Dagens musikalske oppdagelse heter helt klart Mark Kozelek. Jason Molina er riktignok en god nummer to.
Mark lager nedstrippet, rolig og vanvittig fin musikk, og han synger direkte nydelig. Han står herved helt der oppe på singer/songwriter-himmelen, sammen med Thomas Dybdahl, Sam Beam og bare et par andre.
Me gratulerar Kristin og Marit med 80-årsdagane i dag! 
No trur eg eg skal byrja å skrive på nynorsk her, om ikkje anna i ein kort periode. Ja, eg er litt inspirert av Erik, men inspirasjon er berre fint. Så no slår eg eit slag for nynorsken eg òg, for nynorsk er eit fint språk, særskild i den særs konservative forma eg nyttar.
Eg synest alle skal signere for å oppheve nynorskforbodet i Dagbladet og VG. Det har eg gjort, nemleg.
Ja, så var man her igjen.
Jeg har vært på EO-årsmøte i helga. Det var gøy, med mange herlige folk (you know who you are :-P). Og vi begynner å bli mange som skal på NW, tosifret nå 
Det eneste (omtrent, iallfall) jeg har å klage på er vel antall timer søvn, men det er mest min egen feil…
Dessuten ble jeg kjent med fenomenet “rådgivende loddtrekning”. Enough said…
Ellers var det heldags i matte i dag. Det gikk ikke så bra som det burde gjort, dessverre. Mer i retning av en sterk firer, kanskje. Æsj.
Og så er jeg litt forvirra for tiden. Får satse på at det ordner seg…
Hvor vanvittig håpløst idiotisk er det ikke å ha en dialekt som ikke skiller mellom da og når? Jeg gremmes. Huff. Den gang da, hver gang når. Sånn skal det være, også når man snakker. Kjenner jeg irriterer meg over det, og har bestemt meg for å ta meg selv i nakken og selv aktivt bruke da som tidsadverb.
Ellers irriterer jeg meg over dette med at alt vi skriver skal være så forbanna langt. Hva er poenget med å skrive norskstiler på 11 sider? Historieprøver på ni, når alt stoffet glatt går inn på under halvparten. Det er bare komplett håpløst. Huff. Kaeea? Sånn sett liker jeg matte- og fysikkprøver. Ingen verken krever eller forventer at du skal skrive så vanvittig mye, det er mer omvendt.
Og forresten er Grandaddy veldig bra, Iron & Wine og Bonnie “Prince” Billy veldig fint. Og jeg har ny neglelakk…
Tjash, programmet begynner jo å bli greit…
Torsdag:
deLillos
Tori Amos
Tom McRae
Thom Hell
Fredag:
Wednesday 13
Gåte
Stonegard
System of a Down :D
Lørdag:
Crosby, Stills & Nash
Jim Stärk
3 Doors Down
Ane Brun
Amund Maarud
Søndag:
The Hives
Roxy Music
Flere kommer…
Skal bare dit på fredag, og det er jeg egentlig greit fornøyd med, selv om jeg gjerne skulle sett Ane Brun og Tori Amos
Ny Trondheimstur, ny handel. Denne gangen ble det
Darkthrone-longsleeven er både veldig tøff og veldig god, og Super Size Me er en lærerik, bra og kvalmende film…
Nå har jeg bestilt meg en genser med “Vent til advent”-trykk fra giossjulatilbake.no Wehey! 
Kje-de-lig. Jeg trenger noe å gjøre. Noen å snakke med på MSN, kanskje. For nå er det to timer veiledning, deretter to timer samfunnslære og så to timer matte. Ikke så ille dag, nei, men likevel ikke så gøy som å være hjemme og sove. Gleder meg til å dra til Trondheim og møte Martin i morgen. Yeaho!
Dessuten har jeg tatt opp tråden fra Kaptein D. og begynt med å mekke meg en liste over ting jeg skal gjøre. Gled dere… 
Spent på å få tilbake samfunnslæreprøven nå. Satser på en femmer, tenker jeg.
Huff, så lite lyst jeg har til å ha norsk, tysk og fysikk nå. Usjameg.
