fostad.net

(Knabbet fra Kaja)

1. Kopier denne listen til din blogg.
2. * foran det som er sant
3. Behold det som er usant i normal skrift.
4. Legg til noe eget til slutt.

*001. Jeg savner noen akkurat nå.
002. Jeg ser mer på TV enn jeg pleide.
003. Jeg elsker oliven.
*004. Jeg elsker å sove.
005. Jeg eier kåken jeg bor i.
*006. Jeg bruker kontaktlinser/briller.
007. Jeg elsker dataspill/nintendo/playstation (elsker er å ta i, men det er jo gøy)
*008. Jeg har brutt loven. (Musikknedlasting?)
*009. Jeg har sett på pornofilmer.
010. Jeg har sex-erfaringer jeg ikke tør snakke høyt om…
011. Jeg er noens psycho eks-kjæreste. (håper da ikke det. kanskje litt, når jeg tenker meg om)
012 Jeg liker håndskriften min.
013. Jeg har feilfri ferskenhud.
014. Jeg liker Colargol
*015. Jeg banner daglig/ofte.
*016. Jeg har forandret meg mye inni meg det siste året.
*017. Jeg har en hobby.
018. Jeg har besøkt en annen verdensdel.
*019. Jeg bærer alltid kniv/barberblad.
*020. Jeg er vanvittig smart.
021. Jeg har aldri brukket noe på et annet menneske.
*022. Jeg har en eller flere hemmeligheter jeg ikke tør avsløre.
*023. Jeg elsker regn.
024. Jeg er paranoid til tider.
025. Jeg er positiv til plastisk kirurgi.
*026. Jeg trenger penger akkurat nå. (Hove!)
027. Jeg elsker sushi. (aner ikke, har ikke smakt det)
028. Jeg snakker vanvittig fort til tider.
029. Jeg har aldri dårlig ånde om morgenen.
*030. Jeg har halvlangt hår. (tja, minst)
031. Jeg har gamblet bort penger i Las Vegas.
032. Jeg har mistet et søsken
033. Jeg er født i utlandet.
*034. Jeg barberer/vokser leggene mine.
035. Jeg har en tvilling.
*036. Jeg overlever ikke uten mobilen.
*037. Jeg er fornøyd med utseendet mitt. (ganske, iallfall)
*038. Jeg har servert en god venn løgner i løpet av det siste halvåret.
039. Jeg kan lage en treretters-gourmetmiddag fra bunnen.
040. Jeg er pessimistisk av natur.
*041. Jeg har humørsvigninger.
042. Jeg synes prostitusjon bør bli lovlig.
043. Jeg synes Britney Spears er pen. (tror hun kunne vært)
045. Jeg har et skjult talent.
046. Jeg er nesten alltid superengerigsk, uansett sukkerinntak.
*047. Jeg har hatt sex med færre enn ti personer.
048. Jeg er singel akkurat nå.
*049. Jeg har klint med en gutt.
*050. Jeg liker å snakke i telefonen.
051. Jeg nærmest bor i joggedress.
*052. Jeg elsker å shoppe.
*053. Jeg foretrekker å shoppe fremfor å spise. (av og til)
054. Jeg vokste opp i enkle kår.
*055. Jeg er litt ekstravagant av meg.
056. Jeg er besatt av blinken min.
057. Jeg hater ingen.
058. Jeg er en god danser.
059. Jeg tror Michael Jackson er uskyldig.
060. Jeg skjemmes hvis jeg må vise meg offentlig med moren min.
062. Jeg ser MTV daglig.
063. Jeg har drukket til jeg fikk blackout i løpet av det siste halvåret.
064. Jeg har aldri hatt et fast forhold.
*065. Jeg har avvist noen som påsto at de elsket meg.
*066. Jeg er forelsket akkurat nå.
067. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med resten av livet mitt.
068. Jeg ønsker meg barn (vet ikke, kanskje)
069. Jeg har skiftet bleier minst en gang.
070. Jeg har hatt politiet etter meg.
071. Jeg biter negler.
*072. Jeg er medlem av en fanclub.
073. Jeg er ikke superallergisk mot noe. (fotsopp, av alle ting)
*074. Jeg har mye igjen å lære.
075. Jeg har datet/vært sammen med noen som er minst 10 år eldre enn meg.
*076. Jeg skal helt klart se den siste Star Wars-filmen. (har sett den, men skal nok se den igjen)
077. Jeg er veldig sjenert i forhold det motsatte kjønn.
