Journalistikkens formål

Jeg synes et av journalistikkens formål bør være å belyse saker fra andre vinkler enn dem de fleste har. Så også ser jeg det på som et gode med journalister som er uenige med majoriteten, og som kommenterer saker de brenner for, synes er urettferdige, engasjerer seg i og bryr seg om. Dette prøver jeg etter beste evne også selv å leve opp til, mer eller mindre med hell. Og jeg har funnet ut at det koster å engasjere seg. Det koster å være uenig, det koster å fronte sin mening, USA har kanskje et poeng.
“You have the right to remain silent. Anything you say can and will be used against you in a court of law. You have the right to an attorney. If you cannot afford an attorney, one will be provided for you.” Bortsett fra “court of law“. Erstatt med “court of mob”.

Jeg beundrer journalister som faktisk tør å stå opp mot undertrykkende regimer, forfølgelse fra myndigheter, de som tør være kraftig uenige med folk flest. Som Friheten. Som Anna Politkovskaja. For ikke å snakke om min respekt for folk som Morgan Tsvangirai og andre opposisjonsledere, motstandsbevegelsen under 2.vk og så videre. De som tør/torde å satse sitt eget liv for å si sin mening.

Min dypeste respekt. Rett og slett.

Gratulerer med dagen?

Jeg skulle gjerne sagt gratulerer med dagen til alle kvinner jeg møter i dag. Jeg tror nemlig ikke gratulerer er det rette ordet. Kampen er langt fra over ennå, og det er fremdeles mye som gjenstår. Lønnsforskjeller, seksuell trakassering, voldtekter, styresammensetninger og så videre…

Det er på tide at alle, så vel menn som kvinner, står sammen i kampen for likestilling, for å få en slutt på forskjellsbehandlingen, og for å gi ulike mennesker like muligheter.

Skjønt, gratulerer med alt vi faktisk har oppnådd allerede, men la det ikke stoppe nå!

Hæ? Ferje?

Er bare nødt til å kopiere litt fra Espen, om det morsomste jeg har opplevd på lenge

Av og til opplever vi “dialekt-kræsj” her på AFR. Under følger det en episode fra turen til Sverige som noen av oss var på:

Anonym elev fra Karmøy: Ein gong vil eg ferra tilbake hit (tror det var det han sa…)

Espen: Hæ?

Elev: Ein gong vil eg ferra tilbake hit!

Espen: Hæ? Ferje?

Elev: Ein gong vil eg ferra tilbake hit! (oppgitt)

Espen: Hæ? Terje?

Elev: Ein gong vil eg ferra tilbake hit! (enda mer oppgitt)

Espen: Hæ? Sverige?!?!

Dette mens jeg pusset tennene.. Holdt på å spytte tannkrem over hele leiligheten fordi jeg lo så sykt.

Sokrates

Det kom en mann til Sokrates og sa: “Jeg må fortelle deg noe om en av dine venner.”
Sokrates svarte: “Jeg antar at du først har latt det gå gjennom de 3 sikter.”
Mannen kjente ikke til de 3 sikter, så Sokrates sa:
“Det første er sannhetens sikt. Er du sikker på at det du vil fortelle meg er sant?”
“Nei, sikker er jeg ikke”, sa mannen, “For jeg har hørt det av andre”.
“Ja, men så har du vel siktet gjennom godhetens sikt?”, spurte Sokrates.
Mannen ristet på hodet.
“Nå, men det tredje siktet da! Har du spurt deg selv om det du vil fortelle meg er til noe nytte?”
Da mannen skamfull bøyde hodet, sluttet Sokrates: “Ja, men når det du vil fortelle om min venn verken er sant, godt eller nyttig, så behold det for deg selv.”

– Sokrates.

Neutral Milk Hotel!

In the Aeroplane over the Sea. Egentlig burde det vært unødvendig å si noe mer, men det kan jeg jo likevel gjøre, for makan til mesterverk er det ytterst sjelden man kommer over. Jeg har vel hørt gjennom denne skiva utallige ganger nå, og den holder seg veldig godt. Perlene kommer virkelig på rekke og rad her. Plata åpner med “King of carrot flowers part one”, som er en rolig og fin låt. Deretter kommer part two and three av samme låt, hvor Jeff Mangum åpner med “I love you Jesus Christ. Jesus Christ I love you”. Tolk det som dere vil. Her tror man kanskje at det ikke kan bli bedre, men der tar man feil. Tittelsporet er nemlig enda bedre, og virkelig kunst på høyt plan. Videre går det slag i slag, uten noen svake punkter. Generelt er dette et album alle burde eie, alle burde høre på og alle burde elske. Fine melodier, imponerende bra tekster, nydelig vokal og massevis av herlige instrumenter – hva mer kan man be om?

Captain Democracy

Captain Democracy, eller loafeye, eller Morten Krane som han egentlig heter, er en 24-årig informatikkstudent fra østlandet, med en genuin interesse for musikk. Han spiller i flere band, men er for meg først og fremst soloartist, eller pophore, som han selv velger å kalle det. Kort sagt gikk dette prosjektet ut på at han tok overproduserte, glatte poplåter, spiller inn relativt akustiske versjoner av dem, med enkelte spesielle regler, og vips, så ble det finfint.

Alle låtene er tilgjengelige for nedlasting. Try Again er min personlige favoritt.

Mannen er for øvrig i gang med “He bends metal!”, en slags oppfølger.

Foreløpig er fire sanger spilt inn til “He bends metal!”

Iron Maiden – Run to the hills
Pantera – Walk
Metallica – Battery
Black Sabbath – Iron Man

Katja til Krim!

