Men kring um saag han Trældomen kvida, og so vende han atter mot nord.

Millom Bakkar og Berg ut med Havet
heve Nordmannen fenget sin Heim,
der han sjølv heve Tufterna gravet
og sett sjølv sine Hus uppaa deim.

Han saag ut på dei steinutte Strender;
det var ingen, som der hadde bygt.
«Lat oss rydja og byggja oss Grender,
og so eiga me Rudningen trygt.»

Og han vandest til Vaagnad og Møda,
der han laut vera herdig og sterk;
og han høyrer med Hugnad ei Røda
um stor Manndom og dugande Verk.

Kring um Dalen stod Fjelli som Grindar,
men um Bergi var grasgrøne Band;
der han gjekk millom Heidar og Tindar,
og der saag han so vidt yver Land.

Han saag ut paa det baarutte Havet;
der var ruskutt aa leggja ut paa;
men der leikade Fisk ned i Kavet,
og den Leiken den vilde han sjaa.

Fram paa Vetteren stundom han tenkte:
Giv eg var i eit varmare Land!
Men naar Vaarsol i Bakkarne blenkte,
fekk han Hug til si heimlege Strand.

Og naar Liderna grønka som Hagar,
naar det laver av Blomar på Straa,
og naar Næter er ljosa som Dagar,
kann han ingenstad vænare sjaa.

Sud um Havet han stundom laut skrida.
Der var Rikdom paa Benkjer og Bord;
men kring um saag han Trældomen kvida,
og so vende han atter mot nord.

Lat no andre om Storleiken kivast,
lat deim bragla med Rikdom og Høgd!
Millom Kaksar eg litet kann trivast,
millom Jamningar helst er eg nøgd.

Naar han kom paa dei rikaste Leider,
saag han tidt, at han litet var kjend;
men han visste ein Vyrdnad og Heider,
som kan bu i den armaste Grend.

«Lat deim hava den Æra, dei kunna,
og sin Rikdom og Styrke dertil,
naar som berre dei meg vilja unna
at faa raada min Arv, som eg vil.»

Gratulerer med dagen.

Dei ukjente versa

Nordmannen (kanskje betre kjent for mange, meg sjølv inkludert, som Mellom bakkar og berg) er eit finfint dikt av Ivar Aasen, og eg skulle gjerne sett at den hadde vori landets nasjonalsong.

For ein overtyda målmann som meg, er det dessutan ei språkleg njuting i tillegg til å vera tekstmessig og melodiøst flott. Derimot er dei beste versa av songen desse, som sjeldan vert nemnde, og dessutan ikkje er del av Aasens offisielle utgåve. NMU og NU nyttar dei framleis, kred til dei (oss, kan eg jo seie).

Her er dei. Les og njut.

Sud om havet han stundom laut skrida,
der var rikdom på benkjer og bord.
Men kringum såg han trældomen kvida,
og so vende han atter mot nord.

Lat no andre om storleiken kivast
lat deim bragla med rikdom og høgd
Millom kaksar eg litet kann trivast
Millom jamningar helst er eg nøgd

Lat deim hava den æra dei kunna
og sin rikdom og styrkje dertil
når då berre dei meg villa unna
og få rå om min arv som eg vil.

Virvel

Der det synges allsang bør det synges revolusjonære arbeidersanger. Der det synges revolusjonære arbeidsanger bør det synges Virvelstevet.

seier Samvirkelaget, og dei har så rett.

No vendar eg tilbake til meir eksamenslesing.

Raud musikk

Det finst mykje fin raud musikk der ute. Gina lista opp ein god del for ei stund sida, og eg vil leggje til litt.

  • Hoola Bandoola Band – På väg, En kungens man, Sång till friheten
  • Hoola Bandoola Band – Keops pyramid (!!!)
  • Mykje meir Ebba, mykje meir Vømmøl
  • Nina Rochelle – hele Om Sverige vill ha det så
  • Bandiera rossa
  • Samvirkelagets “Musikk”-album, i sin heilskap
  • Halvdan Sivertsen – Kjærlighetsvisa
  • Bjarne Brøndbo – Til ungdommen (det suverent beste Bjarne Brøndbo nokon gong har gjort)
  • Anti-Flag – Mind the G.A.T.T. (og eigentleg det meste dei har lagd)
  • The Clash – Washington Bullets
  • Arbeidslaget hass Konrad Vømmølbakken – absolutt alt, men kanskje særleg Mekaelsen, Ingemar Oppstuens kampsang, Inspektør Øverland, Velger du ein klasse å kjempe for.
  • Heimevernslaget – Hegra festning, Forra, Brevet fra barrikaden
  • System of a Down – Boom!
  • Dia Psalma – Atomvinternatt
  • Masse Gatas. Naturkraft, Fram kamerater, F.E.M.I.N.I.S.T. osv
  • Trygve Hoff – Aldri mer Hiroshima
  • Ein god dose Karpe Diem, til dømes Gull og glitter
  • Lillebjørn Nilsen – Revolusjonens røst
  • I desse dagar med Frp på over 25%: Serj Tankian – The Unthinking Majority.

