF har lova kvart år sidan 1991…
6. Auka skattefrikortgrensa frå 30 til 40 000.
7. Redusert barnehagemaksprisen med 500 kronar per månad
8. Byggjar fleire barnehagar enn nokon gong, og no nærmar det seg full dekning
9. Gitt kommunane 19 milliardar meir (per 2007)
10. Gitt mykje meir til jernbanen
11. Fått verna store delar av Trillemarka
12. Auka bistanden til 0,98% av BNP
13. Innføyrd etiske retningslinjar i Oljefondet
14. Fått verna massevis av område og oppretta fleire nye nasjonalparkar (for detaljar, sjå 500 seire-heftet)
15. Stoppa privatiseringa av velferdsstaten
16. Gjort andre fremmedspråk på ungdomsskulen frivillig, i strid med Bondevik-gjengens ynskje om å gjere det obligatorisk. Særs flott for alle dei som er drittlei teori og ting dei “aldri vil få bruk for”.
17. Auka permisjons-fedrekvota med ei uke (så får vi håpe det skjer enda meir med den saka no framover)
18. Fått byggja over 600 studentboligar både i 2006 og 2008, og 414 i 2007. I 2005 under Kristin Clemet vart det byggja 314.
19. Starta prisjusteringa av stipend og studielån igjen, noko Clemet “gløymde”. Særs fint for oss studentar, skjønt det framleis bør økast mykje.
20. Halvert passgebyret (ingen stor sak, men kjekt likevel).
21. Senka eigenandelstak frå 3500 til 2500 kroner.
22. Kutta i kontanstøtta (som kanskje forsvinn heilt no, hurra)
23. Som eit av dei fyrste landa i verda anerkjent den lovleg valte palestinske regjeringa
24. Auka antalet kvoteflytkningar frå 1000 til 1500
25. Fått Gahr Støre til å markere sterk norsk motstand mot rakettskjold i NATO
26. Sletta mykje gamal gjeld som held u-landa nede
27. Innført minst 24 timers akseptfrist på bud på bolig, for å hindre dei sjukt korte fristane ein har sett ved ein del høve
28. Gjeninnført differensiert arbeidsgivaravgift
29. Støtta opp under etableringa av Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare
30. Innført krav om 40% kvinneandel i ASA-styrer
31. Kriminalisering av horekundar er på veg
32. Stansa Bondevik-regjeringa sitt hårreisande forslag til ny arbeidsmiljølov
33. Trass alt begrensa Noreg sitt engasjement i krigen i Afghanistan
34. Snart oppheva mykje av den offentlege diskrimineringa av lesbiske og homofile
35. Sprøyta inn pengar for å redde regnskogen

Det er meir òg, eg veit det er meir, men dette burde vere ei duganes grei oppsummering. Om eg har gløymt noko, og det har eg nok, er det berre å seie ifrå.

Eg ser og at mange kommenterar saka. Aftenposten har ein direkte horribelt dårleg artikkel om utredninga, der dei visar klart og tydeleg at dei ikkje har skjønt særleg mykje. Ein ting er at dei berre fokuserar på ein femtedel av utredninga, ein annan er at dei misforstår. Det handlar ikkje, korkje hjå Mannspanelet eller for den del mine eigne tankar om temaet, om at “menn skal slutte å vere menn” - det handlar mest om å få slutt på eit samfunnsproblem, nemleg menns vald mot kvinner, og kva som forårsakar denne. Slik formulerar panelet seg

6. Vi må se på hvilke sider ved vår kjønnede kulturelle praksiser det er vi ikke vil ta med oss videre – og hvilke måter å være menn på det er vi vil bygge fremtiden på. Mannsidealer må transformeres fra å handle om styrke, kontroll og stoiskhet, til å handle om evne til omsorg og evne til å håndtere relasjonelle utfordringer. Regjeringen kan bidra til arbeidet med dette gjennom å finansiere en landsdekkende kampanje i flere omganger, som igjen for eksempel kan knyttes opp mot Hvitt bånd- kampanjen på markeringen av farsdagen.

Eg er ikkje heilt nøgd med dette avsnittet, men om ein les resten av dokumentet i tillegg, vil det absolutt gje meir meining. La meg sitere punkt tre i same avsnitt:

Direkte hjelpearbeid med voldsutøvere viser at volden ikke bare er å betrakte som et adferdsproblem, men også en mannstypisk måte å forsøke å mestre avmaktspregede følelser og psykiske plager på.

At omtrent alt dette er ting vi i SU og SV har kjempa for lengje, er ein ting, men det kule er at Mannspanelet langt ifrå berre er SV-arar. Greit nok, det er Heikki, Audun, Per Østvold (som for øvrig er leiar i Transportarbeidarforbundet) og Akhtar Chaudry frå SV, men det er òg Unge Høgres leiar Torbjørn Røe Isaksen, Andre Oktay Dahl frå Høgre, Knut Haavik som er redaktør i Se & Hør, David Hansen frå KrF osb. Gode gamle Marvin Wiseth, òg Høgre-mann, sitt òg i panelet.

Dessutan går panelet inn for kvinneleg verneplikt, eigen familievaldslov, delt og utvida fødselspermisjon, ser på vald mot kvinner som eit samfunnsproblem, dei tar for seg “menn og inkludering” på ein kjempegod måte, dei vil ha regelmessige helseundersøkelser òg for menn, kvitte seg med kontanstøtta (!), meir praktisk retta yrkesfag og tar klart standpunkt mot reproduksjon av kjønnsstereotype rollar i skulen.

Det er jo fantastisk!

Koffer? – et personlig essay

Tendensen med å skrive talemålsnært har de siste årene økt stort i omfang, mye på grunn av fremgangen mer muntlig pregede kommunikasjonsmidler som sms-meldinger og chatting på internett. Disse er mer uformelle enn mer tradisjonelle former som brev og avisartikler, og derfor føler de fleste seg friere når de kommuniserer over dette mediet. Dermed bryr man seg ikke om kommareglene eller om et ord skrives feil; man tenker at ”mottaker forstår det likevel, så det har ikke noe å si om jeg ikke skriver ordene helt korrekt”, et prinsipp de også bruker grammatikalsk. Særlig tegnbruken er feil; dersom et tegn i det hele tatt brukes, brukes det sannsynligvis flere av det, gjerne på feil sted, hvor det burde egentlig vært brukt et annet tegn i stedet

Mange tar dette et steg videre, og skriver så ”enkelt” de klarer, altså at de kutter ut alle stumme bokstaver og bruker former fra dialekten sin eller engelsk der de finner det lettere enn å bruke godkjente ord fra de norske målformene.

Dette ser vi også eksempler på i vedlegget. SMS-tekstene som er vedlagt, viser tydelig det jeg har nevnt. ”e” i stedet for ”er”, ”dg” i stedet for ”deg” og ”t” i stedet for ”til” viser hvordan stumme bokstaver utelates, ”Hei ka drive du me!” er en setning som mangler et komma, og utropstegnet skulle ha vært et spørsmålstegn.

På tross av ukorrektheten, er SMS-meldingene skrevet på dialekt i de aller fleste tilfellene lesbare for mottakeren. Eksempelvis kan jeg uten videre problemer lese og forstå meldingene i vedlegget, selv om de er skrevet på en dialekt som ligger ganske langt fra min egen. Når man skriver slik man snakker, trenger man ikke tenke så mye når man skriver, det er bare å skrive det slik man ville sagt det muntlig. Samtidig er det plassbesparende, og all den tid en SMS-melding maksimum kan være 160 tegn, er hvert tegn man kan spare, verdt å spare. På den annen side er prisen for å sende en SMS nå nede i under 80 øre hos de fleste teleoperatører, og å sende en beskjed over to meldinger fremfor å presse den inn på en ved hjelp av alskens forkortelser og dialektuttrykk vil absolutt være å anbefale. På den annen side blir språket mer muntlig, og mottakeren kan lett se for seg avsenderen si det han skriver i meldingen i virkeligheten, dersom meldingen er skrevet på dialekt.

Jeg har nevnt SMS-språk, og her er det om ikke annet litt forståelig at folk skriver på dialekt og forkorter mest mulig, men en annen sak er chatting over internett. Her har man et tastatur med over hundre taster på like foran seg, og ingen begrensninger på hvor mye man kan skrive. Dessuten er det gratis, og det koster ikke noe uansett hvor mye du skriver. Likevel gjør mange det samme her som når de skriver SMS: de forkorter, bruker tegnene totalt feil og skriver generelt veldig slurvete. Dette er vanskeligere å forstå årsaken til, det eneste jeg kan komme på må være latskap og påvirkning fra venner. Mange blir nemlig veldig påvirket av hvordan den de chatter med skriver. Jeg chatter selv med en del som skriver bokmål når de snakker med meg, og trøndersk når de snakker med andre. Jeg anser ikke chatting som en kommunikasjonssituasjon der det er akseptabelt å skrive på dialekt, ei heller anser jeg SMS å være det.

Personlig synes jeg talemålsnær skrift i de aller fleste tilfeller bør unngås, da vi har to offisielle og godkjente målformer her i landet, i tillegg til samisk, og disse to er fullverdige målformer som fungerer helt utmerket; å tillate at folk skriver på dialekt vil medføre et totalt kaos og gjøre kommunikasjonen mellom de ulike delene av landet vanskeligere. Dessuten mener jeg dialekter er et muntlig fenomen, ikke et skriftlig, og vi bør holde dem i størst mulig grad unna skriftlig form. Når det er sagt, synes jeg vi skal stoppe skriftspråkets utvikling; et skriftspråk er totalt avhengig av å henge med i tiden og å være tilpasset brukernes behov. For min del synes jeg en tekst skrevet på dialekt er kjip og i enkelte tilfeller direkte vond å lese, men dette er noe personlig som andre er uenige med meg i.

Et unntak fra prinsippet om å skrive korrekt og på en godkjent målform, er sangtekster. Disse er primært ment for muntlig bruk, for å synges og jeg vil dermed regne sangtekster som en muntlig sjanger, og selv om de også foreligger skriftlig, er de skrevet ned for å synges. Band og artister som synger på dialekt skiller seg ofte ut, og det i seg selv gir dem et særpreg. Band som Kaizers Orchestra og Tre små kinesere er eksempler på dette. I vedlegget er en tekst av Ravi gjengitt, og han hører til gruppen artister som ikke hadde vært noe særlig dersom han hadde sunget på for eksempel engelsk. Tekstene hans skiller seg veldig ut, og det er ingen andre som skriver tekster slik han gjør. Dette gir ham særpreg, og sånt selger, samtidig som det er nyskapende, og jeg tror nok Ravi skriver tekstene sine slik han gjør på grunn av kombinasjonen av kunst og profitt. Dessuten har bruk av dialekt i sangtekster også ytterligere en fordel: leseren kan lettere se for seg artisten synge sangen, og teksten blir mer ”levende”.

Sangtekster er så godt som det eneste skriftlige medium hvor jeg synes bruk av dialekt kan forsvares. De eneste andre tilfellene jeg kan komme på, er sitater, samt notater til taler og lignende, da uerfarne og usikre talere kan få det lettere dersom de har notatene skrevet på sin dialekt. Dersom noen skriver på dialekt i dokumenter som bare er ment for privat bruk, er dette selvsagt ingen krise, men det bidrar til å svekke den språklige bevisstheten, noe som overhodet ikke er ønskelig.

Dikt, som i siste del av vedlegget, synes jeg absolutt ikke bør skrives på dialekt. Riktignok er det viktig å uttrykke følelser når man skriver dikt, men de fleste normalt oppegående mennesker klarer dette også ved å benytte skriftlige målformer. Dette gjelder så vel dikt som kåseri, essay og andre litterære sjangre.

Alt i alt synes jeg dialekter bør forbli et muntlig fenomen, og i minst mulig grad brukes skriftlig. Det skriftlige språket er i mye større grad enn det muntlige enhetlig over hele landet, og ved å bruke det forstår man hverandre mye lettere. Da jeg leste tekstene i vedlegget, måtte jeg anstrenge meg for å forstå hva som sto, noe jeg ikke hadde vært nødt til å gjøre dersom de hadde blitt skrevet etter en av de skriftlige målformene vi har i dette landet, og som vi bruker og utsettes for daglig, og som vi har lært på skolen.

Jeg synes Noregs mållag har et slagord som passer ganske bra: ”Tal dialekt, skriv nynorsk!”. De fremmer skillet mellom skriftlig og muntlig språk, og dersom man legger til ”eller bokmål” på slutten, summerer slagordet mitt syn veldig godt.

La barna velge selv!

85% av alle nordmenn er medlemmer av statskirken. Dette på tross av at Norge blir stadig mer sekularisert, og færre og færre er egentlig kristne. Kristendommen kom til landet med sverd, blod og tårer for tusen år siden, og nå kjemper den med nebb og klør for å holde fast grepet om det den har igjen av makt og ressurser – for eksempel gjennom kreativ medlemsføring. Mange som har meldt seg ut av kirken, har opplevd å stå registrert som medlem flere år senere. Også andre metoder blir brukt: Da AKP-ml på 70-tallet telte med babyer som medlemmer, ble det latterliggjort. Det samme med AUF med flere rundt årtusenskiftet. Når Den norske kirken i dag melder inn babyer, er det allment godkjent og bra… Jeg ser for meg hva folk hadde sagt om folk hadde begynt å melde inn barna sine i politiske partier før de engang kan snakke. Skjønt, en grunn må det jo være til at Fremskrittspartiet har så mange medlemmer…

På samme måte som med politikk, må du kunne resonnere selv for å gjøre deg opp en mening om din tro. Jeg skulle likt å se den ungen som kan drøfte slike spørsmål som ettåring. Det hele dreier seg rett og slett om å få lov til å gjøre et bevisst valg. Den drøftinga, det bevisste valget, er en del av den religionsfriheten vi burde ha her i landet. Vi har nemlig ikke full religionsfrihet. Eksempelvis må halvparten av regjeringa være medlem i statskirka. Dette betyr ikke at de må være kristne – på samme måte som mange andre nordmenn bare er med i kirka av nærmest praktiske årsaker.

Jeg sier ikke at folk ikke skal få være kristne, absolutt ikke. Det er ikke kristendommen i seg selv jeg hakker på, det er måten statskirken i Norge opererer på. Ingen skal bli påtvunget en religion – de skal selv velge den, basert på kunnskap, tro og meninger – ikke hva foreldrene synes de skal. Dette er en svulst fra gamle tider, som vi bør kvitte oss med for godt.

Vi lever i et fritt land. Da burde vi også være frie til å selv bestemme hva vi skal tro på!

Sosialisme
Du har to kyr, staten tar fra deg den ene og gir den til naboen din.

Kommunisme
Du har to kyr, staten tar begge og holder deg med melk.

Fascisme
Du har to kyr, staten tar begge og selger deg melken.

Nazisme
Du har to kyr, staten tar begge og skyter deg.

Byråkratisme
Du har to kyr, staten tar begge, skyter den ene, melker den andre, og roter bort melken.

Anarkisme
Du har to kyr, de stikker av.

Singapore-kapitalisme
Du har to kyr. De tygger gress. De blir arrestert fordi politiet tror de tygger tyggegummi.

Britisk kapitalisme
Du har to kyr. Begge er gale.

Fransk kapitalisme
Du har to kyr. Du streiker for å få tre.

Spansk kapitalisme
Du har to kyr. Du selger kuene til en turist… «Special price for you, my friend».

Frp-kapitalisme:
Staten vedtar at alle skal ha tre kyr, og at de skal gi dobbelt så mye melk.

New Dealisme: Du skyter begge kuene og melker staten.

Fascisme: Du får beholde kuene, men gir melken til staten som selger melken tilbake til deg.

Kanadisk kapitalisme: I have two cows. I form a corporation. The Federal Government gives me $200,000,000 with which I buy most the cows in the country. Then I sell all the cows, take my money and move to the USA.

Elles handsamar livet meg uvanleg bra for tida. Hurra!<3

Rushtidsavgift for et bedre Trondheim

Fra 1. januar 2008 økte prisen på en bussbillett i Trondheim til 30 kroner. Samtidig har trafikken økt med 15% i rushtiden etter bomringene ble fjernet. Behovet for reaksjon er sterkere enn noen gang og stadig økende.

Sør-Trøndelag Sosialistisk Ungdom ønsker å innføre rushtidsavgift i Trondheim. Dette betyr at man i rushtiden må betale en avgift hvis man velger å kjøre inn og ut av byen i stedet for å reise kollektivt.

Med en slik avgift vil billettene bli mye billigere, det vil bli atskillig flere bussavganger og -ruter, trikkeskinnene kan legges til Sentralstasjonen, Gløshaugen og Dragvoll, dagens forurensende busser byttes ut med nye, miljøvennlige metrobusser som går på gass, nye gang- og sykkelveier bygges over hele byen, ny Sluppen bru kan bygges og mer til. Vi vil også kunne få bort køene i Trondheim sentrum, få en renere by og mye kortere køer. Tusenvis av kroner går hver dag tapt i mistet arbeidstid som en følge av køståing, som i tillegg til å være forurensende også er ren bortkasting av penger. Køprising på denne måten vil kunne minske trafikken og redusere dette problemet drastisk. I Stockholm, hvor en slik avgift ble innført, sank biltrafikken med 22%.

