“For folk flest”
Derfor er det dumt å stemme FrP.
For eksempel.
2000 milliarder er mye penger. 35-70 milliarder i året er utrolig mye penger.
Entries Tagged as ''
Kunsten å provosere
Kan sitere teksten min fra ekstrautgaven av Solidaritet som kom ut i dag (kred til Kaja som gjorde alt annet). Den har skapt masse bråk på skolen, det er helt sykt som folk engasjerer seg.
TV – en uting?
Tven som nå står plassert i peisestua, er en konstant kilde til bråk. Mang en krangel har vært om hvilket program som skulle ses på, og nå like før påske toppet det seg en tidlig onsdagskveld. Krangelen reiser et mer eller mindre essensielt spørsmål frem i lyset: skal noen få kunne se ferdig et program de har sett lenge på, eller har flertallet rett til å herse over mindretallet som det passer dem? Mange er ”slaver” av enkelte serier, som Grey’s anatomy, Prison break eller, som i dette tilfellet, Lost, og disse seriene er nærmest skremmende viktige for enkelte. Det er full krise hvis det ikke er mulighet til å se absolutt hele episoden en uke, og alt annet blir da skjøvet i bakgrunnen, særlig andre som fredfullt forsøker å se et program som tilfeldigvis varer litt for lenge, og dermed fører til interferens med den livsviktige serien.
De maser om demokrati, hyler og styrer. En viktig del av demokrati er faktisk å ikke undertrykke mindretallet, men behandle det på en skikkelig og hyggelig måte. Dessuten blir alle slike serier rippet av ”warez”-grupper, som legger episodene ut til fri nedlasting på nettet, vanligvis før de sendes på TV i Norge, og i tillegg sender kanalene dem ofte i reprise noen dager senere – så er det virkelig noen krise å ta litt hensyn?
En annen ting er om Tven, for ikke å si paraboldekoderen, burde forbli plassert hvor den er nå, eller om den burde flyttes til et eget rom? Oasen kan være et egnet rom, ellers er det jo mange andre mer eller mindre tomme rom rundt om på skolen (se for øvrig utgave 4). På denne måten kan peisestua bli et rom der det er mulig å oppholde seg i fred og fordragelighet, uten høye, skjærende, plagsomme lyder flommende ut fra den store, bråkete boksen plassert langs den ene veggen. Dette gjelder for øvrig også pc-lyder (*hint*), men det skal jeg ikke bruke så mye spalteplass på nå. Peisestuas formål burde være å være et hyggelig sted der man kan sitte sammen og snakke, spille spill, sosialisere seg med folk fra andre internater, generelt bare oppholde seg og ha det koselig. Kanskje noe å ta til ettertanke for noen og enhver?
Jeg referer for øvrig bare til avisas navn - Solidaritet.
- Red.
I tilfelle noen av en eller annen grunn måtte lure
Jeg har en fantastisk, søt, nydelig, snill og vakker kjæreste som jeg elsker over alt på jord, og jeg er utrolig glad jeg har henne. Hun er det beste som har hendt meg, jeg er utrolig glad jeg har henne, og jeg kunne ikke i halvsøvne finne på å på noen som helst måte rote meg borti noen andre. Så i tilfelle noen forvirrede sjeler skulle tro noe annet:
Jeg elsker min Madelen dypt, inderlig og intenst, og det er bare henne for meg.
Capisce?
Et poeng?
Tror kanskje Gina har et poeng Om å leve på fair-trade-bananer og Max Havelar-kaffe.
Sannheten
Heldigvis er det bare ikke jeg som har latt meg provosere over Dolly Duck og hennes lite hyggelige oppførsel. Les hva Daniel skriver om henne på tragisk.com, for øvrig en veldig bra side generelt.
Og nå har nettet vært borte her noen dager. Siden sist har jeg vært en dag på SV-landsmøte, snakket med Audun Lysbakken og Heikki Holmås, klart å glemme blokka mi, og sikkert en del annet gøy også. Audun er forresten min nye helt, tror jeg. Veldig flink fyr.