*078. Jeg er online døgnet rundt. (omtrent)
*079. Jeg har minst fem tekstmeldinger på mobilen som jeg aldri kommer til å slette.
*080. Jeg har blitt avvist av noen jeg var forelsket i/elsket.
081. Jeg har forsøkt å sjekke opp kjæresten til en venn.
082. Jeg eier South Park-filmen.
083. Jeg har det med å bli oppslukt av nettet også i arbeidstiden.
*084. Jeg hadde en usynlig venn som liten.
085. Jeg liker countrymusikk.
*086. Jeg elsker vennene mine.
*087. Jeg synes peppe’s har den beste pizzaen.
088. Jeg digger såpeoperaer.
*089. Jeg blir lett besatt av ting (folk).
*090. Jeg er en perfeksjonist.
091. Jeg elsker kjendissladder og skandaler.
*092. Jeg kan teksten til en sang jeg hater utenat.
093. Jeg synes halloween er stas.
094. Jeg ser på grand prix og er stolt av det.
*095. Jeg har datet eksen til en nær venn.
*096. Jeg er lykkelig akkurat nå.
097. Jeg elsker å snorkle/dykke.
*098. Jeg har vært betatt av noen jeg aldri har møtt.
100. Jeg kan spille et instrument.
101. Jeg hater matte.
*102. Jeg har det med å utsette ting av ren latskap og gjør det akkurat nå. (bildekategorisering, ja)
*103. Jeg har medlemskort på biblioteket - og bruker det.
104. Jeg begjærer oftere enn jeg elsker noen.
105. Jeg synes ostepop ruler.
106. Jeg synes Ringenes Herre er tidenes beste.
107. Jeg elsker tv-serien Lost
108. Jeg synes det var kjipt å vokse opp.
109. Jeg skifter personlighet alt etter hvem jeg er sammen med.
*110. Jeg synes verden ville blitt et bedre sted hvis bare folk smilte litt oftere.
*111. Jeg synes kylling er noe av det beste som finnes.
112. Jeg har kjærlighetssorg akkurat nå.
*113. Jeg er en nerd.
114. Jeg føler meg ensom - enten jeg er alene eller sammen med noen.
*115. Jeg er venstrehendt og stolt av det.
116. Jeg prøver aldri å endre meg for andres skyld.
117. Jeg har det med å se glasset som halvtomt fremfor halvfullt.
118. Jeg har hatt one night stands.
119. Jeg liker smoothies.
*120. Jeg har vært igjennom en operasjon.
121. Jeg har tatt til meg et omplassert dyr.
122. Jeg hører på Radiohead akkurat nå.
*123. Jeg har et eller flere kjælenavn.
124. Jeg har stjålet en favoritt-CD.
125. Jeg liker gresskarpai.
*126. Jeg kan spille en favorittsang på repeat i dagevis.
127. Jeg eier mer enn 200 CD-er. (~150 originale, så ikke ennå)
128. Jeg jobber hver dag hele uken.
*129. Jeg eier teknologiske duppeditter som jeg aldri har brukt.
*130. Jeg ombestemmer meg ofte.
131. Jeg blir ofte fortalt at humoren min suger.
132. Jeg har fortsatt på meg pysjen min.
133. Jeg leter etter kjærlighet på feil steder.
*134. Jeg har det med å falle for personer som ikke faller for meg/de jeg ikke elsker har det med å falle for meg.
*135. Jeg er villig til å prøve alt tre ganger.
136. Jeg har prøvd sterkere rusmidler enn røyk og alkohol.
137. Jeg har problemer med å få sove.
*138. Jeg elsker kosing.
139. Jeg liker Ed Wood-filmer.
140. Jeg har spilt i en amatør-pornofilm.
*141. Jeg har latskap som min favoritt-synd.
142. Puppene mine er ikke like, men det er det ingen andre som vet.
*143. Jeg kan fader vår utenat.
144. Jeg er besatt av alt som har med Buffy og Angel å gjøre.
145. Jeg elsker å trøstespise.
146. Jeg er kristen og stolt av det.
147. Jeg er konservativt anlagt.(ja og nei)
*148. Jeg kan gå fort i to kilometer uten å kollapse.
149. Jeg har høyere utdannelse.
150. Jeg liker å lage mat.
151. Jeg hater å støvsuge.
*152. Jeg er hekta på fotografering.
