Eg skal rette opp feila når eg kjem heim frå SUs sommarleir, som byrjar i morgon, og held på til søndag.

Jag är en av dom som slavar på Kung Keops pyramid
Och det är vi som jobbar nere invid foten
Och vi sliter och vi svettas för att inte tappa tid
Och det är synd om dom som inte fyller kvoten
Har man en gång kommit hit
blir man aldrig mera fri
Om man slutar här så slutar man i gropen
Men om kungen sägs att han är son av solen

For ein knapp månad sidan var eg, utsendt som sør-trønder og greiar, på Sosialistisk Ungdom sitt landsmøte. Marita oppsummerte talane frå helga temmeleg bra, og eg er stort sett samd med ho. Skjønt, eg synest ho frå danske SFU sa mykje smart, at Solhjellen har det mykje meir i ord enn i handling, og Industri Energi er mi favoritt-fagforeining.

Bakom femton dubbla reglar, bakom femton dubbla lås
håller rikedomen hov i maktens salar
Här finns ingenting som hotar, här finns ingenting som stör
Här är tankarna och rummen lika svala
Och om någon måste dö
eller några ska ha spö
finns det andra som kan verkställa besluten
Hit hörs aldrig ångestropen eller tjuten

Likevel var det debattane som var mitt høgdepunkt på landsmøtet. Vi debatterte nytt prinsipprogram, handlingsprogram og utdanningspolitisk manifest, pluss ein god del fråsegner, så det vart mange og lange timar i landsmøtesalen, og dekka heile skalaen frå superspennande til gørrkeisamt. Eg var oppe på talerstolen titt og ofte, og prata om opne standardar, kulturell klasse og sosial kapital og meir, som eg ikkje hugsar nett no. Det er gode mulegheitar for at eg legg ut eit par av innlegga mine her etter kvart.

Men mest av alt vart eg imponert over kor mange ekstremt flinke folk vi har i organisasjonen. Det kom mange innlegg som eg berre tenkte “Så sjukt bra” av, og iblant var det like før eg gjekk ned på kne og seriøst bøygde meg i støvet. Ein ting er at folk er trivelege, for det er dei aller fleste, dei aller fleste kjem dessutan med gode politiske poeng, og nokre er rett og slett berre flinke agitatorar. Sånt blir det bra dagar og bra politikk av!

Om ein då ser bort frå at Spania slo Italia, og at vi satt to (eller var vi tre?) Italia-fans som satt saman med 20+ Spania-gærningar og såg kampen, sjølvsagt. Det var litt kjipt.

Men när natten blir lång
brukar vi sjunga en sång
som dom som styr oss kan höra i vinden
Om ett folk som levde en gång
som ville bygga ett torn
som skulle räcka ända upp till himlen
Men ju högre man kom
ju mera skilde sej dom
som bodde där uppe ifrån dom andra
Och till sist blev tornet så högt
att dom där uppe och nere
inte längre förstod varandra
Och då rasade tornet samman

Utkastet til Utdanningspolitisk manifest var det beste politiske dokumentet eg nokon gong har lest, handlingsprogrammet var særs bra, og prinsipprogrammet var òg bra, om eg enn ikkje var heilt samd i forma. Dessutan kom det haugar av endringsforslag til alle tre, og nokre av dei gjorde verkeleg alt mykje betre. Dei fleste, men ikkje alle, av dei eg ansåg som dei viktigaste og beste endringsforslaga gjekk gjennom, og det vart etter kvart tre særs bra dokument vi vedtok. Særleg vil eg framheve at alt valkampmaterialet no skal godkjennast av landsstyret, at vi klart og tydeleg går inn for 11 månaders studiestønad, at 60% av lånet gjerast om til stipend, og heving av stipend og lån til 2G og at alt som leggjast ut på SU.no skal vere tilgjengeleg i eit opent format som endringar som var viktige og bra. Det siste tar eg (frekt nok?) på meg æra for sjølv

Når det gjeld fråsegna, hadde eg skrivi to stykkar, men av dei 19 forslaga til fråsegn som kom inn, handsama vi berre åtte, korav ingen av mine - rett og slett av prioriteringsomsyn. Eg har derimot planar om å skrive dei om litt og overskipa dei til landsstyret :-p Den eine handla om opne standardar, den andre om studiestønad i juni. Begge delar er viktigare enn vi tidvis virkar å tru.

Så det verkar som om det i varje tid och i
alla sorters folk
finns några som vill skapa pyramider
där dom själva sitter överst och har makten i sin hand
medan dom som lever nedanför dom lyder
Men om dom där uppe i det blå
inte längre vill förstå
utan föraktar alla dom som ger dom mat
ska pyramiderna till sist bli deras grav

Alt i alt var det eit særs bra landsmøte, vi fekk vedteken og diskutert mykje bra politikk, og vi fekk eit nytt sentralstyre som eg har tru på at kjem til å gjere ein god jobb. Dessutan fekk vel alle vi som var der ei skikkeleg oppmuntring og ein ny iver til å kjempe vidare for sosialismen og feminismen. Vegen er lang, kameratar, men vi kan gå han, vi bør gå han, og vi skal gå han!

Bli med oss i kampen, du og. Gå inn på www.su.no, les om kva vi står for, bli med oss i kampen for eit fritt og rettferdig samfunn utan undertrykkjing, meld deg inn og bli SU-ar du som meg. Saman er vi sterke, og jo fleire vi er som organiserar oss for eit reelt folkestyre, jo sterkare og betre står vi.

Og er du nokre år eldre enn meg, er SV det beste alternativet.

Fridom, rettferd, sosialisme!

Stopp. Det gjeld vel eigentleg skikkeleg berre for Star Wars. Kanskje eit par filmar til, men det er jaggu ikkje mange. Men Star Wars-soga, derimot. Eg, som er ein eller annan plass mellom ateist og agnostikar, synest det er noko av det nærmaste eg kjem hellig. Difor gjer det seriøst vondt, og eg blir litt sur, kvar gong, for å sitera min ven Snorre Valen, forståsegpåere med påtatt Darth Vader-stemme sier “Luke, I am your father”.

Men einkvar som faktisk har sett filmane, veit at Vader faktisk uttalar orda på ein heilt spesiell måte, og legg trykket på ein måte som gjer replikken heilt spesiell. Han seier faktisk No, I am your father. Det er ein scene som faktisk driv filmane framover. Luke får ei skikkeleg openberring, og mykje rart skjer. Han forstår at sjølve ondskapens frontmann ikkje drepte hans far, som Obi-Wan har fortalt han, men derimot at den onde sithlorden er far hans. Luke forstår at Obi-Wan har logi for han, og dragkampen mellom godt og ondt skyt ny fart. Det er ein scene som er både vakker, ond og viktig (for så vidt ei skildring som kunne vori om heile Episode III), og som det er blasfemisk å etterlikne på ein så dårleg, uvitande og regelrett misforstått måte som så mange gjer.

Eg kjennar eg får vondt. Eg veit eg ikkje er den einaste.

Ver så snill.

Spar oss.

Vi har sett det med felles ekteskapslov. SV var dei første som foreslo det, i 2002.

Vi har sett det med klima. Allereie på åtti-talet åtvarte SV mot klimaendringene. No dei siste åra har opinionen følgja etter.

Vi har sett det med gratis skulebøker læremiddel, som SU har kjempa for sidan 1989.

Vi har sett det med mykje meir òg. SV går inn for noko, og mange år seinare skjønar resten av landet at “oi, dette er bra politikk, det må vi også vere for”. Og det er jo litt kult, synest eg.

Q: What advice do you have for the Arab world as they continue to struggle with the issues of our time and a possible war with Iran?

A: Well, I have lots of advice politically. The thing is there is no such thing as the Arab world first and foremost. Arabs are united in the U.S. and Europe, but the goals and geo-politics of Arab nations in the Middle East are anything but united or on the same plane. This is why other powers take advantage of that rift and are able to keep the rift going. The West has created and helped keep Arab kingdoms (post-WWI) in place for its own geo-political interests.

Together those kingdoms and the West have helped put down Arab secular nationalist movements from the 50s on. This has created the need for the populace to search elsewhere for democracy and equality (Islam) in setting up an egalitarian society. The aggression against Iran by the U.S. should not be encouraged by Saudi Arabia and other Arab nations. The real war in this world is not political or religious. It’s a globalist-based class war integrating nations, cultures and religions. This is not to say there are not other reasons that people fight, of course.

Q: Do you feel that the world is on a one-way track to destruction with all the issues facing it like war, global warming, etc.?

A: It depends on what you mean by the world. Civilization is currently scientifically unsustainable based on the accelerated rate of destruction of natural resources coupled with the accelerated rate of population rise. We need to search for a new “life.”

(mi utheving). Fyren er fantastisk.

Scars on Broadway.

Rockefeller.

Mmh.

http://officialscarsonbroadway.blogspot.com/2008/06/scars-european-headline-tour.html

Hipp, hipp hurra!

Der det synges allsang bør det synges revolusjonære arbeidersanger. Der det synges revolusjonære arbeidsanger bør det synges Virvelstevet.

seier Samvirkelaget, og dei har så rett.

No vendar eg tilbake til meir eksamenslesing.

2. Open on page 123.

3. Find the fifth sentence.

4. Post the next three sentences.

5. Tag five people, and acknowledge who tagged you.

Tora tagga meg, så då får eg vel berre køyra på. Boka som låg nærmast meg no, i hard konkurranse med Java-murstein-læreboka, var Magnus Marsdal og Bendik Wold si Tredje venstre.