Tankevekker - v2
Dagsavisen er en av Norges beste og mest reflekterte aviser. Nå har de en sak om “På siden av samfunnet”, som er verdt å lese.
Ellers er livet på AFR fremdeles veldig bra…
Tankevekker
Fant denne tilfeldigvis da jeg så gjennom e-posten min nå. Fikk den for over et år siden, men bedre sent enn aldri. Og selv om jeg hater kjedemailer, likte jeg denne - den var fin.
En dag ba en lærer sine elever skrive navnene på sine medstudenter ned på ark - de skulle sette av litt plass mellom hvert navn.
Hun ba dem tenke på det beste de kunne si om hver eneste person, og skrive dette ned under den enkeltes navn. Det tok klassen resten av timen å fullføre oppgaven, og da de alle forlot rommet, leverte alle inn sin oppgave.
Neste lørdag lagde læreren en liste til hver eneste elev, hvor det stod hva de andre elever hadde sagt om personen. Om mandagen ga læreren hver enkelt elev hennes eller hans liste. Om kort tid smilte alle elevene. “Virkelig” hørte hun bli hvisket. “Jeg visste ikke, at jeg
betød så mye for noen”, og “Jeg visste ikke, at de andre liker meg så mye”, var de fleste kommentarer.Ingen nevnte senere disse listene. Hun visste ikke, om de visste eller diskuterte listene med sine foreldre, men det betød ikke noe. Oppgaven hadde hatt den effekt, hun ønsket. Elevene var tilfredse med seg selv og hverandre. Gruppen arbeidet videre.
Mange år senere, ble en av elevene drept i Vietnam, og
læreren deltok i begravelsen. Hun hadde aldri før sett en militærperson død i en kiste. Han så så fin og så voksen ut også. Kirken var fylt med vennene hans, og en etter en gikk de alle en siste gang forbi kisten.Læreren var den siste, som velsignet den døde i kisten. Når hun står der, kommer en av soldatene, som var med å bære kisten, bort til henne. “Var du Marks matematikklærer?” Hun nikket “ja.” Så sa
han: “Mark snakket mye om deg”.Etter begravelsen deltok de fleste av Marks tidligere klassekamerater i en sammenkomst. Marks mor og far var også der, helt tydelig ville de gjerne snakke med hans tidligere lærer.
“Vi vil gjerne vise deg noe” sa hans far, mens han tok lommeboken sin opp av lommen. “De fant dette på Mark, da han ble drept. Vi tenkte at du ville
gjenkjenne dette”. Mens han forsiktig brettet ut to papirstykker, papir som tydelig var blitt tapet sammen, pga. slitasje av de mange gangene, det hadde vært brettet sammen. Læreren visste uten å se papiret, at det var det samme papiret, som hun hadde skrevet alle de fine ting, kameratene hadde sagt om Mark.“Tusen takk fordi du gjorde dette” sa Marks mor. “Som du kan se, så satte Mark det meget høyt.” Alle Marks kamerater samles omkring henne, Charlie smilte skjevt og sa, “jeg har også fortsatt min liste, den ligger øverst på skrivebordet mitt hjemme.”
Chucks hustru tilføyde, “Chuck ba spesielt om, at dette ble limt inn i vårt bryllupsalbum.” “Jeg har også mitt, det er i min dagbok” sa Marilyn. Så tok Vicky, en annen klassekamerat,
fram sin lommebok og viste sin slitte liste frem for gruppen, og sa stolt “Jeg har det alltid med meg, jeg tror vi alle har gjemt på våres liste.”Da satte læreren seg endelig ned og gråt. Hun gråt for Mark og for alle hans venner, som aldri ville se ham igjen.
De fleste mennesker i dag oppfører seg, som om de har glemt at livet en dag stopper. Ingen av oss vet, når denne dag kommer.