Noe av det spesielle med en slik avgift er at pengene går uavkortet til kollektivtrafikken. Dessuten vil staten gi en krone for hver som kommer fra avgiften, og beregninger tilsier at dette til sammen kan bli 300 millioner kroner årlig direkte til bedre kollektivtrafikk, sykkelstier og utsatte veistrekninger. Det sier seg nærmest selv at dette vil være en gavepakke til byens mange studenter, skoleelever, eldre, fattige, astmatikere og allergikere, som vil nyte godt av mindre svevestøv og raskere og billigere busser og trikk.

Det er viktig å poengtere at avgiften ikke skal innføres umiddelbart, men etter en periode hvor kollektivtrafikken bygges kraftig ut. Slik vil buss og trikk være gode og pålitelige alternativer til å kjøre bil, noe som er avgjørende for at et slikt tiltak skal lykkes. Det skal både lønne seg og være mer behagelig å reise kollektivt.

I praksis vil avgiften kunne kreves inn ved en ring rundt midtbyen, der det er store parkeringsplasser utenfor og hyppige buss-/trikkeavganger til andre deler av byen. Slik blir dette en målrettet avgift som ikke rammer dem som ikke har noe alternativ, men tvert imot oppfordrer til miljøvennlig transport og en renere, mindre kaotisk by.

Sør-Trøndelag Sosialistisk Ungdom mener rushtidsavgift er ønskelig og nødvendig i Trondheim, og STSU ønsker at en slik avgift vedtas umiddelbart.

Eg tilrår alle å skrive under mot datalagringsdirektivet

EU mot 1984

Det siste året har det kommet flere direktiver fra EU som har angått oss nordmenn i stor grad. Saken med heimfallsretten for vannverkene løste seg heldigvis med at regjeringen i en av sine store seire vedtok at private ikke lenger skal få konsesjon for å kjøpe vannkraftverk. Men framdeles plages regjeringen med at EU ikke vil la kraftkrevende industri kjøpe billig strøm, noe som er «lite heldig» for industrien mange lokalsamfunn er totalavhengige av. Det er for så vidt ikke noe nytt at EU ikke bryr seg noe særlig om norske småbygder, men det er likevel ikke en utvikling vi kan akseptere. Og da har jeg ikke engang nevnt miljøunionen EUs iherdige forsøk på å spolere en allerede for dårlig renseordning på Mongstad eller Tjenestedirektivet.

Det nye datalagringsdirektivet medfører elektronisk overvåkning i langt større grad enn tilfellet har vært så langt. Alle telefonsamtaler loggføres med oversikt over hvor lenge og hvem du ringer, hvem du sender e-post til og jaggu også hvilke nettsider du besøker. Koblingen til George Orwells «1984» er glassklar. Leif T. Aanensen i Datatilsynet sier det slik til dagensit.no:

«En av vårt samfunns største løgner er at vi ikke har noe å skjule, og at vi derfor kan gi andre innsyn i store mengder opplysninger om oss selv. Det er ikke sant. Vi har alle masse å skjule - i den forstand at vi ønsker å bevare et privatliv».

Et vanlig argument for økt overvåkning er bekjempelse av kriminalitet og nå de siste årene også terrorisme. Problemet er bare at overvåkningen fører til en kriminalisering av hele befolkningen, den fører til mer av terrorisme-paranoia-holdningen som har vokst seg sterk siden 2001, og ikke minst er det et veldig lite målrettet tiltak. Fram til nå har politiet fått tak i denne informasjonen ved å henvende seg til telefonselskapene når de har etterforsket en sak, men nå skal de i stedet overvåke oss alle.

Den økte overvåkningen fører til nettopp den innskrenkningen i vår frihet disse ønsker seg, og det er vel lite som er bedre for disse enn at offentlige myndigheter løper deres ærend. Derimot viser historien at økt overvåkning i særdeleshet rammer de annerledestenkende, de med andre politiske synspunkt enn folk flest – noe som virkelig ikke er heldig i en demokratisk stat enn så lenge med ytringsfrihet.

Dette føyer seg inn i rekken av EU-ordre som rammer Norge i stor grad, nå må regjeringa ta ansvar og stå opp mot 1984-samfunnet, og si nei til overvåkninga av uskyldige norske borgere! Jeg forventer et veto mot dette direktivet, og at vi endelig bruker vetoretten som er innbakt i EØS-avtalen. Både her og i debatten om Tjenestedirektivet burde Norge som selvstendig nasjon virkelig avvise dette formynderiet.

Enda heller ønsker jeg meg en ny debatt om EØS. Det er ikke greit at EU styrer så stor grad av våre liv som de tross alt gjør, selv om Norge heldigvis ikke styres fra Brüssel hva gjelder utenrikspolitikk, landbruk, fiskeri og i noen grad justis. Likevel ser vi hvordan EU påvirker hverdagen vår gjennom eksemplene jeg har nevnt ovenfor uten at vi engang er medlem. Ikke for det, hadde vi vært medlemmer ville det blitt enda verre. Jeg ønsker at vi melder oss ut av EØS, tar tilbake kontrollen over vårt eget land, og heller oppretter egne handelsavtaler med EU – slik Sveits har gjort. Vi har gjensidige handelsinteresser med EU, og disse skal vi opprettholde – men la nå ikke denne unionen av ikke engang folkevalgte pamper i dress styre vårt langstrakte land mer enn vi absolutt må!

[Edit:] Dette innlegget sto på trykk i Arbeideravisa i dag.

Eg synest særleg Sissoko er ein dårleg ide, og eg synest samstundes det er trist om ikkje Almiron får fleire sjansar. Men Sissoko må meir enn gjerne overraske meg, no når han fyrst er verte bianconeri heiar eg på han.

Hurra!

Jeg jobber med en lengre post om rushtidsavgift, forresten.

• Hoola Bandoola Band - På väg, En kungens man, Sång till friheten
• Hoola Bandoola Band - Keops pyramid (!!!)
• Mykje meir Ebba, mykje meir Vømmøl
• Nina Rochelle - hele Om Sverige vill ha det så
• Bandiera rossa
• Samvirkelagets “Musikk”-album, i sin heilskap
• Halvdan Sivertsen - Kjærlighetsvisa
• Bjarne Brøndbo - Til ungdommen (det suverent beste Bjarne Brøndbo nokon gong har gjort)
• Anti-Flag - Mind the G.A.T.T. (og eigentleg det meste dei har lagd)
• The Clash - Washington Bullets
• Arbeidslaget hass Konrad Vømmølbakken - absolutt alt, men kanskje særleg Mekaelsen, Ingemar Oppstuens kampsang, Inspektør Øverland, Velger du ein klasse å kjempe for.
• Heimevernslaget - Hegra festning, Forra, Brevet fra barrikaden
• System of a Down - Boom!
• Dia Psalma - Atomvinternatt
• Masse Gatas. Naturkraft, Fram kamerater, F.E.M.I.N.I.S.T. osv
• Trygve Hoff - Aldri mer Hiroshima
• Ein god dose Karpe Diem, til dømes Gull og glitter
• Lillebjørn Nilsen - Revolusjonens røst
• I desse dagar med Frp på over 25%: Serj Tankian - The Unthinking Majority.

Då burde de ha ein del å kose dykk med. Eg vil og, totalt uhøyrd, rå til Gallerys Sarin and Airplanes.

– Nei. Verneplikt for jenter er en dårlig idé fordi militærtjeneste bør være frivillig. Men de bør bli spurt. Det er greit at det ikke er frivillig for menn.

eller

– Det bør være opp til jentene selv å velge, og de kan sikkert gjøre en like god jobb. Det er greit at det er obligatorisk for gutter.

?

“Eg vil ikkje at jenter skal bli tvungne inn i militæret, men det er greitt at gutar må”. Korleis kan ein eigentleg rettferdiggjere eit slikt syn? Kva er det som får folk til å seie så til de grader mot seg sjølv? Kvifor i all verda skal me akseptera slik forskjellshandsaming?

Eg veit godt at mange gutar slepp Forsvaret, meg sjølv inkludert. Eg veit det.

Men kvifor i svarte #”¤ skal det rettferdiggjera direkte skilnadshandsaming?

Men no for ein halvtime sidan fann eg denne: http://fedorasolved.org/browser-solutions/java-i386. Og vips, så funkar det. Hurra.

No slit eg berre med eit lite problem med “daude tastar” - `^´ osv. Det er ikkje noko stort problem, berre litt irriterande. Skal sjå om eg ikkje får fiksa det og - men det vert seinare.

Hurra for fungerande Java, altså.

Og då synest eg ein mobiltelefon feilar på noko av det mest grunnleggjande - det skal ikkje vere vanskeleg å nytta han som nett det. Eg gjer eigentleg ganske blanke i sjuke funksjonar, eg. Eg vil ha ein mobil som verkar - og som gjer det eg seier han skal. (Og ja, eg har snakka med butikken ang. retur, men min kjære k750i er fuktskada, og det vil koste “nokre kronar” å fikse han.. Eg vart oppmoda om å kjøpe ny.)

Så, kva vil eg at mobiltelefonen min skal gjere, korleis vil eg at den skal vere?

• Han skal ikkje ha ein joystick som “fungerar”. Han skal helst ikkje ha joystick i det heile
• Han skal sjå bra ut. Helst skyve- eller vippemobil
• Han skal ha standard kalender, nedteljing, alarm
• Han skal gjerne ha “lommelykt”-lys (k750i er særs god til nett dette) og radio, men dette er ikkje eit absolutt krav
• Han bør ha eit greit kamera. 1.5mpx og opp held lengje. Eg har DSLR
• Eg gjer totalt blanke i mp3. Eg er glad i Zen-en min. RSS, avtalebok og diverse andre “nyttige” funksjonar treng eg heller ikkje (Presisjon: RSS er genialt, og eg nyttar det i stor grad på pcen - men ikkje på mobilen)
• God batterikapasitet
• Han bør ha plass til mange meldingar
• EDGE eller 3G kunne vore kjekt. Og så må han sjølvsagt takle Opera Mini
• Han skal gjere nett som eg ber han om, utan at eg må finne på lure tricks for å klare å lese ferdig ei melding
• Han bør tåle minst normalt mykje

Per no synest eg Motorola Z8 ser ut som det beste valet. Lekker, bra batteritid, ingen joystick og fryd og gammen..

Mer enn 30 og du er veldig jentete.

[ ] Du har flere enn 10 neglelakk?
[ ] Du har en parfyme som koster mer en 500 kr.
[x] Du har eller har hatt løsnegler.
[ ] Du har har/har hatt bilde av deg sjøl som bagrunnsbilde på datan.
Totalt: 1

[] Du har farget håret.
[ ] Du bruker å si “blonde” saker.
[x] Du har alltid med deg mobilen.
[] Det hender du danser vilt når du er hjemme alene.
[ ] Du går aldri bort uten å være sminket.
Totalt: 2

Du elsker:
[ ] Glitter
[ ] Fargen rosa
[x] Shopping
[] Dekorasjoner
[ ] Speil
[y] Skolen (berre litt, 0.14)
[] Enhjørninger
[ ] Disneyfilmer
[] Lys
[] Blomster
[x] Kosebamser
Totalt: pi

Du shopper på:
[ ] C&A
[ ] Pimkie
[ ] Victoria’s Secret
[x] H&M
[] New Yorker
[] Gina Tricot
[ ] NK
[ ] Top Gun
[ ] Bik Bok
[ ] Bijou Birgiette
[ ] City Girl
[ ] Colosseum
[ ] Madonna
Totalt: 4.14 (æsj, uegna for gutar, denne)

Du sier veldig ofte :
[] Whatever
[ ] Oh my God (omg)
[x] Vet ikke
[ ] Cutie
[ ] Hot
[x] så klart
[x] Sikkert
[] unnskyld sorry ?
[ ] Fabulous
Totalt: 7.14

Du leser:
[ ] FRIDA
[] Cosmopolitan
[ ] Glamour
[ ] Marie Claire
[ ] Elle
[ ] Vecko Revyn
[ ] Bravo
[ ] YAM!
[ ] Wendy (lol)
[ ] Bravo Girl
[ ] Topp
[ ] Star Flash
Totalt: 7.14

Du synes at disse filmene er bra :
[ ] Elizabethtown
[ ] Girls Club
[ ] Freaky Friday
[ ] The Notebook
[ ] A Walk To Remember
[ ] Sweet Home Alabalma
[ ] Where the heart is
[ ] Just My Luck
[ ] John Tucker Must Die
[ ] Centerstage
[ ] Girls United
[ ] How To Lose A Guy In 10 Days
[ ] Mona Lisa Smile
[ ] My Girl
Totalt: 7.14

Du bruker å se på :
[ ]Lost
[ ] America’s Next Top Model
[ ] Project Runway
[ ] Desperate Housewives
[ ] The Simple Life
[ ] Men In Trees
[ ] Grey’s Anatomy
[ ] OC California
[ ] Laguna Beach/The Hills
[ ] Nip/Tuck
[ ] Gilmore Girls
[ ] One Three Hill
[ ] Heroes
Totalt: 7.14

Du liker:
[ ] Paris Hilton
[ ] Jessica Simpson
[ ] Mariah Carey
[ ] J-Lo
[ ] Britney Spears
[ ] Beyonce Knowles
[ ] Christina Aguilera
[ ] Hilary Duff
[ ] Lindsay Lohan
[ ] Gwen Stefani
Totalt: 7.14

Totalt i alt: 7.14

——————————–

1. Hvilken farge har bh’en din?
har ingen, gitt

2. Lyver du noen gang på alderen din?
Nei

3. Liker du følsomme eller tøffe gutter?
Hm.. Jo takk, båe delar. Den gylne middelvei (sitat Aristoteles, elles)

4. Er du singel?
Nei

5. Hvor mye i fortiden din angrer du på?
Litt for mykje

6. Svarte du helt ærlig på spørsmål 5?
Ja

7. Har du kysset to stykk på én kveld?
Ja

8. Hvem var den siste personen du klemte?
Made

9. Har du fått hjertet ditt knust?
Ja

10. Har du hatt lyst på noen som du visste du ikke kunne få?
Ja

11. Har du noen gang følt for å drepe noen?
“Om blikk kunne drepe, ville eg ha vore seriemordar”

12. Hvis du kunne forandret noe i fortiden din, hva ville det ha vært?
Hm.. Enkelte ting..

13. Er du fornøyd med livet ditt?
Ja

14. Har noen av vennene dine stjålet kjæresten din?
Nei

15. Har noen av vennene dine gått bak ryggen din?
Hmm… Ikkje som eg kan kome på, men sikkert nok

16. Tilga du dem?
Sjå 15.

17. Hvem var din første bestevenn?
Magnus..

18. Er de fleste av vennene dine gutter eller jenter?
Rimeleg jevn balanse.. Dei eg heng saman med er stort sett gutar

19. Hvor lenge har du hatt dagbok her?
To år og 331 dagar

20. Har du noen gang skulket skolen?
Ja, men ikkje så mykje

21. Har noen vært utro mot deg?
Håpar da ikkje det..

22. Har du slått en gutt i ansiktet?
Ja

23. Den største frykten i livet ditt?
Hmm.. Eg var ei stund skikkeleg redd for at det skulle byrje å brenne heime, men no er eg ikkje heilt sikker.

24. Har noen nær deg dødd?
Ja

25. Har du noen gang grått deg i søvn?
Trur faktisk ikkje det

26. Har du opplevd å ikke få noen ut av tankene dine?
Så klart…

27. Tror du på utrykket “once a cheater, always a cheater?
Nei

28. Ønsker du noen gang at du var berømt?
Tja, ikkje så ofte

29. Dater du noen?
Definisjonsspørsmål.. Datar me når me er saman?

30. Ønsker du noen gang at du var en mann?
Hehe, kva skal eg seie?

Tilfeldig undersøkelse

Når så du deg sist i speilet? I morges
Var du fornøyd med det du så? Like deilig som alltid
Ble du mer fornøyd når du var ferdig foran speilet? Merka ikkje særleg stor forskjell, akkurat
Angrer du for at du brukte den tiden foran speilet? Nei, eg vert alltid glad av å sjå på meg sjølv
Noe du ville ha gjort annerledes? Nei

Når lagde du mat sist? I går
Var du fornøyd mens du laget maten? Mens eg lagde den? Joda, hadde det heilt fint, eg
Ble du fornøyd med reultatet? Greit nok
Angrer du på at du spiste maten du laget? Nei, viss ikkje ville eg jo fortsatt å vere svolten
Noe du ville ha gjort annerledes? Alt og ingenting

Når klippet du deg sist? Kanskje ein månad sidan
Var du førnøyd da hu/han klippet bort håret ditt? Ja, det vart nett som eg ville. Sykt mykje lettare etterpå, det var skikkeleg slitt då eg kom
Ble du førnøyd med resultatet? Sjå over.
Angrer du på at du klippet deg? Nei
Noe du ville ha gjort annerledes? Gjort det tidlegare

Når hadde du sex sist? Kva for spørsmål er det her? Eg oppfordrar til gjettekonkurranse i kommentarfeltet
Var du fornøyd med din egen innsats under samleiet? Tja
Var du fornøyd med partnerens innsats under samleiet? Alltid<3
Angrer du på at du hadde sex med han/henne? Nei
Noe du ville ha gjort annerledes under samleiet? Heh..

