fostad.net

Berre av di det er så godt sagt, og eg kjenner meg skikkeleg igjen (sjølv om det for meg ofte er slik på laurdagskveldar), siterar eg min namnebror Mads:

Det er blitt søndag kveld igjen. For meg har søndagskvelder blitt en slags dødtid. En uke er forbi, en ny uke venter, men akkurat søndag kveld er liksom ikke en del av noen av ukene. Det blir alltid til at jeg sitter på rommet mitt, foran PCen. Selv om jeg fra før av er i et noenlunde godt humør, skal det ikke så mye til før jeg ikke er det lenger.

Som oftest kjeder jeg meg over i furte-stadiet. Da er alt og alle teite, og jeg er lei av det aller meste. Denne kvelden var også litt på vei dit, men noe annet dukket opp og gjorde den mye surere, mye fortere. Jeg har prøvd å komme i litt humør igjen med de nye Orson-sangene, men det funker bare sånn delvis.

Jeg er med andre ord fortsatt ganske furt. Søndagskveldene alene fører til alt for mye tenking, og når man er litt furt er som oftest ikke denne tenkingen så positiv.

Allikevel skjønner jeg ikke helt at jeg skal være så innmari deppa. Skolen går ganske bra, jeg krangler ikke med noen for tiden - tro det eller ei - og jeg kan vel igrunn innrømme at jeg er riktig så forelsket. Jeg er stygt redd for at ting allikevel ikke kommer til å gå min vei, men jeg får ta det som det kommer…

Ha en fin kveld

Vel - eg kjenner meg særs godt igjen, og veit eigentleg ikkje kva meir eg skal leggje til. Det er rett og slett berre sånn det er.

Kategori: Kvardagstankar //