Så vær snill, fortell de mennesker du setter pris på og synes om, at de er spesielle og viktige. Fortell dem det, før det er for sent.En av måtene å at gjøre det på, er å videresende denne e-posten. Hvis ikke du gjør det, så har du igjen misbrukt en vidunderlig sjanse til å gjøre noe fint for andre. Hvis du har mottatt dette, så er det fordi en annen bryr seg om deg, samt at det minst er en, som verdsetter deg.
Hvis du har det “for travelt” til å bruke de få minutter det tar å sende denne e-post videre, er dette den første gang du ikke gjør bare denne lille tingen for dine venner? Jo flere du sender e-posten til, jo bedre er du til at rekke hånden frem til dem, du holder av. Husk, du høster hva du sår.
Må din dag bli god, deilig og spesiell, nøyaktig som du selv er. Ta deg tid til å stoppe opp og heve blikket.
Ungern - igjen
Morgenbladet har en fantastisk reportasje fra Nørrebro. De har kalt den Hvor er drømmen nu?. Les, alle sammen. Noe av det bedre jeg har lest på leenge.
Og jeg er tilbake på skolen igjen. Det er skikkelig koselig å komme tilbake, selv om det har vært fint hjemme også. Og kjempefint å være med Madelen igjen<3
–
Apropos Morgenbladet, har de også en fin artikkel om Valla-Yssen-saken. . Jeg har også skrevet en kommentar om denne saken, kommer med den snart…
Gratulerer med dagen?
Jeg skulle gjerne sagt gratulerer med dagen til alle kvinner jeg møter i dag. Jeg tror nemlig ikke gratulerer er det rette ordet. Kampen er langt fra over ennå, og det er fremdeles mye som gjenstår. Lønnsforskjeller, seksuell trakassering, voldtekter, styresammensetninger og så videre…
Det er på tide at alle, så vel menn som kvinner, står sammen i kampen for likestilling, for å få en slutt på forskjellsbehandlingen, og for å gi ulike mennesker like muligheter.
Skjønt, gratulerer med alt vi faktisk har oppnådd allerede, men la det ikke stoppe nå!
Isfiske
Var på oppdrag på Movatnet i dag, med en klasse fra Frol barneskole og Staupshaugen verksted. Var der i to og en halv time, knipset over tre hundre bilder, og fikk da noen bra - men de beste var ikke fotojournalistiske, så måtte velge dem bort. Har dog lagt dem ut på Flickr-kontoen min, så alle kan se dem. Synes noen av dem ble bra, men dere kan jo dømme selv.
Ellers tror jeg jeg har en del i morgendagens avis. En sak om jenter og sesjon, en bildereportasje fra fiskinga, en liten sak om influensa-utbredelsen og forhåpentligvis en sak jeg lagde på LVGS om snus-forbud og sånn. Pluss dagens spørsmål, selvsagt.
Jeg hadde egentlig tenkt å skrive noe fornuftig som har interesse også for de som ikke kjenner meg her, men jeg har ikke noe i hodet nå, bortsett fra at jeg ikke har sminket meg på lenge. Så noe fornuftig av allmenngyldig interesse får komme en annen gang - men for tiden kan du lese slikt i Levanger-avisa.
Magneten
Etter en lang og slitsom dag, der ingen ville snakke med meg, og de som ville, kunne ikke, og resten var på Puerto Rico eller på hytta eller opptatt med pasienter, dro jeg med meg Elias på Magneten, og brukte noen gavekort.
Free Record Shop ga meg
- Bob Dylan - Blonde On Blonde
- Bob Dylan - Highway 61 Revisited
- Bon Jovi - Slippery When Wet
- Ramones - Anthology
(Nå ble vel Espen glad, tenker jeg.)
Dessuten var jeg på Norli, og kjøpte meg bøker.