“På tv kommer samfunnet til syne som i liberalistenes drømmer: Nå er det virkelig en ansamling enkeltpersoner - en del kjendiser av politisk og annet slag, en del “vanlige mennesker”: for å orientere seg blant dem trengs ingen ting annet enn menneskekunnskap og psykologisk teft. [...] Ytre venstre, som gjerne villle satt samfunnets (usynlige, upersonlige) system under debatt, kan være i ferd med å pådra seg et alvorlig kulturelt handikap. Det er høyrepopulismen alt ligger til rette for nå.”

Kven er igjen å tagge no då?

Virrvarr hadde det vori interessant å høyre frå for tida. Christian, ansjå deg tagga. Litteraturstudent Ellinor likeså. Og det får halda av tagging

Derimot vil heile bloggen min verte ei rein lenkesamling om eg gjer det, så eg har som nemnt skaffa meg del.icio.us-konto. Eg tilrår alle på det sterkaste å fylgje med der, masse bra lesestoff ein har godt av å få med seg.

Og no skal eg venda tilbake til Giro d’Italia. Skamhard etappe i dag, forza Simoni!

(Ja, eg veit denne 11-eren er ein draum)

Mondag 9/6, 20:45: Nederland - Italia - TV2
Fredag 13/6 18:00: Italia - Romania - TV2 Sport EM
Tirsdag 17/6 20:45 Frankrike - Italia TV2 Sport EM

Eg gler meg!

Kamerater! Kamerater!
Det er frihetens forpost her nord.
Vi skal bygge, vi skal trygge,
vi skal verge hver fot av dets jord.

Eg prøvar, som tidlegare lett hinta til, å samla meg opp raud musikk i musikalsk form (i likskap med Engeline og sikkert også Virrvarr, vil eg tippe.)

Derimot er det nokre raude songar eg ikkje har funne nokon versjon av enno. Den eine er Frihetens forpost, den andre var fram til no nyleg Frem kamerater, men den ligg her, fann eg nett ut, men hyl ut om de har ein annan versjon liggjande. Den tredje er Bella Ciao - særs gjerne på norsk, den fjerde Et rødt flagg.

Kommentarfeltet er særs opent..

Nyttar du Portapro: hugs at dei eigentleg berre er høgtalarar som du sett på hovudet

Det var den gong. Etter å ha tatt bussen i natt skjønte eg at eg ikkje har grunn til å klage over det - det er verre med folk som nyttar mobilen sin til å spele av (for så vidt stygg, men det er eigentleg ikkje så relevant) musikk utan nokon form for hovudtelefonar eller noko som måtte likne, men berre sett mobilen over øyret - og då på eit rimeleg høgt volum ca. i tolvtida på ein nattbuss. Fascinerande.

Eg er usikker på korvidt å sende soldatar er det beste for situasjonen på Haiti, men eg vert framleis fascinert over korleis Øye argumenterar. Til dømes bør nokon fortelje ho at ein faktisk har fleirtal, og at ein ikkje treng å vere einig med opposisjonen i einkvar sak. «Vi skal være forsiktige med å trumfe gjennom en sak som hele opposisjonen er mot», seier ho til Aftenposten. Ein kan ikkje drive politikk dersom ein ikkje er samd med dei ein oftast er usamd med, altså.

Ærleg tala, er du redd for å vere ueinig med folk, bør du ikkje verte politikar.

Øye meiner «ressurssituasjonen i det norske Forsvaret og Haiti-operasjonens karakter» gjer at vi bør halde oss unna. Kor var du då vi fant ut vi skulle sende soldatar til angrepskrigen i Afghanistan, Øye? Kvifor skal vi sende soldatar i NATO-regi, men ikkje med FN? Kva med ressursbruken der, den er jo «rimeleg høg», om eg får seie det sjølv? Og kvifor i all verda er angrepskrig av betre karakter enn å skulle fungera som eit slags politi? Kor er retorikken om å «stø våre allierte» no?

Og det er denne saka ho synest er «vanskeleg».

Og dette er jo rett og slett dritkult! Minnar mykje om SoaD på Hypnotize, og det er det jo umuleg å ikkje like.. Teksten er òg knall.

Albumet skal visst kome i sommer ein gong, eg gler meg.

Iskwew skreiv i fjor ein post som fekk tittelen “Seksualisering av jenter: mediepress og konsekvenser”, som alle rett og slett bør lese. Punktum.

Programmet ser sjukt bra ut, og eg trur det kan verte skikkeleg spennande.

NRK annonserte for ein dryg månad sidan at dei kuttar ut sin eigen økonomiske journalistikk, og heller vel å kjøpe denne frå Dagens Næringsliv.

Det er liten tvil om at DN har mange av Noregs beste journalistar, særleg innan økonomifeltet, men eg synast likevel det er ille. Dette vert mykje det same som om dei skulle overlate den politiske journalistikken til Klassekampen – som òg er ei knallbra avis med flinke folk. På same måte som Klassekampen er “venstresidas dagsavis”, er nemleg DN erklærte marknadsliberalistar. Wikipedia seier det slik:

Dagens Næringsliv har en klar politisk profil. Den forsvarer som oftest markedsøkonomiske fremfor politiske løsninger, og kan karakteriseres som liberalistisk. På lederplass har den flere ganger oppfordret sine lesere om å stemme Høyre.

Økonomi har hjå mange og på mange felt vorti sett på som “upolitisk”, som om det ikkje er politisk i det heile. Dette skiljet mellom økonomi og dei andre politiske felta er feil, falskt og fordummande. Ærleg tala, den største og viktigaste forskjellen mellom SV og Frp er synet på det økonomiske systemet.

Med det i minnet synest eg det er synd at NRK heng seg på denne trenden. Statskringskastinga skal jo i vere rimeleg uavhengig og nøytral, og produsera nyhende som ikkje stør bestemde aktørar eller retningar. Dette tek dei no eit langt og alvorleg steg vekkifrå. Diverre.

Dette er en oppfordring til alle som har en blogg og til alle som har lyst til å protestere mot brudd på menneskerettigheter i Kina: Klipp ut denne postens tekst i sin helhet, og lim den inn i din egen blogg, slik kan vi nå så mange lesere som mulig! Ping gjerne aktuelle Dagbladet-artikler hemningsløst via Twingly (Twingly kan du pinge når som helst gitt at du har en lenke til Dagbladet-artikkelen i posten din)

Til alle lesere:

På opprop.no er det lagt ut et protestbrev du kan sende noen utvalgte sponsorer av Beijing-lekene i tillegg til et opprop du kan signere dersom du synes menneskerettighetene i Kina er verdt å kjempe for. Det er en reell mulighet for at om bare presset blir stort nok, så vil IOC endelig ta det ansvaret de så lenge har unnlatt å ta: Hjelp IOC med å hjelpe 1,4 milliarder undertrykte Kinesere, gå til denne siden og begå en skjerv: Krev ytringsfrihet for kineserne!

Tusen takk til alle som vil bidra!

Det hadde vore fint…

Til og med Europeisk ungdom er for veto. Burde seie sitt.

«Nordmenns forhold til hus og heim»

I dag brukar me nordmenn mykje pengar på heimen vår. Me brukar det meste av fritida vår heime, og mange reknar heimen som ein del av personlegdom si, eller iallfall som eit slags bilete av honom. Difor vil me ha ein heim som er personleg, og for å oppnå det er me villige til å bruke mykje tid, krefter og pengar, noko nokre gjer i skremmande stor grad; det finst dei som nyttar all fritida si og alle pengane sine på huset sitt, på å få det så perfekt som overhovudet mogleg. Desse ofrar gjerne seg sjølve for å gjere huset betre, og for dei kan det bli ei avhengigheit på linje med for eksempel spelegalskap. Dei nyttar alt dei tenar og all tida dei kan på å pusse opp heimen sin, for som me alle veit, er det jo mykje viktigare at heimen ser bra ut enn at man sjølv har det bra, for me veit vel alle korleis det er å leve i eit hus som pussast opp. Det er måling og verktøy overalt, og alt er eit såre rot, men såpass ofrar me jo for heimen vår. Rett nok tar det gjerne så lang tid før huset er ferdig pussa opp at ein har flytta derifrå før det er ferdig, men då er jo huset i fin stand til dei som flyttar dit, då treng jo desse berre å måle litt og tilpasse det sånn at huset blir ein heim for dei.

Det er sjølvsagt berre dei mest ekstreme som er «avhengige» av å pusse opp, men det å vere oppteken av å ha ein heim ein kan vere stolt av og nøgd med er noko me finn igjen hos dei fleste nordmenn. Me er nemleg sånn at omgivnadene tyder ganske mykje av korleis me har det. Eg kjenner ikkje særleg mange som vil stortrivast med å leve på ei møkdunge, meg sjølv inkludert. Samstundes trur eg ikkje korkje eg eller nokon av mine vener ville treivst med å bu på eit gigantisk, storslått slott heller. For me nordmenn er ikkje berre sånn at me vil ha det fint rundt oss, me har også mykje jantelov i oss, Ein skal altså til ein kvar tid ha nett pussa opp og fint hus, men ein kan ikkje meine at ein har finare stove enn naboen sjølv om ein nett har pussa opp si, medan naboen framleis har den flekkete, knallgrøne sofaen og det skitne, rosa teppet frå Nille som dei enda møblane i si.