Då burde de ha ein del å kose dykk med. Eg vil og, totalt uhøyrd, rå til Gallerys Sarin and Airplanes.

Neonskiltet skinner som en grønn måne på himmelen Og jeg tenker på deg hver gang, det er nesten som om det var en drøm

I dag er det sju år siden Norges største poet, låtskriver, musiker, generelt kunstneriske geni, Joachim Nielsen, døde. Jokke ble bare 36 år, men rakk å gi ut til sammen åtte album (Nykter alene, Alt kan repareres, Et hundeliv, III, Frelst og Alt kan repeteres med Valentinerne og Trygge Oslo og Billig lykke med Tourettes).

Det er poesi, det er skjønnhet, det er vondt, det er deprimerende, det er oppmuntrende, det er ren virkelighet, det er rett fram, det er dypt, det er enkelt, det er rett og slett stor kunst, men først og fremst er det Jokke og hans liv.

Aftenbønn, Jeg er redd, Billig lykke, Halv, Narkoman, Bestevenner, Da har du driti deg ut igjen, Her kommer vinteren, Eller var det en drøm, Verdiløse menn og mange, mange flere er rett og slett pensum. Last ned, lytt, kjøp, nyt!

Hvil i fred, Jokke!

(Les mer om kongen på http://www.jokke.nu.)

Highway Patrolman

Highway Patrolman må være en av de beste låtene Bruce Springsteen har lagd. Så rolig, så vakker, så fin tekst, og så fint sjefen synger. Nytelse i lyttbar form. For øvrig er denne låt fem på Nebraska, en plate jeg tenker sterkt på å kjøpe meg. Den inneholder også Atlantic City, en annen personlig Springsteen-favoritt, kanskje den beste av dem alle.

Nothing feels better than blood on blood…

Neutral Milk Hotel!

In the Aeroplane over the Sea. Egentlig burde det vært unødvendig å si noe mer, men det kan jeg jo likevel gjøre, for makan til mesterverk er det ytterst sjelden man kommer over. Jeg har vel hørt gjennom denne skiva utallige ganger nå, og den holder seg veldig godt. Perlene kommer virkelig på rekke og rad her. Plata åpner med “King of carrot flowers part one”, som er en rolig og fin låt. Deretter kommer part two and three av samme låt, hvor Jeff Mangum åpner med “I love you Jesus Christ. Jesus Christ I love you”. Tolk det som dere vil. Her tror man kanskje at det ikke kan bli bedre, men der tar man feil. Tittelsporet er nemlig enda bedre, og virkelig kunst på høyt plan. Videre går det slag i slag, uten noen svake punkter. Generelt er dette et album alle burde eie, alle burde høre på og alle burde elske. Fine melodier, imponerende bra tekster, nydelig vokal og massevis av herlige instrumenter – hva mer kan man be om?

Captain Democracy

Captain Democracy, eller loafeye, eller Morten Krane som han egentlig heter, er en 24-årig informatikkstudent fra østlandet, med en genuin interesse for musikk. Han spiller i flere band, men er for meg først og fremst soloartist, eller pophore, som han selv velger å kalle det. Kort sagt gikk dette prosjektet ut på at han tok overproduserte, glatte poplåter, spiller inn relativt akustiske versjoner av dem, med enkelte spesielle regler, og vips, så ble det finfint.

Alle låtene er tilgjengelige for nedlasting. Try Again er min personlige favoritt.

Mannen er for øvrig i gang med “He bends metal!”, en slags oppfølger.

Foreløpig er fire sanger spilt inn til “He bends metal!”

Iron Maiden – Run to the hills
Pantera – Walk
Metallica – Battery
Black Sabbath – Iron Man