153. Jeg har deltatt i en musikal.
*154. Jeg er stort sett på bølgelengde med foreldrene mine.
155. Jeg liker Shakespeare.
*156. Jeg liker å synge.
*157. Jeg drikker mye brus.
*158. Jeg holder inne med en del ting for å unngå å såre andre.
*159. Jeg er ikke mainstream hva religion angår. (jeg aner ikke, jeg er ateist, hvor mainstream er det?)
160. Jeg pleier å ha nedtelling til sommerferien.
161. Jeg har utført pinlige ting under «nødt eller sannhet» på en fest.
162. Jeg har det med å utfordre andre til duell.
163. Jeg har krokete tær.
164. Jeg liker klær med barnslig motiv.
165. Jeg har vært på tegneseriefestival.
*166. Jeg dagdrømmer konstant.
167. Jeg er hekta på rollespill.
168. Jeg kan tenke meg å føde barn uten å få smertestillende.
*169. Jeg eier mer enn tre plagg som ikke sømmer seg i dagslys.
170. Jeg leser bloggene til fanatisk religiøse personer for moro skyld.
171. Jeg hater å kjøre bil.
172. Jeg er arbeidsledig, men foretrekker å sitte på ræva og gjøre ikke noe/spille playstation fremfor å lete etter en uinteressant jobb.
173. Jeg kommer fra en så konservativ/religiøs familie at jeg har valgt å holde store deler av livet mitt skjult for slektningene.
174. Jeg liker eldre gutter.(men ikke for gamle da..)
*175. Jeg hadde en lykkelig barndom.(sånn delvis i hvert fall)
*176. Jeg er besatt av en eller flere kjendiser.
177. Jeg er enebarn.
178. Jeg har mer enn fem hudpleieprodukter.
*179. Jeg er mer sosial på nettet enn i virkeligheten.
180. Jeg liker faktisk jobben min.
181. Jeg er glad i dyr.
182. Jeg liker å skrive brev.
*183. Jeg er åpen for å prøve nye ting som har med sex å gjøre.
184. Jeg får lett blåmerker.
*185. Jeg liker å være oppe hele natten og sove hele dagen.
186. Jeg har to barn som er født den samme måneden.
*187. Jeg liker smaken av blod.
188. Jeg kan ikke svømme.
189. Jeg kan skyte med børse/pistol.
190. Jeg er gravid akkurat nå.
191. Jeg reiste til utlandet uten at foreldrene mine visste det før jeg ble myndig.
*192. Jeg har opplevd en naturlig fødsel.
193. Jeg elsker Sex og Singelliv.
194. Jeg har smerter i kroppen akkurat nå.
195. Jeg har kommet for sent på jobben fordi bilen min hadde snødd ned.
*196. Jeg er på jakt etter en jobb jeg faktisk liker.
*197. Jeg er besatt av minst en ting.
198. Jeg har et barn/skal ha et barn som kalles opp etter en scifi-figur. (hvem vet)
199. Jeg har et kjæledyr med et underlig navn.
200. Jeg bruker sminke daglig. (nei, ikke daglig…)
*201. Jeg soler meg aldri. (kjedeliig)
*202. Jeg har fortsatt en hobby som jeg har holdt på med siden jeg var liten.
203. Jeg holder ikke ut med familien min.
204. Jeg elsker rare komiserier på TV.
205. Jeg har strikket minst en ting til kjæresten min.
*206. Jeg eier/har eid et bilde/skulptur/fotografi e.l. fra en kjent kunstner.
207. Jeg har svart uærlig på flere av spørsmålene i denne memetingen. (bare ett, tror jeg)
208. Jeg er medlem av en hemmelig forening og stolt av det.
*209. Jeg hater Hello Kitty.
*210. Jeg er besatt av ord.
*211. Jeg synes livet er fullt av absurditeter.
212. Jeg synes kaffe er livet.
*213. Jeg har gjort ting jeg ikke er stolt av.
214. Jeg elsker Dorthe Skappel.
215. Jeg eier bare en hvit BH.
216. Jeg liker å danse naken rundt hjemme.
217. Jeg synes Charlotte Brontë var en elendig forfatter.
218. Jeg har papercuts på fingerene akkurat nå.
219. Jeg tenner på homser.
220. Jeg har lekt med fingermaling på en seksuell måte.
*221. Jeg har proppet i meg en halvkilo vingummi.