Me nordmenn er opptekne av ting. Det er viktig å ha masse ting, sjølv om ein ikkje nyttar meir enn ein brøkdel av dei. Desse tinga skal gjerne vere så dyre og utilgjengelege som mogleg, så ein kan skryte av dei, men samstundes er det haugar av ting det er forventa at finst i kvart hus, sjølv om dei fleste som eig desse tinga ikkje har nytte av dei i det heile tatt. Eg sitt no heime på rommet mitt, og eg ser mykje eg så godt som aldri nyttar, så eg vil ikkje seie at eg er så mykje betre enn alle andre. Denne materialistiske kulturen står heilt klart sterkt i Noreg, og eg synst det er skremmande kor mykje fokus me har på ting, noko som gjerne sett det mellommenneskelege i bakgrunnen. Det er ikkje så veldig koseleg når nokon ikkje kan kome og vitje deg fordi dei i staden må nytte pengane transporten og liknande kostar på å kjøpe seg ei ny bukse, sjølv om dei har sytten forskjellege bukser dei nyttar frå før.

Eit anna aspekt er at me i eitt hus i Noreg har fleire ting enn dei har i ein heil landsby i Malawi. Eg har personleg meir klede på meg no enn den gjennomsnittlege togoer eig i løpet av eit heilt liv. [Dette stemmar nok ikkje. Red.anm.] Og framleis klagar eg no og då over at eg ikkje har nok klede, og at eg treng ei ny skjorte eller eit nytt par sokkar. Dette gjer eg sjølv om eg veit at meir enn ein milliard menneske i verda lid av mangel på vatn. Den same mentaliteten finn me att i husa våre: me fyller dei med ting me strengt tatt ikkje treng, og ender opp med å ha alt mogleg rart me ikkje eingong veit kva er stående, det einaste me hugsar er at dei verka særs morosame og nyttige då me kjøpte dei, men no fattar me ikkje kvifor me kasta bort dei surt tente pengane våre på slikt tøv.

Tinga me fyller husa med kostar mykje pengar, men det gjer det og å pusse opp minst eitt rom kvart anna år. Moglegvis er det eit teikn på at me har for mykje pengar, sånn at me treng noko å bruke dei på? Ei anna forklaring kan vere perfeksjonisme, at me ikkje er nøgd før huset er heilt perfekt, akkurat sånn me vil ha det. Me vil ha den vasen der, den passar jo så fint inn i stova, prikkane på honom har jo nett same farge som den streken på lampa, og då må vi jo ha den pyntegjenstanden der også, den passar jo perfekt med vasen.

Og når me fyrst er nøgd med huset, byrjar me med hytta. Det er nemleg slik at mange nordmenn ikkje har nok med eitt hus; dei vil ha fleire. Så da kjøper dei seg ei hytte på fjellet eller ved sjøen, og har to heimar. Sidan ein som nordmann ikkje kan tru at ein er betre enn andre, så kan ein jo ikkje ha to hus, men her kan ein enkelt få til eit kompromiss: det blir nemleg greitt dersom det eine huset er ubehageleg og varsamt innreidd, så hytta ser ut som om ho vart bygd på 1930-talet og det ikkje har skjedd noko med ho sidan då. Medan huset altså skal vere nyleg pussa opp og moderne, skal hytta vere nett det motsette, og jo meir gammaldags ho er, jo betre er det. Sjølv om nordmannen har to hus, nyttar han vanlegvis berre det eine. Hytta fungerer som opphaldsstad i feriar og sjeldan noko meir. Einskilde er rett nok på hytta ei helg kvar tredje månad, men sjølv ikkje så ofte nyttar den gjennomsnittlege norske hytteeigaren sitt andre hus.

Dette er nok litt fordi huset tener fleire viktige formål for ein nordmann. Det er det om er heimen hans. Det er der han hører heime, der han kan slappe av og gjere kva han vil, det er der han har ting sånn som han vil ha dei, og det er der han brukar mesteparten av tida si, gjerne på å liggje i sofaen og glane på tv-skjermen medan han stappar i seg ein Grandiosa og drikk cola light, sidan han har høyrt at den er så mykje sunnare og betre enn vanleg cola. Heimen er der nordmannen finn tryggleik, og han tyder mykje for honom. Heimen er nemleg ein sikker sone, kor alt som er vondt er sperra ute, og han er sjølv konge; det er hans reglar som gjeld. Det er hit han heile tida lengtar; same kor bra han har det andre stader, er det heile tida betre heime, og ingen ting er som å kome heim. Ein nordmann kan kome til himmelen, og framleis lengte heim, medan han tenkjer for seg sjølv at «borte bra, men heime best». Nordmannen er rett og slett glad i heimen sin, og han har mange og sterke kjensler for honom.

Samstundes som mange sit med pengar til langt over hovudet og fleire heimar, er det fleire tusen nordmenn som sit huslause: dei har ingen heim. Desse stakkarane ofrar me sjeldan ein tanke, men det er eit faktum at fleire tusen nordmenn faktisk ikkje har nokon heim. Dette er kanskje ein tanke fleire av oss burde ha i bakhovudet når me klagar over at det har flassa av litt måling på døra eller at det er eit hakk i bordplata. Det å ha ein heim er nemleg ein så sjølvsagt ting for oss at me vanskeleg kan sjå for oss at noko anna overhovudet er mogleg, men samstundes kan ein ikkje seie at ein sjølv har det betre enn desse, sidan ein ikkje skal tru at det ein sjølv har er betre enn kva andre har.

Nordmenn er materialistiske i sitt forhold til hus og heim, som me er i forhold til alt anna også, men samstundes tillegg me heimen vår ein sjel, nærmast som om han skulle vere levande. Me er glade i honom, og me ofrar mykje for at han skal ha det bra og vere rein og pen, ja, ein kan nesten seie at me behandlar heimen vår som om han var eit kjæledyr.

Når alt kjem til alt, er nordmenn avhengige av heimen sin, akkurat som heimane er avhengige av nordmenn.

Det nærmar seg lokalval i Frankrike, og sånn ser det ut:

Høyres drøm om å gjenvinne Paris er blitt en fjern drøm. Hovedstadens sosialistiske borgermester, Bertrand Delanoë, har sikret seg et stort forsprang. Heller ikke Lyon, Frankrikes nest største by, er innen høyresidens rekkevidde. Også Marseille og Toulouse, landets tredje og fjerde største by, ligger an til å kunne havne på sosialistenes hender. Det samme ser ut til å skje i Strasbourg, som ser ut til å vippe fra konservative til sosialister.

(No er eg litt usikker på i kor stor grad dei faktisk er sosialistar og ikkje berre sosialdemokrater, men kult er det jo likevel.)

Endra: Og Zapatero vann valet i Spania igjen. Hurra!

1. SV fekk Noreg ut av Irak (og var forresten òg dei einaste på Tinget som var mot krigen i utgangspunktet)
2. Fått gjennom at all informasjon på statlige nettsidar skal vere tilgjengeleg i opne format: ODF, PDF eller HTML. (Les meir hjå Martin Bekkelund)
3. Redda heimfallsretten (sjølv om Sp prøvar å ta på seg heile æra, sjølvsagt).
4. Stoppa privatskular!
5. Fått gjennom gratis læremiddel (skulebøker, men òg naudsynt utstyr) for videregåande, noko AUF har lova kvart år sidan 1991…
6. Auka skattefrikortgrensa frå 30 til 40 000.
7. Redusert barnehagemaksprisen med 500 kronar per månad
8. Byggjar fleire barnehagar enn nokon gong, og no nærmar det seg full dekning
9. Gitt kommunane 19 milliardar meir (per 2007)
10. Gitt mykje meir til jernbanen
11. Fått verna store delar av Trillemarka
12. Auka bistanden til 0,98% av BNP
13. Innføyrd etiske retningslinjar i Oljefondet
14. Fått verna massevis av område og oppretta fleire nye nasjonalparkar (for detaljar, sjå 500 seire-heftet)
15. Stoppa privatiseringa av velferdsstaten
16. Gjort andre fremmedspråk på ungdomsskulen frivillig, i strid med Bondevik-gjengens ynskje om å gjere det obligatorisk. Særs flott for alle dei som er drittlei teori og ting dei “aldri vil få bruk for”.
17. Auka permisjons-fedrekvota med ei uke (så får vi håpe det skjer enda meir med den saka no framover)
18. Fått byggja over 600 studentboligar både i 2006 og 2008, og 414 i 2007. I 2005 under Kristin Clemet vart det byggja 314.
19. Starta prisjusteringa av stipend og studielån igjen, noko Clemet “gløymde”. Særs fint for oss studentar, skjønt det framleis bør økast mykje.
20. Halvert passgebyret (ingen stor sak, men kjekt likevel).
21. Senka eigenandelstak frå 3500 til 2500 kroner.
22. Kutta i kontanstøtta (som kanskje forsvinn heilt no, hurra)
23. Som eit av dei fyrste landa i verda anerkjent den lovleg valte palestinske regjeringa
24. Auka antalet kvoteflytkningar frå 1000 til 1500
25. Fått Gahr Støre til å markere sterk norsk motstand mot rakettskjold i NATO
26. Sletta mykje gamal gjeld som held u-landa nede
27. Innført minst 24 timers akseptfrist på bud på bolig, for å hindre dei sjukt korte fristane ein har sett ved ein del høve
28. Gjeninnført differensiert arbeidsgivaravgift
29. Støtta opp under etableringa av Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare
30. Innført krav om 40% kvinneandel i ASA-styrer
31. Kriminalisering av horekundar er på veg
32. Stansa Bondevik-regjeringa sitt hårreisande forslag til ny arbeidsmiljølov
33. Trass alt begrensa Noreg sitt engasjement i krigen i Afghanistan
34. Snart oppheva mykje av den offentlege diskrimineringa av lesbiske og homofile
35. Sprøyta inn pengar for å redde regnskogen

Det er meir òg, eg veit det er meir, men dette burde vere ei duganes grei oppsummering. Om eg har gløymt noko, og det har eg nok, er det berre å seie ifrå.