———

- Hatt one night stand?
Nei

- Elsket noen så høyt at du har grått?
Ja

- Vært på fylla i 14 dager?
Nei

- Savner du noen?
Ja

- Kastet ut av skolen?
Nei

- Hatt sex ute?
(A)

- Holdt på med flere samtidig?
Sånn halvvegs

- Vært utro?
Nei

- Vært forelsket i noen som ikke en gang visste hvem du var?
Hmm.. Nei

- Vært på nettet i over et døgn i strekk?
Ja

- Snakket med deg selv?
Altfor ofte

- Hatt en fantasivenn?
Nei

- Drømt at du var en annen?
Ja

- Sovet til klokka 5 på dagen?
Og vel så det.

- Hatt hull i tennene?
Ja

- Vært i begravelse?
Ja

- Suttet på tommelen?
Kven har ikkje det?

- Mistet en god venn?
Diverre

- Vært i Sverige?
Ja?

- Baksnakket noen?
Ja

- Drukket gammel melk?
Ja

- Spist sushi?
Nei

- Holdt pusten i over ett minutt?
Trur då det

- Hatt kyssesyke?
Nei

- Besvimt?
Nei

- Kysset en frosk?
Nei

- Slått en mann?
Ja

- Måttet bli sydd?
Ja

- Måttet gå til rektor?
Hmm.. Tellar fhs?

- Vært mørkredd?
Nei

- Vært på LAN?
Rimeleg mange

- Grått av en film?
Ja

- Sleiket noen på leggen?
Berre bitt

- Slått til en liten unge?
Trur ikkje det

- Lest en bok?
“Aldri”

- Spyttet på noen?
Ja

- Navnet på læreren du hadde i 4. klasse:
Spør meg igjen om tre år

- De siste ordene du sa til pappaen din:
“Ha det”

- Siste sangen du sang:
Serj Tankian - Sky is Over

- Siste person du klemte:
Framleis Made

- Den siste tingen du lo av:
Noko politikk på skula i stad

- Den siste tingen du sa:
Eg snakka litt med meg sjølv i stad

- Hvilken farge er det på sokkene dine:
Svarte

- Hva er under senga di:
Eit par sokkar, ein genser og ein strømkabel til lampa mi

- Når våknet du idag:
Litt før ni

- Hvordan er håret ditt akkurat nå:
Såpass at det bør vaskast i løpet av kvelden

- Hva irriterer deg akkurat nå:
At Madelen ikkje er her, fyrst og fremst

- Hva savner du akkurat nå:
Madelen og ein heil dose vennar

- Hvilket instrument skulle du ønska at du kunne spille:
Trommer, gitar, bass

- Favorittfarge :
Svart

- Hvor høy er du:
177-78

- Favoritt ord/setning for tiden:
Fedora

- Hvordan blir karrieren din:
Som konsulent

- Hvor mange unger vil du ha:
Eg veit verkeleg ikkje, per no ingen

HAR DU NOEN GANG..

- Sagt “jeg elsker deg”:
Ja

- Kranglet/sloss med hunden/katten/fisken/fuglen din:
Nei

- Vært i New York:
Nei

- Er du forelska i noen:
Definisjonsspørsmål igjen. Trur eg er forbi det stadiet<3

- Den verste følelsen i verden:
Jeanette svarte særs bra: Svik og bedrag

- Hva er det første du tenker når du våkner om morgenen:
**!”!¤!”#!¤#

- Framtidig datters navn:
Adelaide er vakkert, men best på engelsk. Amalie er fint. Mange fine namn på A (og M)..

- Framtidig sønns navn:
Litt verre.

- Hvor er du:
På hybelen

- Hvem er den siste personen som ringte deg:
Pappa

- Hater:
Hat er eit sterkt ord.

- Vært forelska:
Ja

- Liker du å være rundt folk:
Alt til sin tid

- Er du ensom akkurat nå:
Ja og nei. Mer savn

DE SISTE 48 TIMENE HAR DU..

- Kjøpt noe:
Handla mat i går

- Vært syk:
Nei

- Sunget:
Ja

- Sagt jeg elsker deg:
Har skrive det..

- Snakket med noen:
Haha.. “Nei”

- Hatt en seriøs prat:
Matte, vettu

- Savnet noen:
Ja

- Klemt noen:
Nei=/

- Kjeftet på noen:
Ikkje seriøst

- Drømt om noen du ikke kan være med:
Iallfall nokon eg ikkje kan vere med nett no

HVEM VAR DEN SENESTE PERSONEN

- Du prata med?
Eivind/Robert

- Du msn’a med?
Einar Johan

- Hva ser man utenfor vinduet ditt?
Snø og ein hekk

- Hører du på musikk nå?
Ja, fekk den nye plata til Serj i posten i dag

- Musematta di?
Per no er den skrivebordet mitt. På den stasjonære er det ein IceMat og ein frå bidlet

Første:

- Bestevenn?
Magnus, igjen

- Jobb:
Tja, praksis i Levanger-avisa

- Cd jeg betalte for:
Hugsar (heldigvis) ikkje

Siste:
- Jeg spiste:
Syre-godteri

- Drakk:
Kaffe

- Person jeg snakket med på telefonen:
Pappa (igjen)

- Sms:
Madelen (Jeanette hadde faktisk skrive svaret for meg)

- Gang jeg dusja:
Tirsdag morgon

- Personen jeg så:
Ei som gjekk foran meg frå trikken

Beskriv:
- Lommeboka di:
Korthalder frå NITO

- Håret ditt:
Mørkeblondt, langt, snart reint

- Mobiltelefonen din:
Sony Ericsson K750i

- Huset ditt:
11 kvadrat hybel

- Din framtidige bil:
Fiat, sjølvsagt

- Ski eller snowboard:
Ski

- Svart eller hvit:
Svart

- Telefon eller mobiltelefon:
Mobiltelefon

Det første du tenker når du hører :

- Hund:
Max

- Oransje:
Pink Floyd

- Is-te:
Nam

- Regnbue:
LLH

- Agurk:
Vann

- Bursdag:
Ein månad sidan i morgon

- Hvor gammel ser det ut som du er:
This is left as an exercise to the reader

- Har du drept noen i en drøm:
Ja

- Har du planer for fremtiden:
Jajaja

- Er du vegetarianer:
Nei

- Skriver du dikt:
Eg gjorde

- Er du snill:
Til tider

- Er du slem:
Kan vere, ja

Bella ciao.

Det er blitt søndag kveld igjen. For meg har søndagskvelder blitt en slags dødtid. En uke er forbi, en ny uke venter, men akkurat søndag kveld er liksom ikke en del av noen av ukene. Det blir alltid til at jeg sitter på rommet mitt, foran PCen. Selv om jeg fra før av er i et noenlunde godt humør, skal det ikke så mye til før jeg ikke er det lenger.

Som oftest kjeder jeg meg over i furte-stadiet. Da er alt og alle teite, og jeg er lei av det aller meste. Denne kvelden var også litt på vei dit, men noe annet dukket opp og gjorde den mye surere, mye fortere. Jeg har prøvd å komme i litt humør igjen med de nye Orson-sangene, men det funker bare sånn delvis.

Jeg er med andre ord fortsatt ganske furt. Søndagskveldene alene fører til alt for mye tenking, og når man er litt furt er som oftest ikke denne tenkingen så positiv.

Allikevel skjønner jeg ikke helt at jeg skal være så innmari deppa. Skolen går ganske bra, jeg krangler ikke med noen for tiden - tro det eller ei - og jeg kan vel igrunn innrømme at jeg er riktig så forelsket. Jeg er stygt redd for at ting allikevel ikke kommer til å gå min vei, men jeg får ta det som det kommer…

Ha en fin kveld

Vel - eg kjenner meg særs godt igjen, og veit eigentleg ikkje kva meir eg skal leggje til. Det er rett og slett berre sånn det er.

Fyrst treng me ei liste over organisasjonar til venstre for SU (som verker å vere sekterisme-skillet):

• Raudt. Tidlegare RV og AKP. Politisk parti som er seriøse, rimeleg mange og stort sett ganske fornuftege, så lengje det ikkje handlar om kolkraftverk, Mao og Hizbollah.
• Raud ungdom. Sjå Rødt. Bra folk.
• NKP. Utanrikspolitisk på trynet, men ellers bra. Blir berre færre og færre, er laaangt unna dei 11% dei hadde i 45.
• NKU - gamle og nye. Norges Kommunistiske Ungdomsforbund, NKPs ungdomsorganisasjon. I 2006 valde NKP-leiinga å kaste den dåverande NKU-leiinga, grunna ”Nåværende NKU fungerer ikke som organisasjon, ei heller etter egne vedtekter.”. Dei innsatte så eit nytt styre og registrerte ein heilt ny organisasjon til å erstatte den gamle. Høyrest det ut som eit kupp? Ja, kanskje..

  Den dåværande NKU-leiinga valde likevel å fortsette som før. Eg veit ikkje om dei framles eksisterar, dog.

Så, no byrjar det å likne på noko. Det var dei politiske partia. Me fortsett, og det vert berre betre:

• Tjen folket. Dei har bilete av Mao og Stalin i logoen sin…
• Internasjonale sosialister. Trotskister.. Ikkje særleg mange, og eg veit eigentleg ikkje så mykje om dei. Synest ikkje dei verkar så dumme.
• Bevegelsen for sosialisme. Oppfordrar nett til samarbeid på venstresida. “Bevegelsen for sosialisme står ikke i noe konkurranseforhold til eksisterende partipolitiske organisasjoner på venstresiden, men konsentrerer seg om politisk diskusjon og studiearbeid - og utadrettet informasjonsvirksomhet.” Ikkje så mange, men gir ut eit eige magasin, Sosialistisk fremtid
• Radikale sosialister. 20 stykkar frå NKP som meiner NKP-leiinga ikkje har tatt eit godt nok oppgjør med Stalin-tida. Og det kan ein jo vere einig i. Har to av NKPs tre kommunestyrerepresentantar, begge i Åsnes kommune. Ein kan vel nesten sjå på desse som ei bygdeliste…
• ML-gruppa/nettmagasinet Revolusjon. Desse folka er hoxhaister. Meir treng ein eigentleg ikkje seie, men dei har ein del interessante sakar i magasinet sitt som kan vere verdt å lese. Tjen Folket seier om dei: “Revolusjon ble danna for 20 år siden, da hadde de 6 medlemmer,
  nå har de 4.”
• Norges kommunistiske studentforening. Var i si tid AKPs studentorganisasjon, no er dei med i KPml
• Kommunistisk plattform - marxist-leninistene er dei som meinte det var synd at AKP vart med i Raudt. Stort sett folk frå NKS og Revolusjon, verkar det som.

Og til slutt nokre tidsskrift:

• Frontlinjer. Anti-imperalistisk blad. Ser heilt ok ut.
• Brodd. Signert Radikale og Sosialistiske studenter i Bergen. Sikkert bra.
• Friheten. NKP si avis. Eg synest ho ofte kan vere litt vel tung og keisam.
• Raudt nytt. Gis ut av Raudt, mykje bra stoff her. Eg abonnerar.
• Rødt!. Magasin. Kan vere litt tungt, men ganske så bra. Venezuela-spesialen er gullegod.
• og sjølvsagt gode, gamle Klassekampen.

Puh. Det skulle vere det meste som kan krype og gå av organisasjonar på ytre venstre, men eg har sikkert gløymd nokre. Sei ifrå, i så høve.

Så her har me altså ein heil drøss med organisasjonar som eigentleg er einige om det meste. Alle kallar seg til dømes kommunistar, alle er revolusjonære, dei er mot EU, høgresida, krig, NATO og så vidare, og dei vil tross alt ha eit sosialistisk samfunn. Eg berre nemnar at Rødt og NKP til saman fekk under 2% sist val…

Framleis kranglar dei mykje meir med kvarandre enn med høgresida. Splittinga av NKU er eit “godt” døme, det same med KPml. Når no AKP og RV går saman i eitt parti, og oppfordrar til samling på venstresida, som eg synest er kjempeflott, kjem desse folka fram. Dei startar like godt ein eigen organisasjon, og tillet seg samstundes å seie at “Enhet kommunister imellom er vårt mål”. Eg er fascinert, men det er synd dei ikkje innser at dei berre skadar venstresida som heile ved å splitte opp sånn.

Nemnde KPml har altså klart å finne sin fremste fiende: eit parti dei stort sett er einige med i eitt og alt. Heilt fantastisk. På heimesida deira er det meste som står berre drittkasting åt Raudt.

Dei har også erta på seg Tjen folket. Siste nytt i den saka er at Tjen folket no har kome med eit 19-sidars PDF-dokument om kvifor KPml aldri vil verte noko særleg.

Seriøst, dette er ei særs godt meint oppfordring til alle dykk til venstre for oss i SU: STÅ SAMAN, kast dykkar kreftar inn mot høgresida og ikkje slit dykk ut på å krangle med kvarandre! Kjemp for å få til sosialisme, for å samle støtte i foket, og fokusér på å byggje ei sterk venstreside - det trengst!

Folk som snakkar i telefonen på buss.

Eg ser meg rett og slett nødt til å lage ei liste over kvifor.

1. Det er totalt uinteressant for alle andre på bussen, som ufrivillig må høyre på
2. Det er å prakke privatlivet sitt på andre
3. Det er respektlaust overfor den du snakkar med (sjå puntk to)
4. Du snakkar etter alt å dømme HØGT
5. Du held folk vakne (gjeld særleg nattbuss, sjølvsagt)

Og om du så må ta ein telefon: fatt deg i korthet. Av omhug for dine medpassasjerar.

Til slutt ein del sjølvsagte ting:

• Ha pengane klare før du går på bussen. (Skaff deg månadskort eller klippekort
• Ikkje le særs høgt og irriterande, vær så snill
• Nyttar du Portapro: hugs at dei eigentleg berre er høgtalarar som du sett på hovudet
• Er det ledig lengre bak i bussen: GÅ DIT, og sett deg ned! Ikkje stå og blokkér midtgangen langt framme
• Skal masse folk av ein stad, og du skal vidare, men står rett foran døra: Prøv å kome deg vekk derifrå fortast mogleg.
• Ikkje blokkér setet ved sida av deg med t.d. sekken din. Resten av oss vil òg sitje.

(Ja, eg er inspirert av hvahunsa)

Rett venstre

Audun Lysbakken er nestleiar i SV. Han er sjefsideolog i partiet, godt ute til venstre og skriv mykje om sakar som Afghanistan og generell utanrikspolitikk, men òg ein del om det som skjer her heime. Går sjeldan meir enn eit par dagar mellom kvar oppdatering.

Revolusjonens røst

Mimir Kristjansson er leiar i Raud Ungdom. Både dei og han kan ein jo seie mykje rart om, men bloggen hans er særs bra. Nett kome tilbake etter å ha vore nede nokre månader.

drægni.no

Morten Drægni sitt i sentralstyret til SU. Har verte litt sjeldnare med oppdateringar i det siste, men Morten skriv bra.

farsan

farsan vekslar mellom å vere morosam og politisk lur. Og han klarar det overraskande bra.

Bystyrebloggen

Sjølv om eg synest Simen kan vere litt usakleg iblant, har han mykje bra å fare med òg. Synd han ikkje vart ordførar (han var SV sin ordførarkandidat i Bergen).

Virrvarr

Ida er RU-er, skrivefør og ivrig på tastaturet. Nye oppdateringar kjem minst fire gongar i veka, les dei.

Stian Oen

Stian sitt i bydelsutvalet for SV i St.Hanshaugen i Oslo (saman med Morten, forresten), og skriv mykje, ofte og bra. Pluss at han skriv på nynorsk. Nokon har omtala Stian som “rødbloggernes trofaste sliter”, noko eg synest stemmar bra.

Åsa Elvik

Åsa Elvik er stortingsrepresentant for SV, og skriv om ein del sakar få andre skriv om - og ho gjer det bra.

De har kanskje lagt merke til at alle desse er godt ute til venstre. Og det har de heilt rett i, eg les faktisk berre politiske bloggar frå SU-, SV- og RU-arar. Kor er alle bloggane frå høgresida?

Vel, her er i alle fall to bloggar frå høgresida som er rimeleg gode:

Torbjørn Røe Isaksen

Torbjørn Røe Isaksen er leiar av Unge Høgre. Jamvel synest eg eg får mykje ut av å lese bloggen hans.

Vox Populi skal visst vere særs bra, men eg har ikkje lest han sjølv.

Vampus er eg ikkje like stor fan av som mange andre er, men ho skriv ein del bra ho òg.

Skulle gjerne tilråda mellom anna www.heikki.no, Hasta siempre, Mina og Kenneth Fuglemsmo, men dei har diverre ikkje oppdatert på rett så lenge.

Så, kva for bloggar har eg gått glipp av?

Men eg er framleis ikkje heilt sikker. Skal eg byrja no, eller skal eg vente til eg er ferdig med eksamenane og heller få ein heilt ny start etter jul? Skal eg i det heile ta meg bryet? Vil det gå ut over karakterane mine? Vil det gjere alt mykje vanskelegare? I så fall kor lenge? Køyr debatt.