222. Jeg fikser ikke å være edru.
223. Jeg tror livet imiterer kunsten.
224. Jeg bor i et område som kan skremme livskiten fra folk.
*225. Jeg vet alt for mye om en spesiell ting som er kinky.
226. Jeg har vært på shopping i støvletter og fint lite annet.
227. Jeg har lest tatt av vinden flere ganger.
228. Jeg elsker bananer.
229. Jeg grugleder meg til fremtiden.
230. Jeg har verdensrekorden i minst et spill på playstation eller lignende.
231. Jeg synes virkelig at denne meme-tingen er helt latterlig og at jeg derfor burde ha gjort noe mye mer fornuftig i stedet.
232. Jeg er gal etter palindromer.
*233. Jeg er en håpløs romantiker.
234. Jeg er en slik newage-person og stolt av det.
*235. Jeg er besatt av å laste ned musikk. (ja, men jeg kjøper også)
236. Jeg fant akkurat ut at det ikke er åtte dager i uken.
237. Jeg elsker remikser.
238. Jeg elsker byggmester Bob og er stolt av det.
239. Jeg har droppet noe viktig for å skrive denne meme-tingen.
*240. Jeg kan ikke stikke innom en bokhandel/et antikvariat uten å ende opp med minst to bøker. (omtrent)
241. Jeg mister besinnelsen av parkeringsvakter.
*242. Jeg kan spise et rått egg uten å kaste opp.
243. Jeg er motstander av vinteren.
244. Jeg er sliten akkurat nå
245. Lommetørkle er Guds gave til forkjølede mennesker.
*246. Jeg skulle ønske jeg snakket fransk flytende.
247. Jeg har en lillebror til salgs
248. Jeg vil gjerne bli bohem når jeg blir stor
249. Jeg elsker vinylplater
250. Jeg er høyrehendt og stolt av det.
251. Jeg har en høne å plukke med en viss person akkurat nå.
252. Jeg trur på engler og er stolt av å innrømme det.
*253. Jeg har sovet mer enn 14 timer i strekk.
254. Jeg var med i Penny-klubben da jeg var liten.
*255. Jeg har lyst til å reise akkurat nå!
256. Jeg har tatt en plastisk operasjon
257. Jeg vet hvem Astor Piazolla var.
258. Jeg har en gammel bil som koster skjorta og halve arma i vedlikehold!
*259. Jeg har høye ambisjoner.
260. Jeg bretter dopapiret mitt
261. Magnus Børmark er verdens kjekkeste kjendis.
262. Jeg ville helst ha vært hippie. (tja, kanskje)
263. Oh Mercy er Bob Dylans beste album… (bullshit)
*264. … Og Time Out of Mind er ENDA bedre.
265. Det har aldri vært så mange kjekke menn i Oslo på en helg, som det var i forbindelse med Europride.
*266. Jeg er mammadalt.
*267. Jeg er meg og ingen andre!
*268. Jeg er avhengig av musikk
269. Jeg MÅ på by’n hver helg!
270. Jeg elsker å trene!
271. Jeg drømmer daglig om å vinne i lotto
272. Jeg har barn
273. Jeg tjener mer enn 500 000 kr i året (ikke ennå)
274. Jeg har ikke hatt sex på over to mnd.
273. Jeg har mistet håpet om kjærligheten
275. Jeg…øh, vet ikke hva jeg skal skrive her.
*276. Jeg har latt være å utheve ett (1) punkt fordi jeg er feig.
*277. Jeg er medlem av www.amo.no, og hater orddelingsfeil.
*278. Jeg har mer enn 100 personer på messenger-listen min.
279. Jeg elsker lyn og torden
280. Jeg har barn som er til tider til salgs
281. Jeg er Guds gave til det motsatte kjønn
282. Jeg er hekta på tv-serier
*283. Jeg er bittelitt materialist
*284. Det enkle er ofte det beste
*285. Jeg er (en smule) perfeksjonist (denne igjen, gitt)
286. Jeg syns Grey’s anatomy er en veldig bra serie!
287. Vålerenga er Norges desiderte beste fotballag
288. Jeg har bodd i Japan.
*289. Jeg har en kjæreste som jeg ikke kan leve uten
290. Jeg er UTROLIG flink til å drite meg ut i fylla (er jeg sikkert, men jeg drikker ikke)
*291. Jeg har brukt snus, men aldri røyka.