Eg ser og at mange kommenterar saka. Aftenposten har ein direkte horribelt dårleg artikkel om utredninga, der dei visar klart og tydeleg at dei ikkje har skjønt særleg mykje. Ein ting er at dei berre fokuserar på ein femtedel av utredninga, ein annan er at dei misforstår. Det handlar ikkje, korkje hjå Mannspanelet eller for den del mine eigne tankar om temaet, om at “menn skal slutte å vere menn” - det handlar mest om å få slutt på eit samfunnsproblem, nemleg menns vald mot kvinner, og kva som forårsakar denne. Slik formulerar panelet seg

6. Vi må se på hvilke sider ved vår kjønnede kulturelle praksiser det er vi ikke vil ta med oss videre – og hvilke måter å være menn på det er vi vil bygge fremtiden på. Mannsidealer må transformeres fra å handle om styrke, kontroll og stoiskhet, til å handle om evne til omsorg og evne til å håndtere relasjonelle utfordringer. Regjeringen kan bidra til arbeidet med dette gjennom å finansiere en landsdekkende kampanje i flere omganger, som igjen for eksempel kan knyttes opp mot Hvitt bånd- kampanjen på markeringen av farsdagen.

Eg er ikkje heilt nøgd med dette avsnittet, men om ein les resten av dokumentet i tillegg, vil det absolutt gje meir meining. La meg sitere punkt tre i same avsnitt:

Direkte hjelpearbeid med voldsutøvere viser at volden ikke bare er å betrakte som et adferdsproblem, men også en mannstypisk måte å forsøke å mestre avmaktspregede følelser og psykiske plager på.

At omtrent alt dette er ting vi i SU og SV har kjempa for lengje, er ein ting, men det kule er at Mannspanelet langt ifrå berre er SV-arar. Greit nok, det er Heikki, Audun, Per Østvold (som for øvrig er leiar i Transportarbeidarforbundet) og Akhtar Chaudry frå SV, men det er òg Unge Høgres leiar Torbjørn Røe Isaksen, Andre Oktay Dahl frå Høgre, Knut Haavik som er redaktør i Se & Hør, David Hansen frå KrF osb. Gode gamle Marvin Wiseth, òg Høgre-mann, sitt òg i panelet.

Dessutan går panelet inn for kvinneleg verneplikt, eigen familievaldslov, delt og utvida fødselspermisjon, ser på vald mot kvinner som eit samfunnsproblem, dei tar for seg “menn og inkludering” på ein kjempegod måte, dei vil ha regelmessige helseundersøkelser òg for menn, kvitte seg med kontanstøtta (!), meir praktisk retta yrkesfag og tar klart standpunkt mot reproduksjon av kjønnsstereotype rollar i skulen.

Det er jo fantastisk!

Koffer? – et personlig essay

Tendensen med å skrive talemålsnært har de siste årene økt stort i omfang, mye på grunn av fremgangen mer muntlig pregede kommunikasjonsmidler som sms-meldinger og chatting på internett. Disse er mer uformelle enn mer tradisjonelle former som brev og avisartikler, og derfor føler de fleste seg friere når de kommuniserer over dette mediet. Dermed bryr man seg ikke om kommareglene eller om et ord skrives feil; man tenker at ”mottaker forstår det likevel, så det har ikke noe å si om jeg ikke skriver ordene helt korrekt”, et prinsipp de også bruker grammatikalsk. Særlig tegnbruken er feil; dersom et tegn i det hele tatt brukes, brukes det sannsynligvis flere av det, gjerne på feil sted, hvor det burde egentlig vært brukt et annet tegn i stedet

Mange tar dette et steg videre, og skriver så ”enkelt” de klarer, altså at de kutter ut alle stumme bokstaver og bruker former fra dialekten sin eller engelsk der de finner det lettere enn å bruke godkjente ord fra de norske målformene.

Dette ser vi også eksempler på i vedlegget. SMS-tekstene som er vedlagt, viser tydelig det jeg har nevnt. ”e” i stedet for ”er”, ”dg” i stedet for ”deg” og ”t” i stedet for ”til” viser hvordan stumme bokstaver utelates, ”Hei ka drive du me!” er en setning som mangler et komma, og utropstegnet skulle ha vært et spørsmålstegn.

På tross av ukorrektheten, er SMS-meldingene skrevet på dialekt i de aller fleste tilfellene lesbare for mottakeren. Eksempelvis kan jeg uten videre problemer lese og forstå meldingene i vedlegget, selv om de er skrevet på en dialekt som ligger ganske langt fra min egen. Når man skriver slik man snakker, trenger man ikke tenke så mye når man skriver, det er bare å skrive det slik man ville sagt det muntlig. Samtidig er det plassbesparende, og all den tid en SMS-melding maksimum kan være 160 tegn, er hvert tegn man kan spare, verdt å spare. På den annen side er prisen for å sende en SMS nå nede i under 80 øre hos de fleste teleoperatører, og å sende en beskjed over to meldinger fremfor å presse den inn på en ved hjelp av alskens forkortelser og dialektuttrykk vil absolutt være å anbefale. På den annen side blir språket mer muntlig, og mottakeren kan lett se for seg avsenderen si det han skriver i meldingen i virkeligheten, dersom meldingen er skrevet på dialekt.

Jeg har nevnt SMS-språk, og her er det om ikke annet litt forståelig at folk skriver på dialekt og forkorter mest mulig, men en annen sak er chatting over internett. Her har man et tastatur med over hundre taster på like foran seg, og ingen begrensninger på hvor mye man kan skrive. Dessuten er det gratis, og det koster ikke noe uansett hvor mye du skriver. Likevel gjør mange det samme her som når de skriver SMS: de forkorter, bruker tegnene totalt feil og skriver generelt veldig slurvete. Dette er vanskeligere å forstå årsaken til, det eneste jeg kan komme på må være latskap og påvirkning fra venner. Mange blir nemlig veldig påvirket av hvordan den de chatter med skriver. Jeg chatter selv med en del som skriver bokmål når de snakker med meg, og trøndersk når de snakker med andre. Jeg anser ikke chatting som en kommunikasjonssituasjon der det er akseptabelt å skrive på dialekt, ei heller anser jeg SMS å være det.

Personlig synes jeg talemålsnær skrift i de aller fleste tilfeller bør unngås, da vi har to offisielle og godkjente målformer her i landet, i tillegg til samisk, og disse to er fullverdige målformer som fungerer helt utmerket; å tillate at folk skriver på dialekt vil medføre et totalt kaos og gjøre kommunikasjonen mellom de ulike delene av landet vanskeligere. Dessuten mener jeg dialekter er et muntlig fenomen, ikke et skriftlig, og vi bør holde dem i størst mulig grad unna skriftlig form. Når det er sagt, synes jeg vi skal stoppe skriftspråkets utvikling; et skriftspråk er totalt avhengig av å henge med i tiden og å være tilpasset brukernes behov. For min del synes jeg en tekst skrevet på dialekt er kjip og i enkelte tilfeller direkte vond å lese, men dette er noe personlig som andre er uenige med meg i.

Et unntak fra prinsippet om å skrive korrekt og på en godkjent målform, er sangtekster. Disse er primært ment for muntlig bruk, for å synges og jeg vil dermed regne sangtekster som en muntlig sjanger, og selv om de også foreligger skriftlig, er de skrevet ned for å synges. Band og artister som synger på dialekt skiller seg ofte ut, og det i seg selv gir dem et særpreg. Band som Kaizers Orchestra og Tre små kinesere er eksempler på dette. I vedlegget er en tekst av Ravi gjengitt, og han hører til gruppen artister som ikke hadde vært noe særlig dersom han hadde sunget på for eksempel engelsk. Tekstene hans skiller seg veldig ut, og det er ingen andre som skriver tekster slik han gjør. Dette gir ham særpreg, og sånt selger, samtidig som det er nyskapende, og jeg tror nok Ravi skriver tekstene sine slik han gjør på grunn av kombinasjonen av kunst og profitt. Dessuten har bruk av dialekt i sangtekster også ytterligere en fordel: leseren kan lettere se for seg artisten synge sangen, og teksten blir mer ”levende”.

Sangtekster er så godt som det eneste skriftlige medium hvor jeg synes bruk av dialekt kan forsvares. De eneste andre tilfellene jeg kan komme på, er sitater, samt notater til taler og lignende, da uerfarne og usikre talere kan få det lettere dersom de har notatene skrevet på sin dialekt. Dersom noen skriver på dialekt i dokumenter som bare er ment for privat bruk, er dette selvsagt ingen krise, men det bidrar til å svekke den språklige bevisstheten, noe som overhodet ikke er ønskelig.

Dikt, som i siste del av vedlegget, synes jeg absolutt ikke bør skrives på dialekt. Riktignok er det viktig å uttrykke følelser når man skriver dikt, men de fleste normalt oppegående mennesker klarer dette også ved å benytte skriftlige målformer. Dette gjelder så vel dikt som kåseri, essay og andre litterære sjangre.