Kva seier dykk, kjære lesarar? Kom med innspel! (Overrask meg, Maren ;-))

Men vi er motstandere av den norske snillismen, at det blir så politisk korrekt at man blir naiv. Vi må sørge for at de som er her blir integrert på en skikkelig måte. Det inkluderer opplæring i både språk og hvordan vårt samfunn fungerer. Det handler om grensesetting, og er ikke annerledes enn å oppdra barn eller hunder.

Selvsagt er Simen raskt ute og kritiserer sin sambygding.. Audun Lysbakken følger (noe knapt) opp, og nå kommer jaggu BT og krever Christoffersens avgang. Nå er jeg ikke overbegeistret for BT generelt, men her er jeg og de helt enige, og de drar fram mange gode poenger. Fortsett sånn, BT, og nå må vel selv Bergen FRP og deres allierte skjønne at selv ikke bergensere vil ha rasister til å styre - når selv Torbjørn Røe Isaksen hiver seg på kritikken

Men jaggu slår han ikke til med et aldri så lite gullkorn med det samme. Mannspanelet la i dag frem sin første resolusjon, som i hovedsak dreide seg om følgende:

Et samstemt panel krevde at norsk lov- og regelverk endres for at barn skal få bedre kontakt med begge foreldrene. Panelet krever blant annet at foreldrepermisjonen må omfordeles, og trakk fram en løsning som går ut på at permisjonstiden blir delt i tre like store deler: én til hver av foreldrene og én som de kan fordele selv.

.

Heikki Holmås, SVer og med i panelet, går selvsagt ut og fremhever dette som bra, og viser til at islendingene har lyktes godt med det, og det har han helt rett i. Jeg støtter mannspanelet fullt ut i denne saken.

Men så kommer Røe Isaksen, også med i panelet leder i Unge Høyre, og er misfornøyd: “- Det er bra om fedre får større mulighet til å ta ut pappaperm, men jeg er ikke enig i at denne skal tas fra mor”

Så, kjør debatt: Hvor skal permen tas fra? Onkel? Tante? Bestemor? Ikke søskenbarn, vel?

Ok, for å gi Røe Isaksen en skikkelig sjanse: Hva vil han da? Vil han at den totale permen skal utvides så pappapermen blir like lang som mammapermen er i dag? Vil han at det skal være som i dag? Vil han detaljstyre nøyaktig hvor mye perm hver av dem skal ha? Noen som har peiling eller god synsing?

Førstnevnte forslag bør seriøst vurderes, forresten.

Jeg har nemlig nettopp kikket gjennom siste utgave av Solidaritet, den kjære avisen jeg (sammen med Cathrine) var redaktør for i fjor, og kjenner jeg begynner å mimre skikkelig. Det var gøy å drive å stresse med saker like før deadline, stadig utsette nevnte deadline, mase på folk (spesielt enkelte grafikere), og generelt bare styre med avisa. Jeg hadde hele tida noe småpirk å skrive på, men uten noe press annet enn fra meg selv om å gjøre det best mulig. Det ble også noen veldig sene kvelder, og generelt gjorde jeg nok det meste til “ugunstige” tider sett fra et a-menneskes synspunkt.

Men nå skal jeg slutte å mimre/sutre. Tror jeg har skrevet tre-fire artikler tidligere om nettopp dette, to av dem er i Solidaritet utgave 6 (som forresten ble 32 sider, noe jeg fremdeles er kry av. Fy, som vi jobbet med den utgaven), og de blir snart tilgjengelig for alle dere som lengter etter å lese om de fantastiske månedene vi hadde. Jeg må bare ordne noen ting med Bernhard først, så legger jeg dem ut. Hvis noen av dere ønsker å lese mer AFR-mimring, ligger det mer under Livet på AFR-kategorien her…

Men nå er det kanskje på tide å legge seg. Skole og et par øvinger å gjøre i morgen…

Ellers detter det inn post, og jeg har jo ikke sjans til å komme meg gjennom alt sammen. Har flere numre av Folkevett (Fremtiden i våre henders medlemsblad), Amnesty-magasinet, Teknisk ukeblad og Standpunkt liggende, pluss litt mer fagblader, og nå har jeg et par målføre-aviser i tillegg. Jeg rekker jo ikke lese både blader, pensum (som jo er det viktigste) og litt bøker, når jeg samtidig skal ha tid til andre ting enn bare lesing. Og det er jo andre ting som er betraktelig viktigere (les: Madelen, redde verden, Madelen, skole, Madelen, SU, Madelen, Amnesty, Madelen, familie), og da får det heller bare vente, selv om særlig Folkevett klinker til med noen veldig bra artikler iblant.

I morgen er det åpent møte med UmEU (smil, Eli) på SU-kontoret klokka seks, anbefaler de av dere som er i byen om å stikke innom, satser på at det blir bra. Torsdag er det åpent møte i STSU, og til helga skal jeg hjem en tur. Pluss masse skolearbeid, men tror det skal ordne seg. Generelt er vel livet egentlig veldig bra.

Mads - med smurte sykkelbremser og ny, varm jakke - og noen kroner mer på konto, verden smiler egentlig ganske greit til meg.

Jeg kommer tilbake med mer, stol på det…

Gi meg de brennende hjerter, som aldri gir tapt for tvil,
som aldri kan kues av mismot og trues av sorger til hvil,
men møter hver seier, hvert nederlag med det samme usårlige smil.

Daron og John driver på med Scars on Broadway, og begynte å spille inn albumet for snart en måned siden. Det skal visst komme neste sommer en gang. Jeg gleder meg allerede.
Som John skriver på hjemmesida:

Daron mentioned in his first letter that we were getting into the recording studio soon…

Yesterday, Daron and I began recording Scars On Broadway’s debut album. We’ve gone in with close to 18 songs. The music is expansive, experimental, and sometimes in-your-face… We’re very excited to get it down and get it out to all of you. We’ll have some more updates as we move deeper into the recording, but until then, stay posted and prepare to get scarred for life!!!

.

Mens Shavo visst sysler med Achozen, et bandprosjekt med RZA fra Wu-Tang Clan, Kinetic 9 fra Killarmy og Rev. William Burk. Må si jeg er spent på hva det blir til. De skal visst ha en konsert første desember…

Og Serj ER fantastisk. Les og forstå.

Det er poesi, det er skjønnhet, det er vondt, det er deprimerende, det er oppmuntrende, det er ren virkelighet, det er rett fram, det er dypt, det er enkelt, det er rett og slett stor kunst, men først og fremst er det Jokke og hans liv.

Aftenbønn, Jeg er redd, Billig lykke, Halv, Narkoman, Bestevenner, Da har du driti deg ut igjen, Her kommer vinteren, Eller var det en drøm, Verdiløse menn og mange, mange flere er rett og slett pensum. Last ned, lytt, kjøp, nyt!

Hvil i fred, Jokke!

(Les mer om kongen på http://www.jokke.nu.)

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=174043

Jeg trives fremdeles veldig godt i Trondheim og på NTNU. Det blir mye matte, minst tre timer daglig, vanligvis mer, men det fungerer ganske så bra. Og så skal jeg prøve å oppdatere her minst en gang i uka framover, og kanskje skrive litt mer om konkrete saker.

De siste ukene har vært hektiske for min del. Jeg har prøvd å kombinere å henge med på skolen og samtidig drive valgkamp, og det har da stort sett gått bra. Har vært følgegruppe på to skoler, Ladejarlen og Fosen, sistnevnte en fantastisk fin, ny skole - skulle ønske alle skoler var sånn.

Ikke minst har jeg vært debattant for første gang, på Selbu vgs, og dernest på Senter for voksenopplæring. Og jeg synes det gikk bra, jeg - endte med 8,3% (=10 stemmer) i Selbu, og til å være første debatt klager jeg ikke over det. Litt irriterende at jeg ikke fikk sagt alt jeg ville, men sånn er det vel alltid i slike sammenhenger. Det var uansett ikke så skummelt og farlig, jeg var litt redd for at jeg ikke kunne nok og ikke var skolert nok, men det gikk greit. Merket på Sevo at de andre virket mye mindre forberedt enn meg og likevel klarte seg bedre, men så har jo alle de vært med på mange debatter før, mens jeg har vært aktiv nå i en drøy måned.

I dag har jeg stått på stand og vervet tre nye SU-ere, noe som var skikkelig oppmuntrende. Og jo mer jeg jobber, jo mer jeg engasjerer meg og snakker med folk, jo mer ser jeg hvorfor jeg driver med det jeg gjør og hvorfor jeg tror på sosialismen - og hvorfor det er så viktig at flere blir med og støtter oss.

Derfor har jeg stemt SV, og derfor vil jeg at du skal stemme SV på mandag!

Så, hvorfor er jeg sosialist og mot kapitalisme? Del en kommer her, hvorfor ikke kapitalisme?

Det handler om å velge side. Det handler om å velge mellom overklassen og vanlige folk. Mellom de som har veldig mye fra før og de som ikke har det. Vi godtar ikke at Rimi-Hagen tjener én million i timen uten å gjøre noe som helst, at han tjener seg søkkrik på at andre folk jobber. Synes ikke du det er galt at når du jobber en time, tjener sjefen din mer enn det du gjør på den jobben du gjør? Det gjør vi!

Synes du det er rett at kvinner skal tjene mye mindre enn menn? Eller at 80% av unge norske jentert er misfornøyde med kroppen sin? At jenter blir holdt nede med seksuell trakassering (uønsket oppmerksomhet på kropp eller kjønn)? At et lite, lite fåtall av voldtekter blir anmeldt og tatt til rettssalen? At det fokuseres på hvordan de voldtatte har kledd seg?

Synes du det er rett at Union-fabrikken, som gikk i klart overskudd, ble lagt ned og flere hundre arbeidere fikk sparken fordi sjefspampene ikke tjente nok på fabrikken, en bestemmelse som ble tatt på bakrommet av noen få, uten at de som faktisk jobbet på fabrikken og baserte livene sine på den fikk noe som helst å si? Er det greit at Eugene Obiora ble drept av politiet fordi han hadde feil hudfarge?

Vi rike i vest ødelegger miljøet, vi forårsaker store klimaendringer, som først og fremst rammer de fattige. Øker temperaturen vil sykdommer spre seg mye raskere, havet stiger og rammer blant andre Bangladesh, som har 124 millioner innbyggere og et areal som er et tredjedel av Norges, meget hardt. Og så skal de kutte i utslippene?

Så gjør naturen, arbeiderne, de fattige, kvinner, dyrene, palestinerne, verdens sultende, de mørkhudede, elevene, lærerne, saharawiene og fremtidas generasjoner en tjeneste - bli med i SU, støtt oss i kampen for en mer rettferdig verden og stem SV!

Uttrykket er forresten tyvlånt fra Hans-Wilhelm Steinfelds bok Nærbilder fra et politisk jordskjelv, som jeg leser nå.

Ta testen om “Seven Deadly Sins” her.

(Ideen er knabba fra Esquil.)

Og så er det bare 11 dager til sommerleir. Sol, sommer og sosialisme - hurra! Jeg er litt spent og litt nervøs, men mest bare gleder jeg meg.

Imens kan dere kose dere med denne. Nydelig!

Dette er sånt vi sosialister vil ha mer av!

(Og hvis noen lurer på hvorfor det er så lenge siden sist jeg skrev her, så har jeg brukt tiden med min høyt elskede kjæreste.)

120 Days
Dia Psalma
The Flaming Lips
Ensiferum
Immortal
Mayhem
Hans Rotmo og Vømlingan
Samvirkelaget
Of Montreal
Dinosaur Jr.
Architecture in Helsinki
The Captain and Me
Devendra Banhart
The Go! Team
Skambankt
Thomas Dybdahl m/KORK
Jorn
… And You Will Know Us by the Trail of Dead
Arcade Fire
Bright Eyes
The Hold Steady
Cansei de Ser Sexy
Damien Rice
Interpol
TV on the Radio
Klaxons
Magnolia Electric Co
Stonegard
Motorpsycho
Dropkick Murphys
Tori Amos
Brian Wilson
Enslaved

Spilletider, lokalisering og tidsperiode kommer senere - se også opp for endringer i programmet.

Alkohol er et press. Et press for å passe inn i en gruppe i sosial sammenheng. Mange ser ned på andre som ikke drikker alkohol.

Hvorfor har jeg drukket alkohol i mange sosiale sammenhenger frem til nå? Svaret er enkelt - fordi alle andre gjør det, og fordi man tror at festen blir så mye bedre, morsommere, tøffere og triveligere. Ofte skjer det motsatte når det blir for mye alkohol. Det blir kult i 2-3 timer, deretter mister man alle hemninger, gjør ting man ikke bør gjøre, sier ting som burde vært usagt, sovner under bordet, eller driter ut seg selv og andre. Alkohol bedøver sansene våre. Dersom jeg vil ha det morsomt, koselig og spennende er det bedre å ha alle sanser i full funksjon.

Det er vel omtrent første gang jeg har følt noen har vært enige med meg. Det er en fantastisk følelse…

2. Hva er din favoritt musikk?
System of a Down. Ellers indie, punk, melankoli og svartmetall, stort sett.

3. Hva bruker du mest tid på å gjøre?
Sove? Ellers blir det mye nerding for tiden.

4. Ville du helst vært hjemme eller gått ut?
Spørs på situasjonen. Jeg trives hjemme, men iblant er det jo gøy ute.

5. Hva er din favoritt ‘fast food’ restaurant?
Mjøsa pizzeria, teller det?

6. Hva er din favoritt restaurat?
La Casa, Agios Nikolaos, Kreta.

7. Er du en bonde?
Langt ifra, men jeg vokste opp på gård.

8. Hvis du kunne giftet deg med hvem-som-helst, hvem ville du da giftet deg med?
Min kjære.

9. Hvor ofte tenker du på det motsatte kjønn?
Nå og da.

10. Hva er favoritt-tannkremen din?
Kan ikke si jeg har noen særlig favoritt. Liker den jeg har nå.

11. Hvilke karakterer får du?
Har snitt på 4,925 fra vgs.

12. Hvis du kunne dratt hvor du ville, hvor ville du da dratt?
Venezuela, sekundært Praha og Budapest.

13. Hvor mange personer bor du sammen med?
Tre.

14. Hva er din favorittsport?
Fotball. Sterkt utfordret av sykkel, dog.

15. Hvor mange barn skal du ha?
Jeg vet ikke.

16. Hva skal de hete?
Det vil i så fall vise seg.

17. Hvordan lip gloss/lip balm bruker du vanligvis?
Blistex.

18. Coca Cola eller Pepsi?
Definitivt, overlegent, Coca-Cola.

19. Hva var den forrige tingen du kjøpte fra et apotek?
Ibux, rensekrem for sår, plaster og imodium. Før Balkan-turen.

20. Har du noen gang vært i et vrak?
Nei.

22. Hva er den verste tingen du har gjort?
Får da være grenser for hva man skal legge ut om her og…

23. Pleier du å gå i kirka?
Jeg er ateist.

24. Hvor mange venner har du?
Noen, iallfall.

25. Hva er din beste prestasjon?
Jeg fikk jo 6 i KRL på ungdomsskola. Fremdeles litt stolt over det.

26. Hva skal du bli når du blir større?
Vad ska du bli när du blir stor? Ska du bli som far och mor? Ska du bli en boss, en försäljare eller disponent nån stads? Drømmejobben er i Opera…

27. Hva er din favorittpysjamas?
Har ingen.

28. Hva er din favoritt-ting å gjøre?
Være med min kjære.

29. Hvilken hårfarge har du?
Mørk blond.

30. Synger du fint?
Nei:(

31. Har du noen gang vært forelska?
Helt klart.

32. Ville du spist en kakerlakk for 500 kr?
Ja.

33. Er du mørkredd?
Nei, mørket er koselig.

34. Har du det kjedelig?
Det hender, men ikke nå.

35. Hvor er det forrige stedet du har vært?
Hos pappa.

36. Bruker du mye svarte klær?
Ja.

37. Har du et godt forhold til dine foreldre?
Veldig.

38. Hva er ditt verste personlighetstrekk?
Har veldig sterke prinsipper og trang til å være litt sær og skille meg ut.

39. Lever du på landet eller i byen?
Per nå i ei bygd, fra august i byen.

40. Mest smertefulle opplevelse?
Fysisk var det nok å ta bedøvelse i lilletåa.

41. Mest fine opplevelse?
Kan jeg nok takke min elskede for.

42. Har noen, noengang sneket seg innpå deg?
Ja, men ikke med noen heftige konsekvenser.

43. Har du noen gang eid et hus?
Nei.

44. Jakter du?
Absolutt ikke.

45. Noen gang sovna i timen?
Nei.

46. Sier folk at du er gæærn?
Det hender.

47. Hvor mange venner er det på vennelista di på msn?
137.

48. Hva er ditt beste personlighetstrekk?
Jeg er veldig ærlig.

49. Skriker du ofte inn i puter?
Nei.

50. Har du noen gang drukna en fisk?
Hæ?

51. Hvor mange sanger kan du alle ordene i?
Mange.

52. Hører du på The Beatles?
Selvsagt - og For no one er kjempefin.

53. Hører du på Eminem?
Nei.

54. Kjenner du noen som tror de er Eminem?
Nei.

55. Leser du ofte bøker?
Ja, helt klart.

56. Strever du med å passe inn?
Ja og nei.

57. Favoritt-tyggegummi?
Oppskrytt.

58. Snorker du?
Nei.

59. Er du redd for tordenvær?
Nei, men det er upraktisk.

60. Bryr du deg om åssen du ser ut?
Ja.

61. Er hårfargen din ekte?
Ja.

62. Hva har du på deg?
For å ta alt: bokser, sokker, bukse, t-skjorte, genser, kjærlighetsarmbånd, fire ringer, Livestrongarmbånd og linser.