(edit: glemte å legge til noe selv, sløvt nok.)

Har i dag og i går loffet rundt på Levanger og prøvd å skaffe meg sommerjobb, med noget varierende hell, for å si det mildt. Leverte søknader hos Spaceworld og Expert, håper en av dem vil ha meg :p Ellers er det ingen krise å klare meg uten heller - jeg gidder ikke drive med noe jeg overhodet ikke liker bare for å tjene penger… Sorry, men det ble ikke. Da får det heller bare vente.

Ellers blir det tur sørover i helga, gleder meg. Tror jeg skal bestille billetter nå.

“Derek says it’s always good to end a paper with a quote. He says someone else has already said it best. So if you can’t top it, steal from them and go out strong. So I picked a guy I thought you’d like.”

(Daniel Vinyard, American History X)

http://rigmoronline.blogspot.com/2007/03/kaffe.html

Det var så utrolig trist i går. Jeg har ikke grått så mye på mange år, det gjorde så vondt å dra fra alle sammen. Det eneste jævlige med å gå folkehøgskole er den siste dagen - men fy faen for et bra år jeg har hatt. Takk for i år, alle sammen! <3

Balkan. Det er så mye å skrive, mye å fortelle, mye å velge i. Mye som bør fortelles. Jeg skal prøve å sile ut det viktigste, morsomste, mest leseverdige.

Turen startet flere dager etter alle andre. Vi hadde skolen for oss selv, med kun noen media 2-ere og lærere som selskap, i fire dager, men fra det øyeblikket vi satte foten utenfor døra her gikk alt veldig bra. Riktignok hadde Maria større sekk enn alle oss andre til sammen, men det kom aldri en klage fra den kanten. 29 nordmenn med hver sin store ryggsekk fikk dog sin gode dose oppmerksomhet i løpet av turen, spesielt på bussturene.

Idyll
Første stopp var Dubrovnik, en perle ved Kroatias adriaterkyst, nesten på grensa til Montenegro. Byen er rett og slett gjennomført idyllisk, det eneste som ødelegger idyllen er busslastene med pensjonister og andre flokkturister som gjerne gjør sitt beste for å dekke absolutt hele veien. At nesten hele gjengen rotet seg inn på den samme pizzeriaen i en liten bakgate, er imponerende. Senere ble også natten lang for enkelte som på merkverdig vis kom seg hjem mer eller mindre til innetiden klokka ett. «Er det lov å bestikke nattevakta?», spurte Kjetil tidlig på kvelden. Heldigvis var det ingen som måtte sove ute, og alle kunne nyte natten i senger selv Mikael syntes var korte. Den andre dagen i Verdens mest idylliske by (TM) gikk med til bading, sløving og spising av særdeles god is – servert av norsktalende kroater.