Alt i alt synes jeg dialekter bør forbli et muntlig fenomen, og i minst mulig grad brukes skriftlig. Det skriftlige språket er i mye større grad enn det muntlige enhetlig over hele landet, og ved å bruke det forstår man hverandre mye lettere. Da jeg leste tekstene i vedlegget, måtte jeg anstrenge meg for å forstå hva som sto, noe jeg ikke hadde vært nødt til å gjøre dersom de hadde blitt skrevet etter en av de skriftlige målformene vi har i dette landet, og som vi bruker og utsettes for daglig, og som vi har lært på skolen.

Jeg synes Noregs mållag har et slagord som passer ganske bra: ”Tal dialekt, skriv nynorsk!”. De fremmer skillet mellom skriftlig og muntlig språk, og dersom man legger til ”eller bokmål” på slutten, summerer slagordet mitt syn veldig godt.

La barna velge selv!

85% av alle nordmenn er medlemmer av statskirken. Dette på tross av at Norge blir stadig mer sekularisert, og færre og færre er egentlig kristne. Kristendommen kom til landet med sverd, blod og tårer for tusen år siden, og nå kjemper den med nebb og klør for å holde fast grepet om det den har igjen av makt og ressurser – for eksempel gjennom kreativ medlemsføring. Mange som har meldt seg ut av kirken, har opplevd å stå registrert som medlem flere år senere. Også andre metoder blir brukt: Da AKP-ml på 70-tallet telte med babyer som medlemmer, ble det latterliggjort. Det samme med AUF med flere rundt årtusenskiftet. Når Den norske kirken i dag melder inn babyer, er det allment godkjent og bra… Jeg ser for meg hva folk hadde sagt om folk hadde begynt å melde inn barna sine i politiske partier før de engang kan snakke. Skjønt, en grunn må det jo være til at Fremskrittspartiet har så mange medlemmer…

På samme måte som med politikk, må du kunne resonnere selv for å gjøre deg opp en mening om din tro. Jeg skulle likt å se den ungen som kan drøfte slike spørsmål som ettåring. Det hele dreier seg rett og slett om å få lov til å gjøre et bevisst valg. Den drøftinga, det bevisste valget, er en del av den religionsfriheten vi burde ha her i landet. Vi har nemlig ikke full religionsfrihet. Eksempelvis må halvparten av regjeringa være medlem i statskirka. Dette betyr ikke at de må være kristne – på samme måte som mange andre nordmenn bare er med i kirka av nærmest praktiske årsaker.

Jeg sier ikke at folk ikke skal få være kristne, absolutt ikke. Det er ikke kristendommen i seg selv jeg hakker på, det er måten statskirken i Norge opererer på. Ingen skal bli påtvunget en religion – de skal selv velge den, basert på kunnskap, tro og meninger – ikke hva foreldrene synes de skal. Dette er en svulst fra gamle tider, som vi bør kvitte oss med for godt.

Vi lever i et fritt land. Da burde vi også være frie til å selv bestemme hva vi skal tro på!

Sosialisme
Du har to kyr, staten tar fra deg den ene og gir den til naboen din.

Kommunisme
Du har to kyr, staten tar begge og holder deg med melk.

Fascisme
Du har to kyr, staten tar begge og selger deg melken.

Nazisme
Du har to kyr, staten tar begge og skyter deg.

Byråkratisme
Du har to kyr, staten tar begge, skyter den ene, melker den andre, og roter bort melken.

Anarkisme
Du har to kyr, de stikker av.

Singapore-kapitalisme
Du har to kyr. De tygger gress. De blir arrestert fordi politiet tror de tygger tyggegummi.

Britisk kapitalisme
Du har to kyr. Begge er gale.

Fransk kapitalisme
Du har to kyr. Du streiker for å få tre.

Spansk kapitalisme
Du har to kyr. Du selger kuene til en turist… «Special price for you, my friend».

Frp-kapitalisme:
Staten vedtar at alle skal ha tre kyr, og at de skal gi dobbelt så mye melk.

New Dealisme: Du skyter begge kuene og melker staten.

Fascisme: Du får beholde kuene, men gir melken til staten som selger melken tilbake til deg.

Kanadisk kapitalisme: I have two cows. I form a corporation. The Federal Government gives me $200,000,000 with which I buy most the cows in the country. Then I sell all the cows, take my money and move to the USA.

Elles handsamar livet meg uvanleg bra for tida. Hurra!<3

Rushtidsavgift for et bedre Trondheim

Fra 1. januar 2008 økte prisen på en bussbillett i Trondheim til 30 kroner. Samtidig har trafikken økt med 15% i rushtiden etter bomringene ble fjernet. Behovet for reaksjon er sterkere enn noen gang og stadig økende.

Sør-Trøndelag Sosialistisk Ungdom ønsker å innføre rushtidsavgift i Trondheim. Dette betyr at man i rushtiden må betale en avgift hvis man velger å kjøre inn og ut av byen i stedet for å reise kollektivt.

Med en slik avgift vil billettene bli mye billigere, det vil bli atskillig flere bussavganger og -ruter, trikkeskinnene kan legges til Sentralstasjonen, Gløshaugen og Dragvoll, dagens forurensende busser byttes ut med nye, miljøvennlige metrobusser som går på gass, nye gang- og sykkelveier bygges over hele byen, ny Sluppen bru kan bygges og mer til. Vi vil også kunne få bort køene i Trondheim sentrum, få en renere by og mye kortere køer. Tusenvis av kroner går hver dag tapt i mistet arbeidstid som en følge av køståing, som i tillegg til å være forurensende også er ren bortkasting av penger. Køprising på denne måten vil kunne minske trafikken og redusere dette problemet drastisk. I Stockholm, hvor en slik avgift ble innført, sank biltrafikken med 22%.

Noe av det spesielle med en slik avgift er at pengene går uavkortet til kollektivtrafikken. Dessuten vil staten gi en krone for hver som kommer fra avgiften, og beregninger tilsier at dette til sammen kan bli 300 millioner kroner årlig direkte til bedre kollektivtrafikk, sykkelstier og utsatte veistrekninger. Det sier seg nærmest selv at dette vil være en gavepakke til byens mange studenter, skoleelever, eldre, fattige, astmatikere og allergikere, som vil nyte godt av mindre svevestøv og raskere og billigere busser og trikk.

Det er viktig å poengtere at avgiften ikke skal innføres umiddelbart, men etter en periode hvor kollektivtrafikken bygges kraftig ut. Slik vil buss og trikk være gode og pålitelige alternativer til å kjøre bil, noe som er avgjørende for at et slikt tiltak skal lykkes. Det skal både lønne seg og være mer behagelig å reise kollektivt.

I praksis vil avgiften kunne kreves inn ved en ring rundt midtbyen, der det er store parkeringsplasser utenfor og hyppige buss-/trikkeavganger til andre deler av byen. Slik blir dette en målrettet avgift som ikke rammer dem som ikke har noe alternativ, men tvert imot oppfordrer til miljøvennlig transport og en renere, mindre kaotisk by.

Sør-Trøndelag Sosialistisk Ungdom mener rushtidsavgift er ønskelig og nødvendig i Trondheim, og STSU ønsker at en slik avgift vedtas umiddelbart.

Eg tilrår alle å skrive under mot datalagringsdirektivet

EU mot 1984

Det siste året har det kommet flere direktiver fra EU som har angått oss nordmenn i stor grad. Saken med heimfallsretten for vannverkene løste seg heldigvis med at regjeringen i en av sine store seire vedtok at private ikke lenger skal få konsesjon for å kjøpe vannkraftverk. Men framdeles plages regjeringen med at EU ikke vil la kraftkrevende industri kjøpe billig strøm, noe som er «lite heldig» for industrien mange lokalsamfunn er totalavhengige av. Det er for så vidt ikke noe nytt at EU ikke bryr seg noe særlig om norske småbygder, men det er likevel ikke en utvikling vi kan akseptere. Og da har jeg ikke engang nevnt miljøunionen EUs iherdige forsøk på å spolere en allerede for dårlig renseordning på Mongstad eller Tjenestedirektivet.

Det nye datalagringsdirektivet medfører elektronisk overvåkning i langt større grad enn tilfellet har vært så langt. Alle telefonsamtaler loggføres med oversikt over hvor lenge og hvem du ringer, hvem du sender e-post til og jaggu også hvilke nettsider du besøker. Koblingen til George Orwells «1984» er glassklar. Leif T. Aanensen i Datatilsynet sier det slik til dagensit.no:

«En av vårt samfunns største løgner er at vi ikke har noe å skjule, og at vi derfor kan gi andre innsyn i store mengder opplysninger om oss selv. Det er ikke sant. Vi har alle masse å skjule - i den forstand at vi ønsker å bevare et privatliv».

Et vanlig argument for økt overvåkning er bekjempelse av kriminalitet og nå de siste årene også terrorisme. Problemet er bare at overvåkningen fører til en kriminalisering av hele befolkningen, den fører til mer av terrorisme-paranoia-holdningen som har vokst seg sterk siden 2001, og ikke minst er det et veldig lite målrettet tiltak. Fram til nå har politiet fått tak i denne informasjonen ved å henvende seg til telefonselskapene når de har etterforsket en sak, men nå skal de i stedet overvåke oss alle.