63. Når er sist gang du snakka til noen?
Tja, en drøy time siden, hvis MSN ikke teller.

64. Forelsker du deg ofte?
Jeg gjorde.

65. Hva er din beste fysiske egenskap?
Litt av hvert, ifølge min kjære.

66. Hva tiltrekker deg mest hos det motsatte kjønn?
Søthet.

67. Er du pirkete mot date’n din?
Jeg er generelt perfeksjonist. Men svaret er nok nei likevel.

68. Hva er din favoritt deodorant for gutter?
Emporio Armani.

69. Hva er din favoritt parfyme?
Emporio Armani.

70. Liker du berg- og dalbaner?
Tja, ikke så veldig.

71. Har du noen gang flydd i et fly?
Ja?

72. Har du store bein?
45, men nå bruker jeg sko i 46 1/2…

72. Bruker du sminke?
Iblant, det er koselig.

73. Har du noen gang hoppa i strikk?
Nei.

74. Har du vært i Paris?
Niks, men kanskje senere.

75. Tror du på vampyrer?
Nei.

76. Hvis du kunne blitt en vampyr, ville du da det?
Ellers takk, men blod smaker godt.

77. Vil du kalle deg selv normal?
Nei.

78. Har du noen gang bada naken?
Ja, men det er leenge siden.

79. Har du noen gang stjålet noe?
Ja, men ikke så mye.

80. Spiser du sjømat?
Ja, fisk er godt, så lenge man ikke bearbeider den.

81. Har du noen gang vært full?
Nei.

82. Har du noen gang kjørt, når du har vært full?
Nei.

83. Drikker du mye, eller i det hele tatt?
Nærmest ikke.

84. Har du noen gang tent på deg selv?
Nei.

85. Hvor mange personer stoler du 100% på?
Fire.

86. Mener du selv at du er intelligent?
Ja.

87. Mener du selv at du er en nerd?
Ja.

88. Snakker du mye i telefonen?
Altfor lite.

89. Hvor ofte dusjer du?
Annenhver dag.

90. Hvordan såpe bruker du?
..

91. Hva er din favoritt sjokolade?
Melkesjokolade, kanskje.

92. Har du noen gang sitti igjen på skolen?
Nei.

93. Noen gang blitt utvist?
Nei.

94. Hva er best: Rocka eller bærte?
Rock on!

95. Noen gang blåst alkohol ut av nesa?
Nei.

96. Liker du evighetskuler?
Tull.

97. Hvilken farge er rommet ditt?
Hvitt og noe beige-brunt-aktig. Ganske fint.

98. Hva sier du ofte?
Tja og nja.

99. Har du noen medisinske problemer?
Dårlig kondis, tenner og en heftig fotsoppallergi

1. Kopier denne listen til din blogg.
2. * foran det som er sant
3. Behold det som er usant i normal skrift.
4. Legg til noe eget til slutt.

*001. Jeg savner noen akkurat nå.
002. Jeg ser mer på TV enn jeg pleide.
003. Jeg elsker oliven.
*004. Jeg elsker å sove.
005. Jeg eier kåken jeg bor i.
*006. Jeg bruker kontaktlinser/briller.
007. Jeg elsker dataspill/nintendo/playstation (elsker er å ta i, men det er jo gøy)
*008. Jeg har brutt loven. (Musikknedlasting?)
*009. Jeg har sett på pornofilmer.
010. Jeg har sex-erfaringer jeg ikke tør snakke høyt om…
011. Jeg er noens psycho eks-kjæreste. (håper da ikke det. kanskje litt, når jeg tenker meg om)
012 Jeg liker håndskriften min.
013. Jeg har feilfri ferskenhud.
014. Jeg liker Colargol
*015. Jeg banner daglig/ofte.
*016. Jeg har forandret meg mye inni meg det siste året.
*017. Jeg har en hobby.
018. Jeg har besøkt en annen verdensdel.
*019. Jeg bærer alltid kniv/barberblad.
*020. Jeg er vanvittig smart.
021. Jeg har aldri brukket noe på et annet menneske.
*022. Jeg har en eller flere hemmeligheter jeg ikke tør avsløre.
*023. Jeg elsker regn.
024. Jeg er paranoid til tider.
025. Jeg er positiv til plastisk kirurgi.
*026. Jeg trenger penger akkurat nå. (Hove!)
027. Jeg elsker sushi. (aner ikke, har ikke smakt det)
028. Jeg snakker vanvittig fort til tider.
029. Jeg har aldri dårlig ånde om morgenen.
*030. Jeg har halvlangt hår. (tja, minst)
031. Jeg har gamblet bort penger i Las Vegas.
032. Jeg har mistet et søsken
033. Jeg er født i utlandet.
*034. Jeg barberer/vokser leggene mine.
035. Jeg har en tvilling.
*036. Jeg overlever ikke uten mobilen.
*037. Jeg er fornøyd med utseendet mitt. (ganske, iallfall)
*038. Jeg har servert en god venn løgner i løpet av det siste halvåret.
039. Jeg kan lage en treretters-gourmetmiddag fra bunnen.
040. Jeg er pessimistisk av natur.
*041. Jeg har humørsvigninger.
042. Jeg synes prostitusjon bør bli lovlig.
043. Jeg synes Britney Spears er pen. (tror hun kunne vært)
045. Jeg har et skjult talent.
046. Jeg er nesten alltid superengerigsk, uansett sukkerinntak.
*047. Jeg har hatt sex med færre enn ti personer.
048. Jeg er singel akkurat nå.
*049. Jeg har klint med en gutt.
*050. Jeg liker å snakke i telefonen.
051. Jeg nærmest bor i joggedress.
*052. Jeg elsker å shoppe.
*053. Jeg foretrekker å shoppe fremfor å spise. (av og til)
054. Jeg vokste opp i enkle kår.
*055. Jeg er litt ekstravagant av meg.
056. Jeg er besatt av blinken min.
057. Jeg hater ingen.
058. Jeg er en god danser.
059. Jeg tror Michael Jackson er uskyldig.
060. Jeg skjemmes hvis jeg må vise meg offentlig med moren min.
062. Jeg ser MTV daglig.
063. Jeg har drukket til jeg fikk blackout i løpet av det siste halvåret.
064. Jeg har aldri hatt et fast forhold.
*065. Jeg har avvist noen som påsto at de elsket meg.
*066. Jeg er forelsket akkurat nå.
067. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med resten av livet mitt.
068. Jeg ønsker meg barn (vet ikke, kanskje)
069. Jeg har skiftet bleier minst en gang.
070. Jeg har hatt politiet etter meg.
071. Jeg biter negler.
*072. Jeg er medlem av en fanclub.
073. Jeg er ikke superallergisk mot noe. (fotsopp, av alle ting)
*074. Jeg har mye igjen å lære.
075. Jeg har datet/vært sammen med noen som er minst 10 år eldre enn meg.
*076. Jeg skal helt klart se den siste Star Wars-filmen. (har sett den, men skal nok se den igjen)
077. Jeg er veldig sjenert i forhold det motsatte kjønn.
*078. Jeg er online døgnet rundt. (omtrent)
*079. Jeg har minst fem tekstmeldinger på mobilen som jeg aldri kommer til å slette.
*080. Jeg har blitt avvist av noen jeg var forelsket i/elsket.
081. Jeg har forsøkt å sjekke opp kjæresten til en venn.
082. Jeg eier South Park-filmen.
083. Jeg har det med å bli oppslukt av nettet også i arbeidstiden.
*084. Jeg hadde en usynlig venn som liten.
085. Jeg liker countrymusikk.
*086. Jeg elsker vennene mine.
*087. Jeg synes peppe’s har den beste pizzaen.
088. Jeg digger såpeoperaer.
*089. Jeg blir lett besatt av ting (folk).
*090. Jeg er en perfeksjonist.
091. Jeg elsker kjendissladder og skandaler.
*092. Jeg kan teksten til en sang jeg hater utenat.
093. Jeg synes halloween er stas.
094. Jeg ser på grand prix og er stolt av det.
*095. Jeg har datet eksen til en nær venn.
*096. Jeg er lykkelig akkurat nå.
097. Jeg elsker å snorkle/dykke.
*098. Jeg har vært betatt av noen jeg aldri har møtt.
100. Jeg kan spille et instrument.
101. Jeg hater matte.
*102. Jeg har det med å utsette ting av ren latskap og gjør det akkurat nå. (bildekategorisering, ja)
*103. Jeg har medlemskort på biblioteket - og bruker det.
104. Jeg begjærer oftere enn jeg elsker noen.
105. Jeg synes ostepop ruler.
106. Jeg synes Ringenes Herre er tidenes beste.
107. Jeg elsker tv-serien Lost
108. Jeg synes det var kjipt å vokse opp.
109. Jeg skifter personlighet alt etter hvem jeg er sammen med.
*110. Jeg synes verden ville blitt et bedre sted hvis bare folk smilte litt oftere.
*111. Jeg synes kylling er noe av det beste som finnes.
112. Jeg har kjærlighetssorg akkurat nå.
*113. Jeg er en nerd.
114. Jeg føler meg ensom - enten jeg er alene eller sammen med noen.
*115. Jeg er venstrehendt og stolt av det.
116. Jeg prøver aldri å endre meg for andres skyld.
117. Jeg har det med å se glasset som halvtomt fremfor halvfullt.
118. Jeg har hatt one night stands.
119. Jeg liker smoothies.
*120. Jeg har vært igjennom en operasjon.
121. Jeg har tatt til meg et omplassert dyr.
122. Jeg hører på Radiohead akkurat nå.
*123. Jeg har et eller flere kjælenavn.
124. Jeg har stjålet en favoritt-CD.
125. Jeg liker gresskarpai.
*126. Jeg kan spille en favorittsang på repeat i dagevis.
127. Jeg eier mer enn 200 CD-er. (~150 originale, så ikke ennå)
128. Jeg jobber hver dag hele uken.
*129. Jeg eier teknologiske duppeditter som jeg aldri har brukt.
*130. Jeg ombestemmer meg ofte.
131. Jeg blir ofte fortalt at humoren min suger.
132. Jeg har fortsatt på meg pysjen min.
133. Jeg leter etter kjærlighet på feil steder.
*134. Jeg har det med å falle for personer som ikke faller for meg/de jeg ikke elsker har det med å falle for meg.
*135. Jeg er villig til å prøve alt tre ganger.
136. Jeg har prøvd sterkere rusmidler enn røyk og alkohol.
137. Jeg har problemer med å få sove.
*138. Jeg elsker kosing.
139. Jeg liker Ed Wood-filmer.
140. Jeg har spilt i en amatør-pornofilm.
*141. Jeg har latskap som min favoritt-synd.
142. Puppene mine er ikke like, men det er det ingen andre som vet.
*143. Jeg kan fader vår utenat.
144. Jeg er besatt av alt som har med Buffy og Angel å gjøre.
145. Jeg elsker å trøstespise.
146. Jeg er kristen og stolt av det.
147. Jeg er konservativt anlagt.(ja og nei)
*148. Jeg kan gå fort i to kilometer uten å kollapse.
149. Jeg har høyere utdannelse.
150. Jeg liker å lage mat.
151. Jeg hater å støvsuge.
*152. Jeg er hekta på fotografering.
153. Jeg har deltatt i en musikal.
*154. Jeg er stort sett på bølgelengde med foreldrene mine.
155. Jeg liker Shakespeare.
*156. Jeg liker å synge.
*157. Jeg drikker mye brus.
*158. Jeg holder inne med en del ting for å unngå å såre andre.
*159. Jeg er ikke mainstream hva religion angår. (jeg aner ikke, jeg er ateist, hvor mainstream er det?)
160. Jeg pleier å ha nedtelling til sommerferien.
161. Jeg har utført pinlige ting under «nødt eller sannhet» på en fest.
162. Jeg har det med å utfordre andre til duell.
163. Jeg har krokete tær.
164. Jeg liker klær med barnslig motiv.
165. Jeg har vært på tegneseriefestival.
*166. Jeg dagdrømmer konstant.
167. Jeg er hekta på rollespill.
168. Jeg kan tenke meg å føde barn uten å få smertestillende.
*169. Jeg eier mer enn tre plagg som ikke sømmer seg i dagslys.
170. Jeg leser bloggene til fanatisk religiøse personer for moro skyld.
171. Jeg hater å kjøre bil.
172. Jeg er arbeidsledig, men foretrekker å sitte på ræva og gjøre ikke noe/spille playstation fremfor å lete etter en uinteressant jobb.
173. Jeg kommer fra en så konservativ/religiøs familie at jeg har valgt å holde store deler av livet mitt skjult for slektningene.
174. Jeg liker eldre gutter.(men ikke for gamle da..)
*175. Jeg hadde en lykkelig barndom.(sånn delvis i hvert fall)
*176. Jeg er besatt av en eller flere kjendiser.
177. Jeg er enebarn.
178. Jeg har mer enn fem hudpleieprodukter.
*179. Jeg er mer sosial på nettet enn i virkeligheten.
180. Jeg liker faktisk jobben min.
181. Jeg er glad i dyr.
182. Jeg liker å skrive brev.
*183. Jeg er åpen for å prøve nye ting som har med sex å gjøre.
184. Jeg får lett blåmerker.
*185. Jeg liker å være oppe hele natten og sove hele dagen.
186. Jeg har to barn som er født den samme måneden.
*187. Jeg liker smaken av blod.
188. Jeg kan ikke svømme.
189. Jeg kan skyte med børse/pistol.
190. Jeg er gravid akkurat nå.
191. Jeg reiste til utlandet uten at foreldrene mine visste det før jeg ble myndig.
*192. Jeg har opplevd en naturlig fødsel.
193. Jeg elsker Sex og Singelliv.
194. Jeg har smerter i kroppen akkurat nå.
195. Jeg har kommet for sent på jobben fordi bilen min hadde snødd ned.
*196. Jeg er på jakt etter en jobb jeg faktisk liker.
*197. Jeg er besatt av minst en ting.
198. Jeg har et barn/skal ha et barn som kalles opp etter en scifi-figur. (hvem vet)
199. Jeg har et kjæledyr med et underlig navn.
200. Jeg bruker sminke daglig. (nei, ikke daglig…)
*201. Jeg soler meg aldri. (kjedeliig)
*202. Jeg har fortsatt en hobby som jeg har holdt på med siden jeg var liten.
203. Jeg holder ikke ut med familien min.
204. Jeg elsker rare komiserier på TV.
205. Jeg har strikket minst en ting til kjæresten min.
*206. Jeg eier/har eid et bilde/skulptur/fotografi e.l. fra en kjent kunstner.
207. Jeg har svart uærlig på flere av spørsmålene i denne memetingen. (bare ett, tror jeg)
208. Jeg er medlem av en hemmelig forening og stolt av det.
*209. Jeg hater Hello Kitty.
*210. Jeg er besatt av ord.
*211. Jeg synes livet er fullt av absurditeter.
212. Jeg synes kaffe er livet.
*213. Jeg har gjort ting jeg ikke er stolt av.
214. Jeg elsker Dorthe Skappel.
215. Jeg eier bare en hvit BH.
216. Jeg liker å danse naken rundt hjemme.
217. Jeg synes Charlotte Brontë var en elendig forfatter.
218. Jeg har papercuts på fingerene akkurat nå.
219. Jeg tenner på homser.
220. Jeg har lekt med fingermaling på en seksuell måte.
*221. Jeg har proppet i meg en halvkilo vingummi.
222. Jeg fikser ikke å være edru.
223. Jeg tror livet imiterer kunsten.
224. Jeg bor i et område som kan skremme livskiten fra folk.
*225. Jeg vet alt for mye om en spesiell ting som er kinky.
226. Jeg har vært på shopping i støvletter og fint lite annet.
227. Jeg har lest tatt av vinden flere ganger.
228. Jeg elsker bananer.
229. Jeg grugleder meg til fremtiden.
230. Jeg har verdensrekorden i minst et spill på playstation eller lignende.
231. Jeg synes virkelig at denne meme-tingen er helt latterlig og at jeg derfor burde ha gjort noe mye mer fornuftig i stedet.
232. Jeg er gal etter palindromer.
*233. Jeg er en håpløs romantiker.
234. Jeg er en slik newage-person og stolt av det.
*235. Jeg er besatt av å laste ned musikk. (ja, men jeg kjøper også)
236. Jeg fant akkurat ut at det ikke er åtte dager i uken.
237. Jeg elsker remikser.
238. Jeg elsker byggmester Bob og er stolt av det.
239. Jeg har droppet noe viktig for å skrive denne meme-tingen.
*240. Jeg kan ikke stikke innom en bokhandel/et antikvariat uten å ende opp med minst to bøker. (omtrent)
241. Jeg mister besinnelsen av parkeringsvakter.
*242. Jeg kan spise et rått egg uten å kaste opp.
243. Jeg er motstander av vinteren.
244. Jeg er sliten akkurat nå
245. Lommetørkle er Guds gave til forkjølede mennesker.
*246. Jeg skulle ønske jeg snakket fransk flytende.
247. Jeg har en lillebror til salgs
248. Jeg vil gjerne bli bohem når jeg blir stor
249. Jeg elsker vinylplater
250. Jeg er høyrehendt og stolt av det.
251. Jeg har en høne å plukke med en viss person akkurat nå.
252. Jeg trur på engler og er stolt av å innrømme det.
*253. Jeg har sovet mer enn 14 timer i strekk.
254. Jeg var med i Penny-klubben da jeg var liten.
*255. Jeg har lyst til å reise akkurat nå!
256. Jeg har tatt en plastisk operasjon
257. Jeg vet hvem Astor Piazolla var.
258. Jeg har en gammel bil som koster skjorta og halve arma i vedlikehold!
*259. Jeg har høye ambisjoner.
260. Jeg bretter dopapiret mitt
261. Magnus Børmark er verdens kjekkeste kjendis.
262. Jeg ville helst ha vært hippie. (tja, kanskje)
263. Oh Mercy er Bob Dylans beste album… (bullshit)
*264. … Og Time Out of Mind er ENDA bedre.
265. Det har aldri vært så mange kjekke menn i Oslo på en helg, som det var i forbindelse med Europride.
*266. Jeg er mammadalt.
*267. Jeg er meg og ingen andre!
*268. Jeg er avhengig av musikk
269. Jeg MÅ på by’n hver helg!
270. Jeg elsker å trene!
271. Jeg drømmer daglig om å vinne i lotto
272. Jeg har barn
273. Jeg tjener mer enn 500 000 kr i året (ikke ennå)
274. Jeg har ikke hatt sex på over to mnd.
273. Jeg har mistet håpet om kjærligheten
275. Jeg…øh, vet ikke hva jeg skal skrive her.
*276. Jeg har latt være å utheve ett (1) punkt fordi jeg er feig.
*277. Jeg er medlem av www.amo.no, og hater orddelingsfeil.
*278. Jeg har mer enn 100 personer på messenger-listen min.
279. Jeg elsker lyn og torden
280. Jeg har barn som er til tider til salgs
281. Jeg er Guds gave til det motsatte kjønn
282. Jeg er hekta på tv-serier
*283. Jeg er bittelitt materialist
*284. Det enkle er ofte det beste
*285. Jeg er (en smule) perfeksjonist (denne igjen, gitt)
286. Jeg syns Grey’s anatomy er en veldig bra serie!
287. Vålerenga er Norges desiderte beste fotballag
288. Jeg har bodd i Japan.
*289. Jeg har en kjæreste som jeg ikke kan leve uten
290. Jeg er UTROLIG flink til å drite meg ut i fylla (er jeg sikkert, men jeg drikker ikke)
*291. Jeg har brukt snus, men aldri røyka.