- Tusen tabber
- Feministhåndboka
- Allahs sorte enker (om kvinnene i Tsjetsjenia)
- Finn Erik Vinje - Ut med språket
- Han er faktisk ikke interessert
og så kjøpte jeg CSI-spillet. Dessuten spiste vi Big Bite, lenge siden sist, men jeg liker det. Med ost og skinke, selvsagt. Og så møtte jeg mora hans i dag, endelig. Hun var jo veldig trivelig:)
Journalistisk hat-liste
- Møter og at folk sitter der
- Folk som ikke vil snakke med en
- Sure sentralbord-damer
- Offentlige systemer
- Sørpe
Oppdateres løpende…
Ny adresse
Til de av dere som har adressen www.fostad.net/blogg/mads til denne bloggen, så er det bare å bytte:-) Ny adresse er simpelthen http://www.fostad.net.
Praksis
Jeg har for tiden praksis i Levanger-avisa, noe jeg trives godt med. Det har vært litt opp og ned, to av dagene forrige uke hadde jeg fint lite å gjøre, men det har tatt seg grovt opp. Etter en litt dårlig start, på en dag der jeg fant ut at for å finne frem i offentlige systemer må man bare mase, mase og mase, og ikke gi opp, så ordner det seg til slutt. Det resulterte i en liten artikkel i tirsdagsavisa. Så fikk jeg litt mer ansvar på tirsdag, og lagde to saker og dagens spørsmål, noe som var veldig gøy. Onsdag gjorde jeg altfor lite, men torsdag og fredag var det på’an igjen, med martnasdekning. Hadde tre artikler og dagens spørsmål på lørdag.
I dag har jeg vært på Levanger videregående igjen, for første gang siden jeg gikk ut i fjor. Mye var ved det gamle, men jeg så de hadde “bygd” auditorium i den gamle kantina, og det var noen vann”automater” rundt omkring. Det føltes nesten som å være elev igjen da jeg var tilbake, og det var jo trivelig, det. Dessuten møtte jeg Elias, Petter, masse andre hyggelige folk og etter hvert også noen jenter som skal på sesjon, som jeg har en liten sak om i morgendagens avis. Dessuten en sak om snusforbudet som ikke fungerer helt. Støtte på flere av lærerne jeg hadde i fjor også - Snorre, Eimund og Aastech. Litt skuffende at jeg ikke møtte Helge, menmen. Dessuten snakket jeg med Lucie om snus.
Og så er det alltid artig når ting fungerer. Som denne bloggen gjør nå. Ting er ofte forvirrende enkelt.
-
Siste fem kommentarar
- Gamal Hosein om
Dei gir seg f¤¤# aldri - Frp eksplisitt rasistiske - inc?opirk om
Oppdatering - og nokre småproblem - tora om
Den mest misforståtte og misbrukte replikken frå film nokon gong - Marita Sørensen Solaas om
Rapport frå SUs 22. landsmøte - endeleg - Mads om
Rapport frå SUs 22. landsmøte - endeleg Kategoriar
-
- Anders Waage Nilsen (SV)
- Arnfinn (RU)
- Audun Lysbakken (SV)
- Åsa Elvik (SV)
- Børge forteller om livet
- Eirik F.S. (SU)
- Elvis Bling Laden
- Et Kritisk Blikk Fra Våland - Hekkan (SU)
- Farsan (SV)
- Gabriel (SU)
- Guro (SU)
- Karoline (SU)
- Marita (SU)
- Med folk - mot EU - Herning Olaussen (NTEU)
- Propagandakanalen (RU)
- Ronny Kjelsberg (Rødt)
- Rossoneri-Mina (SU)
- Simen (SU/SV)
- Stian Oen (SV)
- Sunniva (RU)
- Ung Vänster
- Virrvarr (RU)
- Winther (Ap)
Nyaste album frå RYM
-
Meta
Wordpress med Darkwater Theme. 43,688 ord er skriven på fostad.net. 