Min verden er deg.
Mine tanker er i dine hender nå.
Mine handlinger er ditt ansvar.
Min verden er deg.
Jeg vet ikke hva jeg gjør.
Jeg trenger ikke vite hva jeg gjør,
jeg vet at du styrer meg bedre enn jeg kan selv.
Jeg skjønner ikke det jeg tenker,
det er ikke meningen at jeg skal forstå;
det er du som leker med hjernen min.
Munnen min klør av smerte.
Leppene mine vrenger seg.
Det er tegn fra deg.
Tegn om at det ikke er over ennå.
Tegn om at det stadig er håp.
Signalene farer gjennom blodårene mine.
Du forteller meg hva du vil.
Det er ikke meningen jeg skal forstå dem,
men de får meg til å tenke,
til å håpe,
til å tro.