(edit: glemte å legge til noe selv, sløvt nok.)

Politisk korrekt

Smak på uttrykket. Politisk korrekt. Eller berre PK, blant motstandarar.

Politisk ukorrekt

Så på denne.

Politisk korrekt, politisk ukorrekt. Sjeldan har eg blitt så oppgitt av to enkle ord. Det er visst ikkje noko særleg å vere politisk korrekt, men er du politisk ukorrekt, då er du sterk og står opp mot det etablerte, der dei politisk korrekte visst berre er svake og seier ting berre for å passe inn - ryggslikking, som det elles kallast. Ofte er det me sosialistar som “er så utruleg PK”.

Men kva er det så som er politisk ukorrekt? Døma som vert framheld mest, er ofte rasistiske, sterkt imot innvandring, seier at til dømes somaliarar er dummare enn andre, og at det slett ikkje er nokon klimakrise, at det tvert imot er noko “PK-arane” har funne på. Det politisk ukorrekte er å, tross alle fakta, å hevde at den globale oppvarminga berre er naturleg, og å halde fram med at det ikkje skjer tortur i Guantanamo Bay. Eller at Israel ikkje har noko skyld for situasjonen i Palestina.

Og er det så noko å skryte av at ein er rasistisk, nasjonalistisk, generaliserande og med store skylappar? Eg synest ikkje…

No har eg prøvd å få Age of Empires II til å fungere skikkeleg på Ubuntu, via CrossOver Office, og det fungerer jo for så vidt, men det går så inni hampene treigt at det ikkje er gøy eingong. Og det med å få til Pro Cycling Manager også, det er ei hard nøtt, men eg skulle så gjerne fått det til. Kanskje eg, sukk, må installere Windows igjen - eg har høyrd at det går an å installere det som eit program i Linux, og om det da ikkje går så treigt, så kan det vere noke å tenke på. Eg er framleis godt nøgd med Ubuntu (”Linux for human beings“), bortsett fra at eg faktisk har problem med noko eg aldri trudde skulle bli eit problem: stabiliteten. Det heng seg opp altfor ofte, og korkje kvile- eller dvalemodus fungerer heilt perfekt, diverre. Men dét, saman med at det ikkje er så lett med spel som eg skulle ynskje, og at DC++ ikkje funkar overhovudet, er vel det einaste eg slit med. Programma eg nyttar er vel så bra som dei i Windows, og det er ei fryd å sleppe virus og spyware.

Mads, nøgd Ubuntu-brukar

Det har virri avstemning om det ska bli
Nynorsk eller bokmål i heimbøgda mi
Og bokmålsfolk, nynorskfolk og anna folk satt
I tim etti tim i ein hissig debatt
Ordførar’n va først’n som fekk ordet fritt
“Det er med språk som med en dress, den må ha det rette snitt
La oss følge moten i Regjering og Ting
Og i alle sirkulærer som sirkulerer omkring”

(Ref.)
Folk som har makt (folk som har makt)
Dem har så alt for my dem skull ha sagt
Dem held sæ te fransk, engelsk og dansk
Og alt som e litt flott og utenlandsk
Mens vanlige folk kjempe for språk som e ækt
Ja, nynorsk som bygge på egen dialekt

Sognepresten deisa Bibel’n i eit bord
“Kjære menighet, la oss følge Herrens ord
Og Herren talte bokmål, det ser vi sort på hvitt
Mens nynorsk var et oppstøt som Vestlandsfanden fikk”
Banksjefen summert opp og sa med andekt
“Man bygger ikke skriftsprog på gemen dialekt”
Ja, sålles va det før, og sålles e det nå
De rike dem e redd for at følk ska forstå

Ref.

Tannlegen han pirka sæ i høltanna og sa
“Den gangen jeg studerte var det bokmål på hvert blad
Og skal man gjøre karriere må man tale sprog med smak
Hvis ikke er man dum eller man tenker med sin bak”
Men inseminør’n som va omreist i grenda
Han va sekker på at følket dem tenkt itj med enda
“Dem tenkje med hauet og snakke med munn’
Mens enden han bli brukt te nå anna i grunn’”

Ref. - instr.

Forskalingssnekker Iversen kjeik sæ omkring
“No gi vi fan i Herren og i tannlega og Ting
No e det på tide at vi tru på eget språk
Så ungan slepp å stotter under riksmålet sett åk”
Og følket i salen dem klappa og peip
Og tannlegen han tørka i sæ mang ein fleip
Det vart som å stem mellom blekksprut og torsk
Tre stemt på bokmål og resten på norsk

Arbeidslaget hass Konrad Vømmølbakken - Vår egen dialekt (skrive av vår alles kjære Hans Rotmo, altså). Forresten trur eg meir av denne bloggen kjem til å bli på nynorsk framover, og eg undrast framleis over om eg skal på Norsk målungdoms sumarleir eller ikkje. Skjønt, eg trur ikkje det.

Og ja, eg er bekymra for framtida for nynorsken, eg vonar berre at fleire vil byrje å nytte nynorsken dei nærmaste åra - det trengs.

Stø dialektane, skriv nynorsk!

• Bærbar PC (Acer Travelmate 4602)
• Bitteliten, optisk mus
• PC-lader
• En journalistblokk
• Et par-tre penner
• Minnepinne
• Hodetelefoner
• Mp3-spilleren min (Creative Zen Xtra)
• Nøkler
• Papirlommetørkler
• Ekstra batteri til mp3-spilleren
• Gjerne noen hårstrikk
• I spesielle tilfeller den eksterne harddisken min

Men dette varierer noe, eksempelvis har jeg to PC-vesker jeg bruker til hver sin tid.

Jeg har fremdeles ikke helt fått det som jeg vil da, får ikke konfigurert alt som jeg vil. Men jeg gir ikke opp…

Kringsatt av fiender,gå
inn i din tid!
Under en blodig storm-
vi dig til strid!

Kanskje spør du i angst,
udekket,åpen:
hvad skal jeg kjempe med,
hvad er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må-men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd.
Stans deres drift mot død,
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk-og berik med drøm-
alt stort som var!
Gå mot det ukjente,
fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukente stjerner-
skap dem,med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.

Den som med høire arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menneskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten varmen-
som om vi bar et barn
varsomt på armen!

Eg vil nok fortsette å rapportere ifrå Linux-verda etter kvart som eg får brukt det lenger og funne ut meir om korleis det fungerer. Eg er spent på kor (lite) enkelt det vil bli å få mp3-spelaren min til å fungere skikkeleg, men det gjer han jo knappast med Windows også, men eg har sjekka saka, og det skal gå an. Vidare vonar eg at skrivaren ikkje skal by på så altfor mange problem, og det er vel stort sett det eg treng.

Elles verva eg tre stykkar til Norsk målungdom i går, så foreløpig ligg eg an til å få “undertyg med bilete av målhelten min på”

Ellers blir det tur sørover i helga, gleder meg. Tror jeg skal bestille billetter nå.

(Daniel Vinyard, American History X)

http://rigmoronline.blogspot.com/2007/03/kaffe.html

Vet ikke helt hva jeg skal si. Dette er groteskt. “Terrorfare” er det mest misbrukte og oppblåste uttrykket som fins.

La oss beholde friheten vår, la oss ikke akseptere å bli overvåket og mistenkeliggjort døgnet rundt!

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1785318.ece, forresten.

Turen startet flere dager etter alle andre. Vi hadde skolen for oss selv, med kun noen media 2-ere og lærere som selskap, i fire dager, men fra det øyeblikket vi satte foten utenfor døra her gikk alt veldig bra. Riktignok hadde Maria større sekk enn alle oss andre til sammen, men det kom aldri en klage fra den kanten. 29 nordmenn med hver sin store ryggsekk fikk dog sin gode dose oppmerksomhet i løpet av turen, spesielt på bussturene.

Idyll
Første stopp var Dubrovnik, en perle ved Kroatias adriaterkyst, nesten på grensa til Montenegro. Byen er rett og slett gjennomført idyllisk, det eneste som ødelegger idyllen er busslastene med pensjonister og andre flokkturister som gjerne gjør sitt beste for å dekke absolutt hele veien. At nesten hele gjengen rotet seg inn på den samme pizzeriaen i en liten bakgate, er imponerende. Senere ble også natten lang for enkelte som på merkverdig vis kom seg hjem mer eller mindre til innetiden klokka ett. «Er det lov å bestikke nattevakta?», spurte Kjetil tidlig på kvelden. Heldigvis var det ingen som måtte sove ute, og alle kunne nyte natten i senger selv Mikael syntes var korte. Den andre dagen i Verdens mest idylliske by (TM) gikk med til bading, sløving og spising av særdeles god is – servert av norsktalende kroater.

Koselige Mostar
Fra Kroatia gikk ferden videre mot nabolandet Bosnia-Hercegovina, først via landets én kilometer lange kyststripe, men senere inn i landet i retning Mostar. Mens Dubrovnik var en idyllisk turistby, viste Mostar seg å være nesten like idyllisk, men langt fra like fylt av turister. Tross et foredrag på taket av filmklubben i byen, der solen stekte og de fleste ble solbrente, fant AFR-erne seg raskt veldig godt til rette i den lille byen, som er marginalt større enn Gjøvik. Likevel var marsjen til leilighetene våre lang og tung, særlig på grunn av de tidligere nevnte sekkene. Dobrila, som har bodd åtte år i Norge og viste seg å være veldig hyggelig, tok oss med til private leiligheter i utkanten av byen, hvor vi etter litt surr ble innkvartert i anstendige private leiligheter. Jeg delte for eksempel en stue med Rune, og vi tilbragte litt tid med å se på og vurdere bosniske musikkvideoer. Generelt var konklusjonen at de ikke er det helt store, dog fant vi ett hederlig unntak. Vi hadde også æren av å ha en julenisse hengende i vinduet, forståelig nok, det var jo tross alt midten av april.

«Under» brua
Neste dag gikk ferden mot filmklubben, der solkremen etter hvert fløt, mens vi fikk en innføring i hvordan det er å drive filmklubb i Mostar. Senere på dagen valgte noen å sette kursen opp mot minnesmerket for partisanerne, som bosnierne tydeligvis ikke har tatt seg råd til å vedlikeholde – det vokser gress opp overalt i det veldig store minnesmerket, og søppel ligger slengt litt her og der. Likevel var minnesmerket skikkelig monumentalt, og utsikten var vidunderlig – frem til Torgrim slo fast at «Ida, nå driter vi i partisanerne, nå skal vi spise». Som sagt, så gjort. Resten av oppholdet i Mostar ble preget av loking i gamlebyen, handling av solbriller og is, for ikke å snakke om å drikke vin «under», nærmere bestemt hundre meter unna, den berømte brua. Vin som for øvrig kostet ti kroner flaska.

Ettermiddagstoget til Sarajevo var med vogner donert av Svenska jernbanen, og var fine og koselige. Turen var heller ikke så lang, og to og en halv time senere var vi fremme i den bosniske hovedstaden. Første stopp var herbergets restaurant, der vi fikk servert det lokale brennevinet, sljivovica, som smakte omtrent som raki. Samme sted fikk vi frokost hver dag, som dessverre ikke var det helt store, verken på den ene eller andre måten. Dermed ble det en del besøk hos bakeren som lå like ved, hvor en calzone eller en pizza kostet fire kroner. Prisene i bakeriet lå utelukkende på to eller fire kroner, noe som var et sjokk for rike nordmenn.

Innkvarteringen her var ganske nær byen, bare en altfor bratt bakke skilte oss fra den. Denne bakken fikk senere tåle mange stygge ord fra slitne journalister. En positiv ting med leilighetene, derimot, var at vår hadde vaskemaskin. Det var bare det at det ikke var mulig å åpne den etter klærne var ferdigvasket. Så vi måtte tilkalle hjelp for å få åpnet den…

Neste dag var det rett ut til flyplassområdet, rettere sagt tunnelmuseet, der vi fikk se tunnelen sarajeverne brukte under beleiringen av byen for å få inn mat, drikke, elektrisitet og andre nødvendige forsyninger. Vi fikk også gå i tunnelen, som bare var 25 meter lang og 1.50 meter høy, og Annika følte seg i sitt rette element. Espen var derimot noe mer tvilende. Det er planer om å gjenoppbygge hele den 800 meter lange tunnelen…

Dagen etter var den lengste på hele turen, og det var Norsk folkehjelp som fikk oppgaven med å engasjere to folkehøgskoleklasser, noe de klarte med glans. Damir, som loset oss gjennom dagen, fortalte mye spennende, viste frem miner og minefelt, og klarte å engasjere alle som en – kanskje han burde vært lærer? I løpet av dagen passerte vi også på en gigantisk kirkegård som aldri virket å ta slutt, og utpå ettermiddagen besøkte vi til og med NPAs treningssenter for hunder, som er blant verdens ledende på området. Vi fikk se en hund under opplæring, og mange lot seg fascinere av at språket som brukes i kommunikasjonen med hundene er norsk, selv for de bosniske hundeførerne. Hundens lydighet var også forbausende, den lyttet til førerens minste ordre.

Hard tur
Etter en dag med kun et kort møte i den bosniske journalistorganisasjonen, som ga oss mye kunnskap om hvordan det er å være journalist i Bosnia, og ellers mye fri, var det tid for en dag som ga sterkt inntrykk, nemlig turen til Srebrenica, den lille byen der Ratko Mladic og Radovan Karadzic styrte folkemordet på 8000 bosniske muslimer. Første stopp var ved kirkegården like ved byen, der det er graver så langt øye kan skimte. De fleste gravene er likevel tomme – av de 8000 drepte, er kun 1500 identifisert, og arbeidet går sakte fremover. Dette var et sted fylt av følelse og vemmelighet, og det var regelrett ubehagelig å gå rundt der. Noen tanker om menneskets ondskap dannet seg klart og tydelig i hodet mitt. Å se navnelistene med alle som døde de skjebnesvangre dagene var ikke særlig gøy.

Srebrenica by, derimot, virket som en helt vanlig by. Verken mer eller mindre. Vi møtte en gjeng ungdommer som satt i parken, Maria, Jeanette og Kristina snakket masse med dem. De hadde fått oppdrag fra myndighetene om å rydde byen, men da vi var der hadde de grillpause. Men om ikke selve byen ga oss en støkk, gjorde iallfall bussturene dit og tilbake det. Sjåførene våre hadde mange heftige forbikjøringer, særlig i svinger opp og ned bosniske fjellsider. En av sjåførene våre fant det også for godt å mer eller mindre legge an på Torgrim, noe som vakte latter blant all frykten.