Den økte overvåkningen fører til nettopp den innskrenkningen i vår frihet disse ønsker seg, og det er vel lite som er bedre for disse enn at offentlige myndigheter løper deres ærend. Derimot viser historien at økt overvåkning i særdeleshet rammer de annerledestenkende, de med andre politiske synspunkt enn folk flest – noe som virkelig ikke er heldig i en demokratisk stat enn så lenge med ytringsfrihet.

Dette føyer seg inn i rekken av EU-ordre som rammer Norge i stor grad, nå må regjeringa ta ansvar og stå opp mot 1984-samfunnet, og si nei til overvåkninga av uskyldige norske borgere! Jeg forventer et veto mot dette direktivet, og at vi endelig bruker vetoretten som er innbakt i EØS-avtalen. Både her og i debatten om Tjenestedirektivet burde Norge som selvstendig nasjon virkelig avvise dette formynderiet.

Enda heller ønsker jeg meg en ny debatt om EØS. Det er ikke greit at EU styrer så stor grad av våre liv som de tross alt gjør, selv om Norge heldigvis ikke styres fra Brüssel hva gjelder utenrikspolitikk, landbruk, fiskeri og i noen grad justis. Likevel ser vi hvordan EU påvirker hverdagen vår gjennom eksemplene jeg har nevnt ovenfor uten at vi engang er medlem. Ikke for det, hadde vi vært medlemmer ville det blitt enda verre. Jeg ønsker at vi melder oss ut av EØS, tar tilbake kontrollen over vårt eget land, og heller oppretter egne handelsavtaler med EU – slik Sveits har gjort. Vi har gjensidige handelsinteresser med EU, og disse skal vi opprettholde – men la nå ikke denne unionen av ikke engang folkevalgte pamper i dress styre vårt langstrakte land mer enn vi absolutt må!

[Edit:] Dette innlegget sto på trykk i Arbeideravisa i dag.

Eg synest særleg Sissoko er ein dårleg ide, og eg synest samstundes det er trist om ikkje Almiron får fleire sjansar. Men Sissoko må meir enn gjerne overraske meg, no når han fyrst er verte bianconeri heiar eg på han.

Hurra!

Jeg jobber med en lengre post om rushtidsavgift, forresten.

• Hoola Bandoola Band - På väg, En kungens man, Sång till friheten
• Hoola Bandoola Band - Keops pyramid (!!!)
• Mykje meir Ebba, mykje meir Vømmøl
• Nina Rochelle - hele Om Sverige vill ha det så
• Bandiera rossa
• Samvirkelagets “Musikk”-album, i sin heilskap
• Halvdan Sivertsen - Kjærlighetsvisa
• Bjarne Brøndbo - Til ungdommen (det suverent beste Bjarne Brøndbo nokon gong har gjort)
• Anti-Flag - Mind the G.A.T.T. (og eigentleg det meste dei har lagd)
• The Clash - Washington Bullets
• Arbeidslaget hass Konrad Vømmølbakken - absolutt alt, men kanskje særleg Mekaelsen, Ingemar Oppstuens kampsang, Inspektør Øverland, Velger du ein klasse å kjempe for.
• Heimevernslaget - Hegra festning, Forra, Brevet fra barrikaden
• System of a Down - Boom!
• Dia Psalma - Atomvinternatt
• Masse Gatas. Naturkraft, Fram kamerater, F.E.M.I.N.I.S.T. osv
• Trygve Hoff - Aldri mer Hiroshima
• Ein god dose Karpe Diem, til dømes Gull og glitter
• Lillebjørn Nilsen - Revolusjonens røst
• I desse dagar med Frp på over 25%: Serj Tankian - The Unthinking Majority.

Då burde de ha ein del å kose dykk med. Eg vil og, totalt uhøyrd, rå til Gallerys Sarin and Airplanes.

– Nei. Verneplikt for jenter er en dårlig idé fordi militærtjeneste bør være frivillig. Men de bør bli spurt. Det er greit at det ikke er frivillig for menn.

eller

– Det bør være opp til jentene selv å velge, og de kan sikkert gjøre en like god jobb. Det er greit at det er obligatorisk for gutter.

?

“Eg vil ikkje at jenter skal bli tvungne inn i militæret, men det er greitt at gutar må”. Korleis kan ein eigentleg rettferdiggjere eit slikt syn? Kva er det som får folk til å seie så til de grader mot seg sjølv? Kvifor i all verda skal me akseptera slik forskjellshandsaming?

Eg veit godt at mange gutar slepp Forsvaret, meg sjølv inkludert. Eg veit det.

Men kvifor i svarte #”¤ skal det rettferdiggjera direkte forskjellshandsaming?

Men no for ein halvtime sidan fann eg denne: http://fedorasolved.org/browser-solutions/java-i386. Og vips, så funkar det. Hurra.

No slit eg berre med eit lite problem med “daude tastar” - `^´ osv. Det er ikkje noko stort problem, berre litt irriterande. Skal sjå om eg ikkje får fiksa det og - men det vert seinare.

Hurra for fungerande Java, altså.

Og då synest eg ein mobiltelefon feilar på noko av det mest grunnleggjande - det skal ikkje vere vanskeleg å nytta han som nett det. Eg gjer eigentleg ganske blanke i sjuke funksjonar, eg. Eg vil ha ein mobil som verkar - og som gjer det eg seier han skal. (Og ja, eg har snakka med butikken ang. retur, men min kjære k750i er fuktskada, og det vil koste “nokre kronar” å fikse han.. Eg vart oppmoda om å kjøpe ny.)

Så, kva vil eg at mobiltelefonen min skal gjere, korleis vil eg at den skal vere?

• Han skal ikkje ha ein joystick som “fungerar”. Han skal helst ikkje ha joystick i det heile
• Han skal sjå bra ut. Helst skyve- eller vippemobil
• Han skal ha standard kalender, nedteljing, alarm
• Han skal gjerne ha “lommelykt”-lys (k750i er særs god til nett dette) og radio, men dette er ikkje eit absolutt krav
• Han bør ha eit greit kamera. 1.5mpx og opp held lengje. Eg har DSLR
• Eg gjer totalt blanke i mp3. Eg er glad i Zen-en min. RSS, avtalebok og diverse andre “nyttige” funksjonar treng eg heller ikkje (Presisjon: RSS er genialt, og eg nyttar det i stor grad på pcen - men ikkje på mobilen)
• God batterikapasitet
• Han bør ha plass til mange meldingar
• EDGE eller 3G kunne vore kjekt. Og så må han sjølvsagt takle Opera Mini
• Han skal gjere nett som eg ber han om, utan at eg må finne på lure tricks for å klare å lese ferdig ei melding
• Han bør tåle minst normalt mykje

Per no synest eg Motorola Z8 ser ut som det beste valet. Lekker, bra batteritid, ingen joystick og fryd og gammen..

Mer enn 30 og du er veldig jentete.

[ ] Du har flere enn 10 neglelakk?
[ ] Du har en parfyme som koster mer en 500 kr.
[x] Du har eller har hatt løsnegler.
[ ] Du har har/har hatt bilde av deg sjøl som bagrunnsbilde på datan.
Totalt: 1

[] Du har farget håret.
[ ] Du bruker å si “blonde” saker.
[x] Du har alltid med deg mobilen.
[] Det hender du danser vilt når du er hjemme alene.
[ ] Du går aldri bort uten å være sminket.
Totalt: 2

Du elsker:
[ ] Glitter
[ ] Fargen rosa
[x] Shopping
[] Dekorasjoner
[ ] Speil
[y] Skolen (berre litt, 0.14)
[] Enhjørninger
[ ] Disneyfilmer
[] Lys
[] Blomster
[x] Kosebamser
Totalt: pi

Du shopper på:
[ ] C&A
[ ] Pimkie
[ ] Victoria’s Secret
[x] H&M
[] New Yorker
[] Gina Tricot
[ ] NK
[ ] Top Gun
[ ] Bik Bok
[ ] Bijou Birgiette
[ ] City Girl
[ ] Colosseum
[ ] Madonna
Totalt: 4.14 (æsj, uegna for gutar, denne)

Du sier veldig ofte :
[] Whatever
[ ] Oh my God (omg)
[x] Vet ikke
[ ] Cutie
[ ] Hot
[x] så klart
[x] Sikkert
[] unnskyld sorry ?
[ ] Fabulous
Totalt: 7.14

Du leser:
[ ] FRIDA
[] Cosmopolitan
[ ] Glamour
[ ] Marie Claire
[ ] Elle
[ ] Vecko Revyn
[ ] Bravo
[ ] YAM!
[ ] Wendy (lol)
[ ] Bravo Girl
[ ] Topp
[ ] Star Flash
Totalt: 7.14

Du synes at disse filmene er bra :
[ ] Elizabethtown
[ ] Girls Club
[ ] Freaky Friday
[ ] The Notebook
[ ] A Walk To Remember
[ ] Sweet Home Alabalma
[ ] Where the heart is
[ ] Just My Luck
[ ] John Tucker Must Die
[ ] Centerstage
[ ] Girls United
[ ] How To Lose A Guy In 10 Days
[ ] Mona Lisa Smile
[ ] My Girl
Totalt: 7.14

Du bruker å se på :
[ ]Lost
[ ] America’s Next Top Model
[ ] Project Runway
[ ] Desperate Housewives
[ ] The Simple Life
[ ] Men In Trees
[ ] Grey’s Anatomy
[ ] OC California
[ ] Laguna Beach/The Hills
[ ] Nip/Tuck
[ ] Gilmore Girls
[ ] One Three Hill
[ ] Heroes
Totalt: 7.14