Koselige Mostar
Fra Kroatia gikk ferden videre mot nabolandet Bosnia-Hercegovina, først via landets én kilometer lange kyststripe, men senere inn i landet i retning Mostar. Mens Dubrovnik var en idyllisk turistby, viste Mostar seg å være nesten like idyllisk, men langt fra like fylt av turister. Tross et foredrag på taket av filmklubben i byen, der solen stekte og de fleste ble solbrente, fant AFR-erne seg raskt veldig godt til rette i den lille byen, som er marginalt større enn Gjøvik. Likevel var marsjen til leilighetene våre lang og tung, særlig på grunn av de tidligere nevnte sekkene. Dobrila, som har bodd åtte år i Norge og viste seg å være veldig hyggelig, tok oss med til private leiligheter i utkanten av byen, hvor vi etter litt surr ble innkvartert i anstendige private leiligheter. Jeg delte for eksempel en stue med Rune, og vi tilbragte litt tid med å se på og vurdere bosniske musikkvideoer. Generelt var konklusjonen at de ikke er det helt store, dog fant vi ett hederlig unntak. Vi hadde også æren av å ha en julenisse hengende i vinduet, forståelig nok, det var jo tross alt midten av april.

«Under» brua
Neste dag gikk ferden mot filmklubben, der solkremen etter hvert fløt, mens vi fikk en innføring i hvordan det er å drive filmklubb i Mostar. Senere på dagen valgte noen å sette kursen opp mot minnesmerket for partisanerne, som bosnierne tydeligvis ikke har tatt seg råd til å vedlikeholde – det vokser gress opp overalt i det veldig store minnesmerket, og søppel ligger slengt litt her og der. Likevel var minnesmerket skikkelig monumentalt, og utsikten var vidunderlig – frem til Torgrim slo fast at «Ida, nå driter vi i partisanerne, nå skal vi spise». Som sagt, så gjort. Resten av oppholdet i Mostar ble preget av loking i gamlebyen, handling av solbriller og is, for ikke å snakke om å drikke vin «under», nærmere bestemt hundre meter unna, den berømte brua. Vin som for øvrig kostet ti kroner flaska.

Ettermiddagstoget til Sarajevo var med vogner donert av Svenska jernbanen, og var fine og koselige. Turen var heller ikke så lang, og to og en halv time senere var vi fremme i den bosniske hovedstaden. Første stopp var herbergets restaurant, der vi fikk servert det lokale brennevinet, sljivovica, som smakte omtrent som raki. Samme sted fikk vi frokost hver dag, som dessverre ikke var det helt store, verken på den ene eller andre måten. Dermed ble det en del besøk hos bakeren som lå like ved, hvor en calzone eller en pizza kostet fire kroner. Prisene i bakeriet lå utelukkende på to eller fire kroner, noe som var et sjokk for rike nordmenn.

Innkvarteringen her var ganske nær byen, bare en altfor bratt bakke skilte oss fra den. Denne bakken fikk senere tåle mange stygge ord fra slitne journalister. En positiv ting med leilighetene, derimot, var at vår hadde vaskemaskin. Det var bare det at det ikke var mulig å åpne den etter klærne var ferdigvasket. Så vi måtte tilkalle hjelp for å få åpnet den…

Neste dag var det rett ut til flyplassområdet, rettere sagt tunnelmuseet, der vi fikk se tunnelen sarajeverne brukte under beleiringen av byen for å få inn mat, drikke, elektrisitet og andre nødvendige forsyninger. Vi fikk også gå i tunnelen, som bare var 25 meter lang og 1.50 meter høy, og Annika følte seg i sitt rette element. Espen var derimot noe mer tvilende. Det er planer om å gjenoppbygge hele den 800 meter lange tunnelen…