Tribunegalskap
Noen timer etter vi kom tilbake fra Srebrenica, var det seriefinale i den bosniske ligaen, mellom byrivalene FK Sarajevo og FK Zeljeznicar. Mange av oss så på dette som en hendelse vi ikke kunne gå glipp av, og det viste seg at vi hadde rett da Zeljeznicar skorte allerede etter sju minutter. Kortsida der deres tilhengere satt ble nærmest bombet av bengalske lys, og knapt noen av de blåkledde klarte å sitte stille. Det varte dog ikke mer enn tjue minutter før Sarajevo utlignet, og da tok det virkelig av. Jubelen sto i det ikke-eksisterende taket, og det ble etter hvert umulig å se banen for bare røyk. Og da Sarajevo en stund senere tok ledelsen, tok det enda mer av. Ingen av tilskuerne satt på de nederste tribuneradene, og da det begynte å brenne i en stol like nedenfor der noen av oss satt, forsto vi hvorfor. Ryktet om klin gærne bosniske fotballtilhengere er forståelig. Dette kan Åsne og Truls skrive under på…

«Jævla Beograd»
Søndag, siste dag i Sarajevo, var fridag, og folk spredte seg rundt omkring over byen. Denne kvelden ble det imidlertid ikke så sent for de fleste, da bussen fra leilighetene gikk klokka fem om morgenen, eller natten, som vi siviliserte mennesker velger å kalle det. Vi var ikke helt sikre på hvor vi skulle, men da vi trodde vi hadde funnet rett sted, konkluderte Torgrim med «Da tar vi sjansen!». Heldigvis hadde vi funnet rett sted, og noen timer etterpå kom bussen som skulle ta oss til Serbia og Beograd. I løpet av denne tiden rakk undertegnede å krangle med en serbisk dovakt som ikke skjønte verken tysk eller engelsk, og jeg, som ikke hadde verken mark eller euro, kunne jo ikke betale noe. Heldigvis var han etter hvert litt medgjørlig.

Ankomst Beograd var to-tida mandag formiddag, og de fleste fant seg raskt til rette i Hostel Belgrade, som lå ganske midt i byen. Marthe var derimot noget misfornøyd med å måtte dele rom med Cathrine og resten fremmede, men hun fikk etter hvert byttet med Åsne, og vips, så var alle igjen fornøyde. Iallfall frem til Steffen og Kjetil dukket opp sent på kvelden. - Jævla Beograd!, var det første Steffen sa da han entret rommet den kvelden. De hadde nemlig klart å rote seg inn på et serbisk bordell, og ble robbet for 7000 dinarer, eller 700 kroner – definitivt en merkverdig pris for to øl og en vodka med cola. Fraser som «jævla Beograd», «jævla møkkaland» og «jævla horer» lød over det ganske rom.

Resten av programmet beløp seg til besøk hos en serbisk journalistorganisasjon, NUNS, avisa DANAS og FONET nyhetsbyrå, men ikke minst hos organisasjonen for frie elektroniske media. Her ble vi vist rundt av Sasa Mirkovic, en mann som snakket mye og raskt, men samtidig fullt forståelig og interessant. Ellers fikk vi høre mye av det samme fra de forskjellige organisasjonene, og repeteringen ble etter hvert litt slitsom. Det var også i Beograd de fleste fotojournalistene skred til verket og fikk tatt bildene til utstillinga.

Tilbake til Kroatia
Natt til fredag kom endelig den mer eller mindre fryktede togturen til Bar i Montenegro. Denne skulle visstnok være virkelig bratt, men det som opptok oss mer var at vi ble stuet sammen i små seksmannskupeer, noe som var litt slit når vi skulle inn, men da alt omsider var stuet på plass, ble det en fin tur, og tidlig på morgenen trillet vi inn ved den montenegriske kysten. Der sto det en buss klar, som fraktet oss rett til Hostel Dubrovnik, og vi var tilbake der vi startet turen. På kvelden begynte festen tidlig, og allerede i åttetiden var festen i full gang. Det var dog stort sett slutt før klokka slo elleve, da enkelte hadde fått i seg litt for mye, mens andre manglet 600 kroner på regningen. Herberget har som nevnt innetid klokken ett, men denne gangen var det kun Kjetil og Anne Marthe som utfordret skjebnen. De kom dog i akkurat rett øyeblikk, og dermed måtte ingen sove ute denne gangen heller.

Siste dagen dro noen av oss ut til en øy i nærheten, der de fleste var første dag i Dubrovnik. Da rotet noen seg innom en nudiststrand, noe vi glatt unngikk. Derimot pådro særlig Espen og Cathrine seg en voldsom rødfarge i løpet av dagen. Mot slutten av turen hadde også flere blitt forkjølet; temperaturforskjellene var store i Europas bakgård.

Klokka fem forlot vi de balkanske herbergene for godt, og flyavgangen halv ni krøp sakte nærmere. Skjønt, flyet lettet ikke før nærmere ni, så det ble litt ekstra ventetid på flyplassen, der Torgrim forbannet seg over prisen på kaffe, som lå på 30 kroner koppen. Dette stred mot Espens visdomsord for turen. «billig er det læll», som han utbrøt da vi gikk oss bort i Sarajevos side- og bakgater.

To uker på Balkan gjorde underverker for klassemiljøet, humøret, brunfargen (vi ble mye brunere enn de som var i Ghana og Midtøsten) og ikke minst minnekortene, som raskt ble fylt opp av blitzende AFR-elever.

– Hun er ikke i så godt humør i dag, det må være meningsmålingenes skyld, sa Sarkozy til radiostasjonen Europe-1.

Ikke det beste sitatet, men veldig typisk Sarkozy.

Vive Sego! Vive le France!

1. Stackars den som liten är när dom stora bara ställer till besvær
2. Ja, så sitter vi her igjen, som om vi var noen gamle menn
3. Jag sväljer himlen och spottar ut moln.
4. Moskva tror inte ett dugg på tårar, dom säger att folk, att folk, folk är dårar.
5. Back about eighteen and twenty-five, I left Tennessee very much alive.
6. Här kommer dom på rad i en jättelång parad.
7. You’re the one I’ve waited for.
8. Sjå, det heng eit bilde på vegga, seks karra som står og ler
9. NYC or P.D. you can see them on the streets
10. Det måste vara radion
11. Four Horsemen Of 2012
12. Det e frøktele’ kor’n blæs og fyk kvar julkveld
13. Now I’m lost, last night I heard lepors
14. Oh, sister, when I come to knock on your door
15. Jag e den felande länken
16. Vis ikkje nåde o’store herre,
17. Aurora borealis
18. Mitt blod rinner till när din svarta klänning åker av
19. I have come a few miles.
20. Flickorna dansar å pojkarna gråter, kasserade hjärtan, kastrerade skratt.

Spent på om jeg får noen kommentarer overhodet… Litt representativt for hvilken iTunes-musikk jeg har ble det jo, men langt fra helt.

Vent dere noen bilder også. Og i morgen er det 1. mai. Vi skal til Hamar og gå i tog, og jeg skal visst med å bære hovedbanneret. Arbeidere i alle land, foren eder!

Opp, alle jordens bundne trelle!
Opp, I som sulten knuget har.
Nu drønner det av rettens velde:
Til siste kamp der gjøres klar.
Alt det gamle vi med jorden jevner,
Opp, slaver, nu til frihet frem!
Vi intet var, men alt nu evner
Til rydning for vårt samfunns hjem.

Så samles vi på valen,
Seiren vet vi at vi får.
Og Internasjonalen
Skal få sin folkevår!

Ellers har det ikke skjedd så voldsomt mye siden sist gang. Litt døllt å være her uten FN, foto og grafisk, men ser dem vel om et par uker. Det blir koselig. De få dagene nå har jeg nerdet en del, vært litt sosial, men uten å gjøre noe spesielt. Linsene mine kom i tide, men CDen og DVDen får finne sin plass i posthylla mens jeg er borte…

Men nå bør jeg kanskje pakke ferdig snart. Det blir en prøvelse i kunsten å begrense seg, tror jeg. Ser for meg det blir en del handling der nede også. Iallfall nye sko, det trengs til og med litt:)

Ja, så sitter jeg her på toget på vei til Gjøvik. Påskeferien 2007 kryper ubønnhørlig mot slutten, og jeg kan vel ikke akkurat klage. All den tid jeg har verdens beste kjæreste, <3, er verden generelt god. Nå står drøyt tre dager på AFR for tur, før flyet på lørdag letter fra Gardermoen i retning Dubrovnik, Kroatia. Turen går til Balkan, og to uker skal tilbringes i Europas bakgård. I all hovedsak blir vi i Bosnia-Hercegovina og Serbia, men det blir også noen timer i Montenegro, og altså litt tid i vakre Dubrovnik. Heldigvis skal vi ha med oss Torgrim, Norges sprøeste og morsomste lærer, som ifølge Espen burde vært sirkusdirektør.

Før den tid skal jeg begynne å fikle med neste, og dessverre også siste, utgave av Solidaritet – vi har bestemt at den skal bli fantastisk bra, men det krever en god dose arbeid. Ser for eksempel for meg at det blir noen sene kvelder skriving, dirigering, korrekturlesing og annet som hører med når man er redaktør. Jeg skal iallfall gjøre alt jeg kan for at den skal bli gjennomarbeidet og rett og slett bra. Kanskje jeg kan legge ut noen artikler her etter hvert, hvis jeg skulle skrive noe nevneverdig, vi får se.

Dessuten har jeg oppdaget at The Arcade Fire, Wilco og Future Bible Heroes alle er veldig bra band, og at Nebraska er vakker, vakker, vakker. Signert The Boss, selvsagt. Og jeg har bestilt Axis of Justice-DVDen, med blant andre Maynard fra Tool/APC, og Serj fra SoaD<3, samt Serart-skiva, med sistnevnte herre i hovedrollen. Håper de dumper ned i posthylla før jeg drar på tur, det hadde vært koselig. Og Stieg Larsson skriver utrolig, vilt bra. Vanligvis er jeg skeptisk til hyper, men det hender de slår til, som i dette tilfellet. Ikke siden Jeffery Deaver har jeg lest noe så bra. Løp og kjøp, folkens!

Og lakenposer er morsomme ting. I Levanger er de utsolgt, mens Nittedal faktisk kan by på opptil flere av emnet. Min utvalgte har visst «mumiefasong». Beroligende…

Jeg vet ikke hva jeg skal tro. Jeg vet ikke om jeg noen gang får svaret. Og det svaret, det sanne svaret, kommer nok ikke fra verken britene eller Iran, vil jeg tro. Iallfall ikke med det første. Det må da være en satelitt eller noe som overvåker Persiabukta? Noe annet ville egentlig overraske meg…

Uansett ble altså disse britene tiltalt, og ville nok fått prøvd saken sin for retten. Positivt. Derimot ble de utsatt for umenneskelig behandling, kanskje også tortur, dette ser jeg ikke så veldig stor grunn til å tvile på. Og det er totalt uakseptabelt. Og enhver tilståelse av noe som helst avgitt under slike forhold har jeg overhodet ingen tiltro til. Foreløpig konklusjon: Jeg vet ikke om arrestasjonen av britene var i iransk farvann, og dermed legitim, eller ikke, men de ble uansett behandlet feil.

Det jeg derimot merker meg, er at mens Iran får masse pepper for dette, er det helt i orden at USA i flere år har gjort akkurat det samme, bare med mange flere. Guantanamo er et stikkord. Og de får ikke rettssak engang…

Og drittlei som jeg er alt “emo”-mas, er jeg glad hun har skrevet om det. Ikke helt som jeg ville skrevet det, men veldig bra likevel, selv om jeg tror kommentaren fra delirium nesten nederst er mer i min ånd. Ikke at jeg egentlig har noen erfaring, utover det hodet mitt sier meg, og det jeg har lest meg til selv, og bittelitt fra kjentfolk, dessverre.

Og et fint innlegg om (eks-)vennskap. Absolutt verdt å lese. Som omtrent alt hun har skrevet er.

Nothing feels better than blood on blood…

• Opera til internett og e-post
• DC++ til nedlasting
• Trillian til MSN
• iTunes til musikk
• Picasa til å organisere og se på bilder
• OpenOffice Writer til tekstbehandling
• uTorrent til torrent-nedlasting en sjelden gang
• AVG mot virus
• VLC til å se video
• Style XP for å få Windows til å se ut som jeg vil
• Spybot til å holde spyware og sånt borte
• NTI til cd-brenning
• Photoshop til bilderedigering

Hvis noen har et forslag til et godt alternativ til WinRAR, hyl ut.

Nesten alt fullstendig lovlig. Skulle gjerne byttet til Linux også, men nettverkssystemet på skola gjør så jeg ikke får internett i så fall - og det er uaktuelt.

Kanskje jeg skal dele opp bloggen i flere kategorier etter hvert også - vi får se…

Jeg beundrer journalister som faktisk tør å stå opp mot undertrykkende regimer, forfølgelse fra myndigheter, de som tør være kraftig uenige med folk flest. Som Friheten. Som Anna Politkovskaja. For ikke å snakke om min respekt for folk som Morgan Tsvangirai og andre opposisjonsledere, motstandsbevegelsen under 2.vk og så videre. De som tør/torde å satse sitt eget liv for å si sin mening.

Min dypeste respekt. Rett og slett.

For eksempel.

2000 milliarder er mye penger. 35-70 milliarder i året er utrolig mye penger.

TV – en uting?

Tven som nå står plassert i peisestua, er en konstant kilde til bråk. Mang en krangel har vært om hvilket program som skulle ses på, og nå like før påske toppet det seg en tidlig onsdagskveld. Krangelen reiser et mer eller mindre essensielt spørsmål frem i lyset: skal noen få kunne se ferdig et program de har sett lenge på, eller har flertallet rett til å herse over mindretallet som det passer dem? Mange er ”slaver” av enkelte serier, som Grey’s anatomy, Prison break eller, som i dette tilfellet, Lost, og disse seriene er nærmest skremmende viktige for enkelte. Det er full krise hvis det ikke er mulighet til å se absolutt hele episoden en uke, og alt annet blir da skjøvet i bakgrunnen, særlig andre som fredfullt forsøker å se et program som tilfeldigvis varer litt for lenge, og dermed fører til interferens med den livsviktige serien.

De maser om demokrati, hyler og styrer. En viktig del av demokrati er faktisk å ikke undertrykke mindretallet, men behandle det på en skikkelig og hyggelig måte. Dessuten blir alle slike serier rippet av ”warez”-grupper, som legger episodene ut til fri nedlasting på nettet, vanligvis før de sendes på TV i Norge, og i tillegg sender kanalene dem ofte i reprise noen dager senere – så er det virkelig noen krise å ta litt hensyn?

En annen ting er om Tven, for ikke å si paraboldekoderen, burde forbli plassert hvor den er nå, eller om den burde flyttes til et eget rom? Oasen kan være et egnet rom, ellers er det jo mange andre mer eller mindre tomme rom rundt om på skolen (se for øvrig utgave 4). På denne måten kan peisestua bli et rom der det er mulig å oppholde seg i fred og fordragelighet, uten høye, skjærende, plagsomme lyder flommende ut fra den store, bråkete boksen plassert langs den ene veggen. Dette gjelder for øvrig også pc-lyder (*hint*), men det skal jeg ikke bruke så mye spalteplass på nå. Peisestuas formål burde være å være et hyggelig sted der man kan sitte sammen og snakke, spille spill, sosialisere seg med folk fra andre internater, generelt bare oppholde seg og ha det koselig. Kanskje noe å ta til ettertanke for noen og enhver?

Jeg referer for øvrig bare til avisas navn - Solidaritet.

- Red.

Jeg elsker min Madelen dypt, inderlig og intenst, og det er bare henne for meg.

Capisce?

Og nå har nettet vært borte her noen dager. Siden sist har jeg vært en dag på SV-landsmøte, snakket med Audun Lysbakken og Heikki Holmås, klart å glemme blokka mi, og sikkert en del annet gøy også. Audun er forresten min nye helt, tror jeg. Veldig flink fyr.

Ellers er livet på AFR fremdeles veldig bra…

En dag ba en lærer sine elever skrive navnene på sine medstudenter ned på ark - de skulle sette av litt plass mellom hvert navn.

Hun ba dem tenke på det beste de kunne si om hver eneste person, og skrive dette ned under den enkeltes navn. Det tok klassen resten av timen å fullføre oppgaven, og da de alle forlot rommet, leverte alle inn sin oppgave.

Neste lørdag lagde læreren en liste til hver eneste elev, hvor det stod hva de andre elever hadde sagt om personen. Om mandagen ga læreren hver enkelt elev hennes eller hans liste. Om kort tid smilte alle elevene. “Virkelig” hørte hun bli hvisket. “Jeg visste ikke, at jeg
betød så mye for noen”, og “Jeg visste ikke, at de andre liker meg så mye”, var de fleste kommentarer.

Ingen nevnte senere disse listene. Hun visste ikke, om de visste eller diskuterte listene med sine foreldre, men det betød ikke noe. Oppgaven hadde hatt den effekt, hun ønsket. Elevene var tilfredse med seg selv og hverandre. Gruppen arbeidet videre.

Mange år senere, ble en av elevene drept i Vietnam, og
læreren deltok i begravelsen. Hun hadde aldri før sett en militærperson død i en kiste. Han så så fin og så voksen ut også. Kirken var fylt med vennene hans, og en etter en gikk de alle en siste gang forbi kisten.

