Fridom til for dei få eller fridom frå for dei mange?
Det er eit kjernespørsmål i politikken, eit ideologisk grunnleggjande spørsmål som ligg til grunn for mange av dei store politiske forskjellane vi ser mellom høgre- og venstresida. For det er ikkje til å legge skjul på at det er ein bakside av dei fleste medaljane, og at politikk handlar om prioriteringar der det gjeld å velje kva som er det viktigaste. Svara på det spørsmålet er det som gjer at vi politisk engasjerte havnar i forskjellige parti.
Eit av dei viktigaste vegvala her er altså spørsmålet om kven det er viktigast at har fridommen: er det viktigaste at dei få har fridommen til å gjera ein del ting, eller er det viktigaste at dei mange har fridommen frå å måtte gjera ein del ting? Eg trur dette spørsmålet oppsummerer korfor eg er aktiv i Sosialistisk Ungdom og ikkje i Unge Venstre.
For eg synes det er viktigare at dei mange blant oss slepp å gå på nedslitte skolar enn at dei få blant oss får fridommen til å gå på ein av dei få skolane med dei beste lærarane og dei flinkaste elevane. For meg er det viktigare at vi mange har fridommen til å få god hjelp på sjukehuset når vi brekk foten enn at nokre få blant oss skal få fridommen til å få mykje betre og raskare behandling enn oss andre.
For meg er det viktigare at jenter flest slepp å bli framstilt som ein ting med nokre hol vi mannfolk kan kjøpe oss tilgang til når vi vil enn at nokre få jenter skal få fridommen til å selje kroppen sin. For meg er det viktigare at heilt useriøse og umulege sex-ideal ikkje skal få øydelegge sexlivet til mange av oss enn at nokre få skal få lov til å bli valdtatt på film.
For meg er det viktigare at alle av oss har fridommen til å ha ein plass å bu enn at Olav Thon skal ha fridommen til å eige halve Oslo. For meg er det viktigare at vi alle skal ha råd til å betale for våre felles goder enn at nokre få skal få fridommen til å kjøpe seg betre tenester enn oss andre.
Det er viktigare for meg at dei mange har sjansen til å få ein fast jobb vi kan leve av og med enn at nokre få skal kunne tene ekstra mykje på å låne oss inn som vikarar heller enn å ansette oss fast. Det veg tyngre at det store fleirtalet blant oss skal få den politikken vi vil ha enn at nokre blåruss i dress skal få gjennom politikken nokon har bestemt at er objektivt best. Dei mange av oss som vil ha fridommen frå å bli bomba sønder og saman eller uskyldig drepne er viktigare enn at nokre få mannfolk skal få fridommen til å tene pengar på krig og at andre folk dør.
Eg har tatt eit val. Eit val nokre taper på, men dei fleste vinn.
One thought on “Fridom til for dei få eller fridom frå for dei mange?”