Du liker:
[ ] Paris Hilton
[ ] Jessica Simpson
[ ] Mariah Carey
[ ] J-Lo
[ ] Britney Spears
[ ] Beyonce Knowles
[ ] Christina Aguilera
[ ] Hilary Duff
[ ] Lindsay Lohan
[ ] Gwen Stefani
Totalt: 7.14

Totalt i alt: 7.14

——————————–

1. Hvilken farge har bh’en din?
har ingen, gitt

2. Lyver du noen gang på alderen din?
Nei

3. Liker du følsomme eller tøffe gutter?
Hm.. Jo takk, båe delar. Den gylne middelvei (sitat Aristoteles, elles)

4. Er du singel?
Nei

5. Hvor mye i fortiden din angrer du på?
Litt for mykje

6. Svarte du helt ærlig på spørsmål 5?
Ja

7. Har du kysset to stykk på én kveld?
Ja

8. Hvem var den siste personen du klemte?
Made

9. Har du fått hjertet ditt knust?
Ja

10. Har du hatt lyst på noen som du visste du ikke kunne få?
Ja

11. Har du noen gang følt for å drepe noen?
“Om blikk kunne drepe, ville eg ha vore seriemordar”

12. Hvis du kunne forandret noe i fortiden din, hva ville det ha vært?
Hm.. Enkelte ting..

13. Er du fornøyd med livet ditt?
Ja

14. Har noen av vennene dine stjålet kjæresten din?
Nei

15. Har noen av vennene dine gått bak ryggen din?
Hmm… Ikkje som eg kan kome på, men sikkert nok

16. Tilga du dem?
Sjå 15.

17. Hvem var din første bestevenn?
Magnus..

18. Er de fleste av vennene dine gutter eller jenter?
Rimeleg jevn balanse.. Dei eg heng saman med er stort sett gutar

19. Hvor lenge har du hatt dagbok her?
To år og 331 dagar

20. Har du noen gang skulket skolen?
Ja, men ikkje så mykje

21. Har noen vært utro mot deg?
Håpar da ikkje det..

22. Har du slått en gutt i ansiktet?
Ja

23. Den største frykten i livet ditt?
Hmm.. Eg var ei stund skikkeleg redd for at det skulle byrje å brenne heime, men no er eg ikkje heilt sikker.

24. Har noen nær deg dødd?
Ja

25. Har du noen gang grått deg i søvn?
Trur faktisk ikkje det

26. Har du opplevd å ikke få noen ut av tankene dine?
Så klart…

27. Tror du på utrykket “once a cheater, always a cheater?
Nei

28. Ønsker du noen gang at du var berømt?
Tja, ikkje så ofte

29. Dater du noen?
Definisjonsspørsmål.. Datar me når me er saman?

30. Ønsker du noen gang at du var en mann?
Hehe, kva skal eg seie?

Tilfeldig undersøkelse

Når så du deg sist i speilet? I morges
Var du fornøyd med det du så? Like deilig som alltid
Ble du mer fornøyd når du var ferdig foran speilet? Merka ikkje særleg stor forskjell, akkurat
Angrer du for at du brukte den tiden foran speilet? Nei, eg vert alltid glad av å sjå på meg sjølv
Noe du ville ha gjort annerledes? Nei

Når lagde du mat sist? I går
Var du fornøyd mens du laget maten? Mens eg lagde den? Joda, hadde det heilt fint, eg
Ble du fornøyd med reultatet? Greit nok
Angrer du på at du spiste maten du laget? Nei, viss ikkje ville eg jo fortsatt å vere svolten
Noe du ville ha gjort annerledes? Alt og ingenting

Når klippet du deg sist? Kanskje ein månad sidan
Var du førnøyd da hu/han klippet bort håret ditt? Ja, det vart nett som eg ville. Sykt mykje lettare etterpå, det var skikkeleg slitt då eg kom
Ble du førnøyd med resultatet? Sjå over.
Angrer du på at du klippet deg? Nei
Noe du ville ha gjort annerledes? Gjort det tidlegare

Når hadde du sex sist? Kva for spørsmål er det her? Eg oppfordrar til gjettekonkurranse i kommentarfeltet
Var du fornøyd med din egen innsats under samleiet? Tja
Var du fornøyd med partnerens innsats under samleiet? Alltid<3
Angrer du på at du hadde sex med han/henne? Nei
Noe du ville ha gjort annerledes under samleiet? Heh..

———

- Hatt one night stand?
Nei

- Elsket noen så høyt at du har grått?
Ja

- Vært på fylla i 14 dager?
Nei

- Savner du noen?
Ja

- Kastet ut av skolen?
Nei

- Hatt sex ute?
(A)

- Holdt på med flere samtidig?
Sånn halvvegs

- Vært utro?
Nei

- Vært forelsket i noen som ikke en gang visste hvem du var?
Hmm.. Nei

- Vært på nettet i over et døgn i strekk?
Ja

- Snakket med deg selv?
Altfor ofte

- Hatt en fantasivenn?
Nei

- Drømt at du var en annen?
Ja

- Sovet til klokka 5 på dagen?
Og vel så det.

- Hatt hull i tennene?
Ja

- Vært i begravelse?
Ja

- Suttet på tommelen?
Kven har ikkje det?

- Mistet en god venn?
Diverre

- Vært i Sverige?
Ja?

- Baksnakket noen?
Ja

- Drukket gammel melk?
Ja

- Spist sushi?
Nei

- Holdt pusten i over ett minutt?
Trur då det

- Hatt kyssesyke?
Nei

- Besvimt?
Nei

- Kysset en frosk?
Nei

- Slått en mann?
Ja

- Måttet bli sydd?
Ja

- Måttet gå til rektor?
Hmm.. Tellar fhs?

- Vært mørkredd?
Nei

- Vært på LAN?
Rimeleg mange

- Grått av en film?
Ja

- Sleiket noen på leggen?
Berre bitt

- Slått til en liten unge?
Trur ikkje det

- Lest en bok?
“Aldri”

- Spyttet på noen?
Ja

- Navnet på læreren du hadde i 4. klasse:
Spør meg igjen om tre år

- De siste ordene du sa til pappaen din:
“Ha det”

- Siste sangen du sang:
Serj Tankian - Sky is Over

- Siste person du klemte:
Framleis Made

- Den siste tingen du lo av:
Noko politikk på skula i stad

- Den siste tingen du sa:
Eg snakka litt med meg sjølv i stad

- Hvilken farge er det på sokkene dine:
Svarte

- Hva er under senga di:
Eit par sokkar, ein genser og ein strømkabel til lampa mi

- Når våknet du idag:
Litt før ni

- Hvordan er håret ditt akkurat nå:
Såpass at det bør vaskast i løpet av kvelden

- Hva irriterer deg akkurat nå:
At Madelen ikkje er her, fyrst og fremst

- Hva savner du akkurat nå:
Madelen og ein heil dose vennar

- Hvilket instrument skulle du ønska at du kunne spille:
Trommer, gitar, bass

- Favorittfarge :
Svart

- Hvor høy er du:
177-78

- Favoritt ord/setning for tiden:
Fedora

- Hvordan blir karrieren din:
Som konsulent

- Hvor mange unger vil du ha:
Eg veit verkeleg ikkje, per no ingen

HAR DU NOEN GANG..

- Sagt “jeg elsker deg”:
Ja

- Kranglet/sloss med hunden/katten/fisken/fuglen din:
Nei

- Vært i New York:
Nei

- Er du forelska i noen:
Definisjonsspørsmål igjen. Trur eg er forbi det stadiet<3

- Den verste følelsen i verden:
Jeanette svarte særs bra: Svik og bedrag

- Hva er det første du tenker når du våkner om morgenen:
**!”!¤!”#!¤#

- Framtidig datters navn:
Adelaide er vakkert, men best på engelsk. Amalie er fint. Mange fine namn på A (og M)..

- Framtidig sønns navn:
Litt verre.

- Hvor er du:
På hybelen

- Hvem er den siste personen som ringte deg:
Pappa

- Hater:
Hat er eit sterkt ord.

- Vært forelska:
Ja

- Liker du å være rundt folk:
Alt til sin tid

- Er du ensom akkurat nå:
Ja og nei. Mer savn

DE SISTE 48 TIMENE HAR DU..

- Kjøpt noe:
Handla mat i går

- Vært syk:
Nei

- Sunget:
Ja

- Sagt jeg elsker deg:
Har skrive det..