Men snart helg, jeg lever ennå etter det prinsippet, som jeg har gjort siden andre time på mandag…
Jag är ung och sänkt…
faenfaenfaenfaenfaenfaenfaenfaenfaenfaenfaen faenfaenfaenfaenfaenfaenfaen faenfaenfaenfaenfaenfaen faenfaenfaenfaenfaenfaenfaenfaenfaenfaen faenfaenfaenfaenfaenfaenfaenfaen etc.
At det går an. Å ryke mot LIVERPOOL, av alle. Pokker ta.
Thomas Dybdahl spiller på Olavsfestdagene i Trondheim 28. juli klokka tolv. Billettpris 150,-.
Altså først Thomas Dybdahl, og så Storås. Perfekt.
In the Aeroplane over the Sea. Egentlig burde det vært unødvendig å si noe mer, men det kan jeg jo likevel gjøre, for makan til mesterverk er det ytterst sjelden man kommer over. Jeg har vel hørt gjennom denne skiva utallige ganger nå, og den holder seg veldig godt. Perlene kommer virkelig på rekke og rad her. Plata åpner med “King of carrot flowers part one”, som er en rolig og fin låt. Deretter kommer part two and three av samme låt, hvor Jeff Mangum åpner med “I love you Jesus Christ. Jesus Christ I love you”. Tolk det som dere vil. Her tror man kanskje at det ikke kan bli bedre, men der tar man feil. Tittelsporet er nemlig enda bedre, og virkelig kunst på høyt plan. Videre går det slag i slag, uten noen svake punkter. Generelt er dette et album alle burde eie, alle burde høre på og alle burde elske. Fine melodier, imponerende bra tekster, nydelig vokal og massevis av herlige instrumenter - hva mer kan man be om?
gikk bra, gitt. Tipper Helge sier noe à la “kort, men bra” denne gangen også. Men ærlig talt, hva er cluet med å skrive så vanvittig mye? Det kjenner jeg at jeg kommer til å blogge mer om når jeg har tid en gang senere, for tid har jeg ikke særlig mye av nå. Historietime om sju minutter…
Da jeg var ferdig med den rene skrivinga, etter én time, omtrent, tenkte jeg plutselig på Ole Jacob, på at han er i USA, at jeg ikke har møtt ham på MANGE måneder, på at han kommer hjem om tre og en halv måned, på at jeg kommer til å kaste meg rundt halsen på ham når han kommer hjem, og også på en del vi har gjort sammen. Det var vel det nærmeste jeg har vært tårer under en prøve noen gang…
Mandag igjen. Ny uke, nye muligheter. Jeg sitter med en laptop (surprise! :-)) på skola og hører på Tori Amos’ cover av I don’t like Mondays. Og om en time begynner den virkelig morsomme delen av mandagene: to timer fysikk og deretter to timer tysk. Tell me why I don’t like Mondays, mersom.
Menmen. Jeg snakket litt med Kristin og bittelitt med Siri over MSN i ITen, så dagen hittil har ikke vært så ille ;-).
Jeg tror jeg har det bra, etter en noe varierende helg. Tidvis kjedelig, tidvis ikke fullt så kjedelig. Midnight children, don’t care if you’re straight or gay *nynne*
Jeg fortsetter tradisjonen med å skrive her fra laptoper på skola. I dag er det fredag, jeg skal etter planen ha samfunnslære og historie nå, men vi vet ikke hva vi skal gjøre, og Helge er syk, stakkars. Så jeg sitter her og trykker, mens jeg hører på Genesis, som høres lovende ut. På den annen side er det sjelden jeg misliker noe som helst som kan kalles prog, men de få låtene jeg har hørt hittil gir meg et veldig positivt inntrykk av Peter Gabriel og gjengen.
Gulvet her er forbasket ustabilt. Hver gang noen sitter og rører litt på foten, rister hele gulvet. Ganske jævlig.
Jeg ser ikke frem til to timer til med matte. De to timene vi ble påtvunget i veiledninga i dag var nok…
Derimot gleder jeg meg til å komme hjem, til å sove, og ikke minst til å møte folk igjen. (”Folk” som i “folk jeg har lyst til å være sammen med”). Men først er det en time til hvor jeg ikke har noe å gjøre, to timer matte, og deretter hjem og gjemme karameller…
Wordpress med Darkwater Theme. 43,688 ord er skriven på fostad.net. 