Kom nett på at eg jo opp gjennom tida har skrive ein del som faktisk kan vere verdt å leggje ut her. Så, fyrst ut, eit petit frå i fjor om statskirka. På bokmål, vel å merke.
La barna velge selv!
85% av alle nordmenn er medlemmer av statskirken. Dette på tross av at Norge blir stadig mer sekularisert, og færre og færre er egentlig kristne. Kristendommen kom til landet med sverd, blod og tårer for tusen år siden, og nå kjemper den med nebb og klør for å holde fast grepet om det den har igjen av makt og ressurser – for eksempel gjennom kreativ medlemsføring. Mange som har meldt seg ut av kirken, har opplevd å stå registrert som medlem flere år senere. Også andre metoder blir brukt: Da AKP-ml på 70-tallet telte med babyer som medlemmer, ble det latterliggjort. Det samme med AUF med flere rundt årtusenskiftet. Når Den norske kirken i dag melder inn babyer, er det allment godkjent og bra… Jeg ser for meg hva folk hadde sagt om folk hadde begynt å melde inn barna sine i politiske partier før de engang kan snakke. Skjønt, en grunn må det jo være til at Fremskrittspartiet har så mange medlemmer…
På samme måte som med politikk, må du kunne resonnere selv for å gjøre deg opp en mening om din tro. Jeg skulle likt å se den ungen som kan drøfte slike spørsmål som ettåring. Det hele dreier seg rett og slett om å få lov til å gjøre et bevisst valg. Den drøftinga, det bevisste valget, er en del av den religionsfriheten vi burde ha her i landet. Vi har nemlig ikke full religionsfrihet. Eksempelvis må halvparten av regjeringa være medlem i statskirka. Dette betyr ikke at de må være kristne – på samme måte som mange andre nordmenn bare er med i kirka av nærmest praktiske årsaker.
Jeg sier ikke at folk ikke skal få være kristne, absolutt ikke. Det er ikke kristendommen i seg selv jeg hakker på, det er måten statskirken i Norge opererer på. Ingen skal bli påtvunget en religion – de skal selv velge den, basert på kunnskap, tro og meninger – ikke hva foreldrene synes de skal. Dette er en svulst fra gamle tider, som vi bør kvitte oss med for godt.
Vi lever i et fritt land. Da burde vi også være frie til å selv bestemme hva vi skal tro på!
