gikk bra, gitt. Tipper Helge sier noe à la «kort, men bra» denne gangen også. Men ærlig talt, hva er cluet med å skrive så vanvittig mye? Det kjenner jeg at jeg kommer til å blogge mer om når jeg har tid en gang senere, for tid har jeg ikke særlig mye av nå. Historietime om sju minutter…
Da jeg var ferdig med den rene skrivinga, etter én time, omtrent, tenkte jeg plutselig på Ole Jacob, på at han er i USA, at jeg ikke har møtt ham på MANGE måneder, på at han kommer hjem om tre og en halv måned, på at jeg kommer til å kaste meg rundt halsen på ham når han kommer hjem, og også på en del vi har gjort sammen. Det var vel det nærmeste jeg har vært tårer under en prøve noen gang…
