Månad: april 2007

Det har de siste dagene vært masse styr i nyhetene om disse 15 britene som visstnok hadde vært ulovlig i iransk farvann, og derfor ble arrestert av Iran. Britene mener de ikke var der, iranerne mente de var det. Og dette vil de jo alltid si, uansett. Begge parter hevder det som støtter deres sak. Jeg stiller meg spørsmålet: Er egentlig noen av disse særlig troverdige?

Jeg vet ikke hva jeg skal tro. Jeg vet ikke om jeg noen gang får svaret. Og det svaret, det sanne svaret, kommer nok ikke fra verken britene eller Iran, vil jeg tro. Iallfall ikke med det første. Det må da være en satelitt eller noe som overvåker Persiabukta? Noe annet ville egentlig overraske meg…

Uansett ble altså disse britene tiltalt, og ville nok fått prøvd saken sin for retten. Positivt. Derimot ble de utsatt for umenneskelig behandling, kanskje også tortur, dette ser jeg ikke så veldig stor grunn til å tvile på. Og det er totalt uakseptabelt. Og enhver tilståelse av noe som helst avgitt under slike forhold har jeg overhodet ingen tiltro til. Foreløpig konklusjon: Jeg vet ikke om arrestasjonen av britene var i iransk farvann, og dermed legitim, eller ikke, men de ble uansett behandlet feil.

Det jeg derimot merker meg, er at mens Iran får masse pepper for dette, er det helt i orden at USA i flere år har gjort akkurat det samme, bare med mange flere. Guantanamo er et stikkord. Og de får ikke rettssak engang…

Jeg synes et av journalistikkens formål bør være å belyse saker fra andre vinkler enn dem de fleste har. Så også ser jeg det på som et gode med journalister som er uenige med majoriteten, og som kommenterer saker de brenner for, synes er urettferdige, engasjerer seg i og bryr seg om. Dette prøver jeg etter beste evne også selv å leve opp til, mer eller mindre med hell. Og jeg har funnet ut at det koster å engasjere seg. Det koster å være uenig, det koster å fronte sin mening, USA har kanskje et poeng.
«You have the right to remain silent. Anything you say can and will be used against you in a court of law. You have the right to an attorney. If you cannot afford an attorney, one will be provided for you.» Bortsett fra «court of law«. Erstatt med «court of mob».

Jeg beundrer journalister som faktisk tør å stå opp mot undertrykkende regimer, forfølgelse fra myndigheter, de som tør være kraftig uenige med folk flest. Som Friheten. Som Anna Politkovskaja. For ikke å snakke om min respekt for folk som Morgan Tsvangirai og andre opposisjonsledere, motstandsbevegelsen under 2.vk og så videre. De som tør/torde å satse sitt eget liv for å si sin mening.

Min dypeste respekt. Rett og slett.