For hver gang jeg ser det norske landslaget eller Larvik spille, øker håndballinteressen min, kjenner jeg. Mye av æren for dette skal tilfalle Katja Nyberg, som har vært min favorittspiller en stund nå. Hun kaster langpasninger som ingen (absolutt ingen) andre, har øyne både i nakken og i ørene, og må vel være verdens aller beste ”hovmester” (”Det er bare de beste restaurantene som har slike hovmestere”, som Harald Bredeli sa det). I tillegg er hun en levende vegg i forsvar, og en snapper av rang. Skal glatt innrømme at hun har en del å jobbe med når det gjelder skudd, noe hun også selv har innsett. Som Aftenposten skriver: ” Katja Nyberg. Verdens beste pasningslegger. Enorm spilleforståelse og steinhardt skudd. Er også blitt en god forsvarsspiller”.

Nå har altså Katja vært sju år i Larvik. Det er ikke vanskelig å forstå at hun nå ønsker seg et annet sted en stund; jeg hadde i det lengste håpt at dette andre stedet ville bli Ikast (Mortensen-Daugaard-Katja-Hammerseng-Brødsgaard-Batinic-?, ville blitt en fantastisk sjuer), men den gang ei. For i dag bekreftet Katja at valget falt på Krim Ljubljana. For så vidt en absolutt god klubb, men jeg skulle gjerne sett henne i Danmark i stedet. Både Viborg og Aalborg virket å være interesserte, men, ærlig talt, Viborg har Skov, Zhai og Kiærskou på venstre back/playmaker. Det er ikke enkelt å spille seg inn på laget der. Aalborg, derimot, hadde hatt god bruk for henne. Med Lecusanu, Holme Astrup (som vurderer å legge opp), Kr. Lunde og Rikke Nielsen, holder, med all respekt, på langt nær samme klasse.

Men så ble det altså Krim Ljubljana, og en ettårskontrakt. Akkurat d�t er jeg veldig godt fornøyd med, forhåpentligvis får vi se Katja tilbake i Larvik om ett og et halvt år, sammen med Gro. Katja sa selv at nettopp Gro var den eneste som kunne fått henne til å droppe Krim-overgangen, som hun bestemte seg for allerede i november. For, hadde Gro gått til, hadde Katja blitt. Oi, for et lag det kunne blitt. Rantala-KMJ-Katja-Gro-Hilmo-Riegelhuth-Duvholt. Ja takk. Men kanskje får vi se de fleste av disse om ett og et halvt år? Rantala begynner å dra på årene, hun har passert 36, så det spørs hvor lenge hun blir stående. Mimi Kopperud Slevigen er ikke god nok for en klubb i europatoppen, så dermed må man finne noen annen. KM har vel kontrakt med Larvik i to eller tre år til, og det er ingen grunn til å bytte henne ut. Gros kontrakt går ut om ett år, tror jeg, og hun har sagt at hun vil tilbake til Norge igjen med tiden. Dersom hun ikke vil til Larvik har de jo Birgitte Sættem, som er veldig god, og den alltid skadde Tonje Larsen. Hilmo har vel også to- eller treårskontrakt, og blir trolig i Larvik. Riegelhuth signerte en toårskontrakt like før EM, men angrer nå litt, og vil til Danmark. Blir spennende å se om det skjer noe der. Og hun er tross alt bare 20 ennå. Duvholt, derimot, vurderer å legge opp. Det er bare å håpe at hun velger å fortsette; hun er en veldig god høyrekant (Norges beste, sammen med Aamodt), og ikke mer enn 30 år. Fridrikas er nå 38, og spiller ennå i Slagelse, så hvorfor ikke? 🙂 Vigdis Hårsaker, derimot, virker å ønske seg tilbake til Byåsen, som på sin side kommer til å få et sterkt lag om noen år. Men dersom Linka stikker til Danmark, får nok Hårsaker fast plass i Larvik-sjueren, og da blir hun nok der. Lurer litt på hvem Larvik henter inn til å erstatte Katja, jeg. Det kan jo være at de lar Tine Kristiansen få fast plass på laget, selv om jeg ikke synes hun er god nok. Så, mitt tips til LHK-rekke neste år: Rantala-KMJ-Kristiansen-Sættem-Hilmo-Hårsaker-Duvholt. Tipper Linka går til Danmark, og Larsen skader seg igjen.

Men Krim har jo en del gode spillere de �g. På venstrekanten har de Tanja Oder, som er blant verdens absolutt beste i sin posisjon. På venstre back har de fra før Natalia Derepasko, som er en god skytter, og som kan avlaste Katja når hun trenger hvile, eventuelt spille i midten. Maryna Vergelyuk er en god midtback, mens de på streken både har Liudmila Bodnieva og Deja Doler. Førstnevnte er imidlertid ønsket av Slagelse. Jeg håper hun blir i Krim; det kan bli gøy å se verdens beste venstreback sammen med verdens beste strek :smile:. På høyre back spiller Anja Freser, som er en god spiller, verken mer eller mindre. På den høyre kanten er Olena Yatsenko blant verdens aller beste. Når det gjelder målvaktene er jeg mer usikker. Andrea Farkas er vel kanskje førstemålvakt. Vet ikke hvor høyt nivå hun holder, men jeg går ut i fra at dette er deres svake punkt, noe som dessverre kan føre til at de ikke får utnyttet Katjas kontringsballer. Men nå kom jeg på at de jo har Dinu, og hun er god…

Kanskje dette vil føre til at TV2 vil sende Krims kamper fra CL neste år? Vi kan jo håpe. Og husk at Katja ikke forlater Larvik før til våren. Altså er det mulig å se henne i Larvik-drakta et halvt år til (eller hva, TV2?)