Læreren var den siste, som velsignet den døde i kisten. Når hun står der, kommer en av soldatene, som var med å bære kisten, bort til henne. “Var du Marks matematikklærer?” Hun nikket “ja.” Så sa
han: “Mark snakket mye om deg”.

Etter begravelsen deltok de fleste av Marks tidligere klassekamerater i en sammenkomst. Marks mor og far var også der, helt tydelig ville de gjerne snakke med hans tidligere lærer.

“Vi vil gjerne vise deg noe” sa hans far, mens han tok lommeboken sin opp av lommen. “De fant dette på Mark, da han ble drept. Vi tenkte at du ville
gjenkjenne dette”. Mens han forsiktig brettet ut to papirstykker, papir som tydelig var blitt tapet sammen, pga. slitasje av de mange gangene, det hadde vært brettet sammen. Læreren visste uten å se papiret, at det var det samme papiret, som hun hadde skrevet alle de fine ting, kameratene hadde sagt om Mark.

“Tusen takk fordi du gjorde dette” sa Marks mor. “Som du kan se, så satte Mark det meget høyt.” Alle Marks kamerater samles omkring henne, Charlie smilte skjevt og sa, “jeg har også fortsatt min liste, den ligger øverst på skrivebordet mitt hjemme.”

Chucks hustru tilføyde, “Chuck ba spesielt om, at dette ble limt inn i vårt bryllupsalbum.” “Jeg har også mitt, det er i min dagbok” sa Marilyn. Så tok Vicky, en annen klassekamerat,
fram sin lommebok og viste sin slitte liste frem for gruppen, og sa stolt “Jeg har det alltid med meg, jeg tror vi alle har gjemt på våres liste.”

Da satte læreren seg endelig ned og gråt. Hun gråt for Mark og for alle hans venner, som aldri ville se ham igjen.

De fleste mennesker i dag oppfører seg, som om de har glemt at livet en dag stopper. Ingen av oss vet, når denne dag kommer.
Så vær snill, fortell de mennesker du setter pris på og synes om, at de er spesielle og viktige. Fortell dem det, før det er for sent.

En av måtene å at gjøre det på, er å videresende denne e-posten. Hvis ikke du gjør det, så har du igjen misbrukt en vidunderlig sjanse til å gjøre noe fint for andre. Hvis du har mottatt dette, så er det fordi en annen bryr seg om deg, samt at det minst er en, som verdsetter deg.

Hvis du har det “for travelt” til å bruke de få minutter det tar å sende denne e-post videre, er dette den første gang du ikke gjør bare denne lille tingen for dine venner? Jo flere du sender e-posten til, jo bedre er du til at rekke hånden frem til dem, du holder av. Husk, du høster hva du sår.

Må din dag bli god, deilig og spesiell, nøyaktig som du selv er. Ta deg tid til å stoppe opp og heve blikket.

Og jeg er tilbake på skolen igjen. Det er skikkelig koselig å komme tilbake, selv om det har vært fint hjemme også. Og kjempefint å være med Madelen igjen<3

–

Apropos Morgenbladet, har de også en fin artikkel om Valla-Yssen-saken. . Jeg har også skrevet en kommentar om denne saken, kommer med den snart…

Det er på tide at alle, så vel menn som kvinner, står sammen i kampen for likestilling, for å få en slutt på forskjellsbehandlingen, og for å gi ulike mennesker like muligheter.

Skjønt, gratulerer med alt vi faktisk har oppnådd allerede, men la det ikke stoppe nå!

Ellers tror jeg jeg har en del i morgendagens avis. En sak om jenter og sesjon, en bildereportasje fra fiskinga, en liten sak om influensa-utbredelsen og forhåpentligvis en sak jeg lagde på LVGS om snus-forbud og sånn. Pluss dagens spørsmål, selvsagt.

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive noe fornuftig som har interesse også for de som ikke kjenner meg her, men jeg har ikke noe i hodet nå, bortsett fra at jeg ikke har sminket meg på lenge. Så noe fornuftig av allmenngyldig interesse får komme en annen gang - men for tiden kan du lese slikt i Levanger-avisa.

Free Record Shop ga meg

• Bob Dylan - Blonde On Blonde
• Bob Dylan - Highway 61 Revisited
• Bon Jovi - Slippery When Wet
• Ramones - Anthology

(Nå ble vel Espen glad, tenker jeg.)

Dessuten var jeg på Norli, og kjøpte meg bøker.

• Tusen tabber
• Feministhåndboka
• Allahs sorte enker (om kvinnene i Tsjetsjenia)
• Finn Erik Vinje - Ut med språket
• Han er faktisk ikke interessert

og så kjøpte jeg CSI-spillet. Dessuten spiste vi Big Bite, lenge siden sist, men jeg liker det. Med ost og skinke, selvsagt. Og så møtte jeg mora hans i dag, endelig. Hun var jo veldig trivelig:)

Oppdateres løpende…

I dag har jeg vært på Levanger videregående igjen, for første gang siden jeg gikk ut i fjor. Mye var ved det gamle, men jeg så de hadde “bygd” auditorium i den gamle kantina, og det var noen vann”automater” rundt omkring. Det føltes nesten som å være elev igjen da jeg var tilbake, og det var jo trivelig, det. Dessuten møtte jeg Elias, Petter, masse andre hyggelige folk og etter hvert også noen jenter som skal på sesjon, som jeg har en liten sak om i morgendagens avis. Dessuten en sak om snusforbudet som ikke fungerer helt. Støtte på flere av lærerne jeg hadde i fjor også - Snorre, Eimund og Aastech. Litt skuffende at jeg ikke møtte Helge, menmen. Dessuten snakket jeg med Lucie om snus.

Og så er det alltid artig når ting fungerer. Som denne bloggen gjør nå. Ting er ofte forvirrende enkelt.

Jeg er enig med det meste, om ikke helt alt.

koselig uke,
herlig,
forvirret,
tenker.

tenker,
bli et bedre menneske,
skjerpe meg,
vokse.

sa en smart dame en gang.

Og I’m from Barcelona er dritkult.

Over og ut fra AFR for denne gang.

Takk og hei.

Miljø, avisproduksjon, politikk og slikt, derimot. Kan for første gang i mitt liv kalle meg redaktør, det er jo litt stas, og alle vet jo at Solidaritet er den beste avisa som fins. Dessuten har jeg bestemt meg for å melde meg inn i og engasjere meg litt i de organisasjonene jeg støtter - Fremtiden i våre hender, Ungdom mot EU og Amnesty. SU har jeg vært medlem i lenge, men får prøve å engasjere meg litt snart. Og så har jeg og noen til på skola startet Ungdom mot skrittellere, jeg kommer tilbake med mer info om dette noe senere.

Takk og hei så lenge.

Papirforbruket på denne skola er heftig unødvendig. Særlig vi på journalistikk får masse A3-ark vi egentlig ikke har bruk for, for eksempel med kopier av tekster vi har skrevet. Hadde fungert mye bedre med bare et overhead-ark, sluppet alt papirtøvet og dårlige kopier, og vi hadde brukt mye mindre papir, og spart miljøet for mye unødvendig nedbrytning. Men den gang ei…

Ungdom mot EU har folkestyre, solidaritet og miljø som hovedargumenter for å være mot EU.

Moro.

Først Normand. Så Christer. Nå Adrian. Hipp hurra…

Savner Adrian. Hater tanken om at han ikke skal være her mer. Verden er så utrolig urettferdig. Kom tilbakeeeee.

(Men helga har vært finfin da:-))

Reiste i hele går. Tok toget fra Skogn 11.13, var i Trondheim 12.35. Da hadde jeg femtifem minutter til bussen min skulle gå, tenkte jeg. Og hadde det ikke vært for at Lavprisekspressen skiftet ruter 01/01 uten å si ifra om det overhodet, hadde alt vært fryd og gammen. Da begynte nemlig bussen jeg hadde tenkt å ta å gå en time tidligere, slik at jeg ikke rakk den. Dette fant jeg ut klokka halv to. Toget 14.05 var for lengst fullt, og neste buss gikk først 15.30, men jeg tok den til Eidsvoll. Da hoppet jeg av, gikk over veien, ventet i 45 minutter og tok en buss nordover igjen og opp til Moelv. Forlot bussen ved Moelv gamle bomstasjon klokken 00.45. Da hentet Espen meg, snille han. Dermed var jeg tilbake på mitt kjære AFR klokka 1 i natt.

Jeg dro med meg koffert, sekk og kameraveske rett opp på rommet mitt, som var iskaldt. Såpass kaldt var det at jeg slo på ovnen og varmen på badet, dro på meg lue og lugger og gikk ut og satte meg i stua. Der satt jeg i noen timer, og da klokka rundet tre, krøp jeg til sengs, fullt påkledt og med et ekstra teppe. Ti på halv fire gikk jeg og hentet posten min, sovnet da jeg la meg like etterpå. Og så klarte jeg til og med å stå opp til frokost i dag.

Og nå er det iallfall blitt en del varmere…

Etter ei koselig helg i Nittedal, er jeg nå hjemme igjen. Kom hjem halv ni i morges, etter ti timer på tog… Gikk egentlig ganske fort, på tross av at jeg ikke fikk sove. Leste aviser, sløvde og leste blogger på mobilen. Opera mini er en genial oppfinnelse. Alle med WAP-mobil burde skaffe seg det.

Kommer til å savne folk skikkelig, savne å kunne gå ned og henge med folk når jeg vil, sitte oppe med cathrine halve natta, se på bilder med silje, plage evama, diskutere politikk med espen og endre, spekulere i hvem som lager den hemmelige skoleavisa, bestille masse gratisting fra nettet, lære masse om media av erling, til enhver tid ha masse småting å irritere seg over, skrive reportasjer, kose på folk når jeg trenger det, småsløve på skuldra til silje, jeanett eller evama, ta av på 108 med endre, evama, marthe og dem, mobbe evama med espen og endre, more oss over rare forståelser av hva bernhard sier (hæ? ferje? hæ? terje? hæ? sverige? hæ? har faren din vært utro med bjørn eidsvåg, og du er stolt av det? hæ? mehmet scholl? (den siste var dog espen som misforsto endre) og så videre), å ringe cathrine ti minutter før morgensamling, for så å sove seks minutter til, dytte på meg linser, ta på meg det første jeg finner og loffe ned akkurat i tide til morgensamling, spise den undervurderte maten sammen med hele gjengen, se på bildene folk har tatt, stikke hodet innom østli 1 og le av alt det morsomme de finner på, beundre hybelkaninene på midtli 1, mobbe vestli og sørli u fordi de er så langt borte, gå inne flere dager i strekk, drikke cola og knaske godteri og alt det andre fantastiske her på AFR:-D

Deilig!

Ah, som jeg har savnet å høre på den. Endeliiiig

Sandnessjøen!

Møtte Katja, endelig!:-D og Gro og alle.. ah:-) De autografene skal opp på veggen, gitt…

Eneste skåret i gleden var at jeg greide å knuse den lille skjermen på kameraet mitt. Men klarer meg vel uten…

Av og til opplever vi “dialekt-kræsj” her på AFR. Under følger det en episode fra turen til Sverige som noen av oss var på:

Anonym elev fra Karmøy: Ein gong vil eg ferra tilbake hit (tror det var det han sa…)

Espen: Hæ?

Elev: Ein gong vil eg ferra tilbake hit!

Espen: Hæ? Ferje?

Elev: Ein gong vil eg ferra tilbake hit! (oppgitt)

Espen: Hæ? Terje?

Elev: Ein gong vil eg ferra tilbake hit! (enda mer oppgitt)

Espen: Hæ? Sverige?!?!

Dette mens jeg pusset tennene.. Holdt på å spytte tannkrem over hele leiligheten fordi jeg lo så sykt.

Så jeg kommer til å være litt paparazzi de neste månedene..

Dessuten har det vært familiedag.. Det var kjempekoselig:-) Samme kveld var jeg og så Trell med Eva-Margrethe, Espen, Endre, Bernhard, Stine, Kristine, Kristina, Eli med brødre, Cathrine, Ida og Kaja. Dét var fett, det.

Alt er egentlig veldig koselig her for tiden… *klemmepåallesammen*

(Bortsett fra prosjektet vi skal fremføre i morgen. Ooops…)

Bilde:-D

og er blitt 19…

Og AFR er et fantastisk sted. Nå er endelig FN-akademiet tilbake også…

EYP-sesjonen var fantastisk, og det å være journo er en slitsom jobb det også, men akk, så artig.

Har vært her i en måned nå. Trives fremdeles veldig godt, selv om det har vært en litt kjip dag så langt…

Og fri til helga. Lurer på hva det skal bli til…

Men sommerferien er over, den var kjempefin, med tre (!) uker med Madelen, EYP-sesjon og alt…

Og nå Arbeiderbevegelsens folkehøgskole Ringsaker. Stortrives her. Masse koselige folk, artige fag og mye som skjer, samtidig rolig og avslappende.

Og neste uke blir det EYP-nasjonalsesjon, hvor jeg skal være journo. Gleder meg

even though he’s in the middle of the forest,
with lots of trees around him,
he doesn’t feel he knows any of them,
they just stand there,
talking to each other,
noone sees him,
he’s on his own

he could be in a big bunch
of spiders, beetles, whatever
and still,
he would be left alone

they found him, one morning.
dead.
nobody cared about how he died,
they just buried him alone
and left him

Men Italia, Itaaaalia <3

Fantastisk kamp i dag.. Aah:-D

Oppdatering: vitnemålet lå på skola, måtte hente det selv, siden de ikke kunne koste på seg et lite frimerke engang.

Og jeg skal opp i muntlig fysikk på torsdag. Astrofysikk er tingen<3

Edit, torsdag kveld: 5 på muntlig-eksamen også=)

Får høre hva jeg skal opp i muntlig i morgen.. Og da får jeg visst testvitnemål også. Spennende.

og nå har jeg fri frem til trettende, gitt. Sånt gjør seg også.

- Sokrates.

Uansett, ferdig med norsk skriftlig nå Det er godt.

Og så skal jeg en liten tur til Nittedal i helga

<3

Kjærlighet er en fin ting. Savn er ikke fullt så fint, menmen. Bare å se fremover…

Og 5 i matte, hurra:-)

As a symbol of the loneliness he’s feeling,
he’s forming the web as a broken heart,
working harder than ever before,
being really motivated to finish it during the night.

While the web is taking form,
his thoughts are only concerned on making it perfect,
just like his own heart,
this heart is completely broken.

Then, just when the web is finished,
the moon is showing off,
looking down at him,
smiling,

As a reaction on the moon’s lightning,
the spider’s once again smiling,
feeling a bit more happy inside,
falling asleep, smiling.

When he wakes up,
the moon is still shining,
there’s light everywhere.

The spider’s looking at his web,
just to see that the heart isn’t broken anymore.
The heart is perfectly formed,
and the sweetest girl ever is looking at him,
smiling the most charming smile he could imagine.

Together, they watched the stars,
and smiled to each other,
simply enjoying life.

As his fear dramatically increases,
lightness turns into darkness;
the heaven is turning black,
the moon is hiding behind the skies.

Every moment feels like an eternity,
as the lonesome spider is tumbling through the night,
desperately trying to find light somewhere;
the spider is afraid of the lack of colours,
his fear of the dark is obvious.

This spider has no friends,
nobody’s willing to share this night with him,
he’s just left there all alone,
without any friends at all,
noone likes him,
this lonesome spider.

Finally, the moon decides to show off,
but only for a few seconds,
then to leave the spider on its own for another couple of hours,
while everyone else is sleeping.

For the spider, the reality is once again a black, cloudy heaven,
he’s surrounded by the dark colours,
this poor, colour-loving spider.

The light feels so near,
like I could touch it with my hand,
like I could take care of it,
make it shine stronger than anything else…

Such a lonely day
Should be banned
It’s a day that I can’t stand

The most loneliest day of my life
The most loneliest day of my life

Such a lonely day
Shouldn’t exist
It’s a day that I’ll never miss
Such a lonely day
And its mine
The most loneliest day of my life

And if you go, I wanna go with you
And if you die, I wanna die with you

Take your hand and walk away

The most loneliest day of my life
The most loneliest day of my life
The most loneliest day of my life
Life

Such a lonely day
And its mine
It’s a day that I’m glad I survived

Så jeg er egentlig ganske lykkelig. Forhåpentligvis får jeg se henne ganske mye i påska også.

Men norskinnleveringer er ikke alltid like gøy, særlig ikke når man får oppgaver man egentlig ikke liker. Jeg prøver å skjerpe meg, prøver å skrive innleveringa som skal inn i løpet av morgendagen, men det er ikke så altfor enkelt.

I tillegg har jeg historieprøve neste fredag, muntlig religionsprøve tirsdagen etter og et IT-prosjekt å gjøre ferdig før ferien. Det kunne vært verre. Særlig siden jeg fikk 5 på forrige religionsprøve, 5 på fysikk og 4/5 på matte, altså de fagene jeg fant ut før jul at jeg måtte skjerpe meg i. Kanskje det kan bli et bra snitt likevel da.

Og jeg har omsider skaffet meg Star Wars Episode I. På tide å se stjernekrig igjen snart, kjenner jeg.

Over og ut fra Moan - tilbake til norsk