- Snakket med noen:
Haha.. “Nei”

- Hatt en seriøs prat:
Matte, vettu

- Savnet noen:
Ja

- Klemt noen:
Nei=/

- Kjeftet på noen:
Ikkje seriøst

- Drømt om noen du ikke kan være med:
Iallfall nokon eg ikkje kan vere med nett no

HVEM VAR DEN SENESTE PERSONEN

- Du prata med?
Eivind/Robert

- Du msn’a med?
Einar Johan

- Hva ser man utenfor vinduet ditt?
Snø og ein hekk

- Hører du på musikk nå?
Ja, fekk den nye plata til Serj i posten i dag

- Musematta di?
Per no er den skrivebordet mitt. På den stasjonære er det ein IceMat og ein frå bidlet

Første:

- Bestevenn?
Magnus, igjen

- Jobb:
Tja, praksis i Levanger-avisa

- Cd jeg betalte for:
Hugsar (heldigvis) ikkje

Siste:
- Jeg spiste:
Syre-godteri

- Drakk:
Kaffe

- Person jeg snakket med på telefonen:
Pappa (igjen)

- Sms:
Madelen (Jeanette hadde faktisk skrive svaret for meg)

- Gang jeg dusja:
Tirsdag morgon

- Personen jeg så:
Ei som gjekk foran meg frå trikken

Beskriv:
- Lommeboka di:
Korthalder frå NITO

- Håret ditt:
Mørkeblondt, langt, snart reint

- Mobiltelefonen din:
Sony Ericsson K750i

- Huset ditt:
11 kvadrat hybel

- Din framtidige bil:
Fiat, sjølvsagt

- Ski eller snowboard:
Ski

- Svart eller hvit:
Svart

- Telefon eller mobiltelefon:
Mobiltelefon

Det første du tenker når du hører :

- Hund:
Max

- Oransje:
Pink Floyd

- Is-te:
Nam

- Regnbue:
LLH

- Agurk:
Vann

- Bursdag:
Ein månad sidan i morgon

- Hvor gammel ser det ut som du er:
This is left as an exercise to the reader

- Har du drept noen i en drøm:
Ja

- Har du planer for fremtiden:
Jajaja

- Er du vegetarianer:
Nei

- Skriver du dikt:
Eg gjorde

- Er du snill:
Til tider

- Er du slem:
Kan vere, ja

Bella ciao.

Det er blitt søndag kveld igjen. For meg har søndagskvelder blitt en slags dødtid. En uke er forbi, en ny uke venter, men akkurat søndag kveld er liksom ikke en del av noen av ukene. Det blir alltid til at jeg sitter på rommet mitt, foran PCen. Selv om jeg fra før av er i et noenlunde godt humør, skal det ikke så mye til før jeg ikke er det lenger.

Som oftest kjeder jeg meg over i furte-stadiet. Da er alt og alle teite, og jeg er lei av det aller meste. Denne kvelden var også litt på vei dit, men noe annet dukket opp og gjorde den mye surere, mye fortere. Jeg har prøvd å komme i litt humør igjen med de nye Orson-sangene, men det funker bare sånn delvis.

Jeg er med andre ord fortsatt ganske furt. Søndagskveldene alene fører til alt for mye tenking, og når man er litt furt er som oftest ikke denne tenkingen så positiv.

Allikevel skjønner jeg ikke helt at jeg skal være så innmari deppa. Skolen går ganske bra, jeg krangler ikke med noen for tiden - tro det eller ei - og jeg kan vel igrunn innrømme at jeg er riktig så forelsket. Jeg er stygt redd for at ting allikevel ikke kommer til å gå min vei, men jeg får ta det som det kommer…

Ha en fin kveld

Vel - eg kjenner meg særs godt igjen, og veit eigentleg ikkje kva meir eg skal leggje til. Det er rett og slett berre sånn det er.

Fyrst treng me ei liste over organisasjonar til venstre for SU (som verker å vere sekterisme-skillet):

• Raudt. Tidlegare RV og AKP. Politisk parti som er seriøse, rimeleg mange og stort sett ganske fornuftege, så lengje det ikkje handlar om kolkraftverk, Mao og Hizbollah.
• Raud ungdom. Sjå Rødt. Bra folk.
• NKP. Utanrikspolitisk på trynet, men ellers bra. Blir berre færre og færre, er laaangt unna dei 11% dei hadde i 45.
• NKU - gamle og nye. Norges Kommunistiske Ungdomsforbund, NKPs ungdomsorganisasjon. I 2006 valde NKP-leiinga å kaste den dåverande NKU-leiinga, grunna ”Nåværende NKU fungerer ikke som organisasjon, ei heller etter egne vedtekter.”. Dei innsatte så eit nytt styre og registrerte ein heilt ny organisasjon til å erstatte den gamle. Høyrest det ut som eit kupp? Ja, kanskje..

  Den dåværande NKU-leiinga valde likevel å fortsette som før. Eg veit ikkje om dei framles eksisterar, dog.

Så, no byrjar det å likne på noko. Det var dei politiske partia. Me fortsett, og det vert berre betre:

• Tjen folket. Dei har bilete av Mao og Stalin i logoen sin…
• Internasjonale sosialister. Trotskister.. Ikkje særleg mange, og eg veit eigentleg ikkje så mykje om dei. Synest ikkje dei verkar så dumme.
• Bevegelsen for sosialisme. Oppfordrar nett til samarbeid på venstresida. “Bevegelsen for sosialisme står ikke i noe konkurranseforhold til eksisterende partipolitiske organisasjoner på venstresiden, men konsentrerer seg om politisk diskusjon og studiearbeid - og utadrettet informasjonsvirksomhet.” Ikkje så mange, men gir ut eit eige magasin, Sosialistisk fremtid
• Radikale sosialister. 20 stykkar frå NKP som meiner NKP-leiinga ikkje har tatt eit godt nok oppgjør med Stalin-tida. Og det kan ein jo vere einig i. Har to av NKPs tre kommunestyrerepresentantar, begge i Åsnes kommune. Ein kan vel nesten sjå på desse som ei bygdeliste…
• ML-gruppa/nettmagasinet Revolusjon. Desse folka er hoxhaister. Meir treng ein eigentleg ikkje seie, men dei har ein del interessante sakar i magasinet sitt som kan vere verdt å lese. Tjen Folket seier om dei: “Revolusjon ble danna for 20 år siden, da hadde de 6 medlemmer,
  nå har de 4.”
• Norges kommunistiske studentforening. Var i si tid AKPs studentorganisasjon, no er dei med i KPml
• Kommunistisk plattform - marxist-leninistene er dei som meinte det var synd at AKP vart med i Raudt. Stort sett folk frå NKS og Revolusjon, verkar det som.

Og til slutt nokre tidsskrift:

• Frontlinjer. Anti-imperalistisk blad. Ser heilt ok ut.
• Brodd. Signert Radikale og Sosialistiske studenter i Bergen. Sikkert bra.
• Friheten. NKP si avis. Eg synest ho ofte kan vere litt vel tung og keisam.
• Raudt nytt. Gis ut av Raudt, mykje bra stoff her. Eg abonnerar.
• Rødt!. Magasin. Kan vere litt tungt, men ganske så bra. Venezuela-spesialen er gullegod.
• og sjølvsagt gode, gamle Klassekampen.

Puh. Det skulle vere det meste som kan krype og gå av organisasjonar på ytre venstre, men eg har sikkert gløymd nokre. Sei ifrå, i så høve.

Så her har me altså ein heil drøss med organisasjonar som eigentleg er einige om det meste. Alle kallar seg til dømes kommunistar, alle er revolusjonære, dei er mot EU, høgresida, krig, NATO og så vidare, og dei vil tross alt ha eit sosialistisk samfunn. Eg berre nemnar at Rødt og NKP til saman fekk under 2% sist val…

Framleis kranglar dei mykje meir med kvarandre enn med høgresida. Splittinga av NKU er eit “godt” døme, det same med KPml. Når no AKP og RV går saman i eitt parti, og oppfordrar til samling på venstresida, som eg synest er kjempeflott, kjem desse folka fram. Dei startar like godt ein eigen organisasjon, og tillet seg samstundes å seie at “Enhet kommunister imellom er vårt mål”. Eg er fascinert, men det er synd dei ikkje innser at dei berre skadar venstresida som heile ved å splitte opp sånn.

Nemnde KPml har altså klart å finne sin fremste fiende: eit parti dei stort sett er einige med i eitt og alt. Heilt fantastisk. På heimesida deira er det meste som står berre drittkasting åt Raudt.

Dei har også erta på seg Tjen folket. Siste nytt i den saka er at Tjen folket no har kome med eit 19-sidars PDF-dokument om kvifor KPml aldri vil verte noko særleg.

Seriøst, dette er ei særs godt meint oppfordring til alle dykk til venstre for oss i SU: STÅ SAMAN, kast dykkar kreftar inn mot høgresida og ikkje slit dykk ut på å krangle med kvarandre! Kjemp for å få til sosialisme, for å samle støtte i foket, og fokusér på å byggje ei sterk venstreside - det trengst!

Folk som snakkar i telefonen på buss.

Eg ser meg rett og slett nødt til å lage ei liste over kvifor.

1. Det er totalt uinteressant for alle andre på bussen, som ufrivillig må høyre på
2. Det er å prakke privatlivet sitt på andre
3. Det er respektlaust overfor den du snakkar med (sjå puntk to)
4. Du snakkar etter alt å dømme HØGT
5. Du held folk vakne (gjeld særleg nattbuss, sjølvsagt)

Og om du så må ta ein telefon: fatt deg i korthet. Av omhug for dine medpassasjerar.

Til slutt ein del sjølvsagte ting:

• Ha pengane klare før du går på bussen. (Skaff deg månadskort eller klippekort
• Ikkje le særs høgt og irriterande, vær så snill
• Nyttar du Portapro: hugs at dei eigentleg berre er høgtalarar som du sett på hovudet
• Er det ledig lengre bak i bussen: GÅ DIT, og sett deg ned! Ikkje stå og blokkér midtgangen langt framme
• Skal masse folk av ein stad, og du skal vidare, men står rett foran døra: Prøv å kome deg vekk derifrå fortast mogleg.
• Ikkje blokkér setet ved sida av deg med t.d. sekken din. Resten av oss vil òg sitje.

(Ja, eg er inspirert av hvahunsa)

Rett venstre

Audun Lysbakken er nestleiar i SV. Han er sjefsideo