Dagen etter var den lengste på hele turen, og det var Norsk folkehjelp som fikk oppgaven med å engasjere to folkehøgskoleklasser, noe de klarte med glans. Damir, som loset oss gjennom dagen, fortalte mye spennende, viste frem miner og minefelt, og klarte å engasjere alle som en – kanskje han burde vært lærer? I løpet av dagen passerte vi også på en gigantisk kirkegård som aldri virket å ta slutt, og utpå ettermiddagen besøkte vi til og med NPAs treningssenter for hunder, som er blant verdens ledende på området. Vi fikk se en hund under opplæring, og mange lot seg fascinere av at språket som brukes i kommunikasjonen med hundene er norsk, selv for de bosniske hundeførerne. Hundens lydighet var også forbausende, den lyttet til førerens minste ordre.

Hard tur
Etter en dag med kun et kort møte i den bosniske journalistorganisasjonen, som ga oss mye kunnskap om hvordan det er å være journalist i Bosnia, og ellers mye fri, var det tid for en dag som ga sterkt inntrykk, nemlig turen til Srebrenica, den lille byen der Ratko Mladic og Radovan Karadzic styrte folkemordet på 8000 bosniske muslimer. Første stopp var ved kirkegården like ved byen, der det er graver så langt øye kan skimte. De fleste gravene er likevel tomme – av de 8000 drepte, er kun 1500 identifisert, og arbeidet går sakte fremover. Dette var et sted fylt av følelse og vemmelighet, og det var regelrett ubehagelig å gå rundt der. Noen tanker om menneskets ondskap dannet seg klart og tydelig i hodet mitt. Å se navnelistene med alle som døde de skjebnesvangre dagene var ikke særlig gøy.

Srebrenica by, derimot, virket som en helt vanlig by. Verken mer eller mindre. Vi møtte en gjeng ungdommer som satt i parken, Maria, Jeanette og Kristina snakket masse med dem. De hadde fått oppdrag fra myndighetene om å rydde byen, men da vi var der hadde de grillpause. Men om ikke selve byen ga oss en støkk, gjorde iallfall bussturene dit og tilbake det. Sjåførene våre hadde mange heftige forbikjøringer, særlig i svinger opp og ned bosniske fjellsider. En av sjåførene våre fant det også for godt å mer eller mindre legge an på Torgrim, noe som vakte latter blant all frykten.

Tribunegalskap
Noen timer etter vi kom tilbake fra Srebrenica, var det seriefinale i den bosniske ligaen, mellom byrivalene FK Sarajevo og FK Zeljeznicar. Mange av oss så på dette som en hendelse vi ikke kunne gå glipp av, og det viste seg at vi hadde rett da Zeljeznicar skorte allerede etter sju minutter. Kortsida der deres tilhengere satt ble nærmest bombet av bengalske lys, og knapt noen av de blåkledde klarte å sitte stille. Det varte dog ikke mer enn tjue minutter før Sarajevo utlignet, og da tok det virkelig av. Jubelen sto i det ikke-eksisterende taket, og det ble etter hvert umulig å se banen for bare røyk. Og da Sarajevo en stund senere tok ledelsen, tok det enda mer av. Ingen av tilskuerne satt på de nederste tribuneradene, og da det begynte å brenne i en stol like nedenfor der noen av oss satt, forsto vi hvorfor. Ryktet om klin gærne bosniske fotballtilhengere er forståelig. Dette kan Åsne og Truls skrive under på…

«Jævla Beograd»
Søndag, siste dag i Sarajevo, var fridag, og folk spredte seg rundt omkring over byen. Denne kvelden ble det imidlertid ikke så sent for de fleste, da bussen fra leilighetene gikk klokka fem om morgenen, eller natten, som vi siviliserte mennesker velger å kalle det. Vi var ikke helt sikre på hvor vi skulle, men da vi trodde vi hadde funnet rett sted, konkluderte Torgrim med «Da tar vi sjansen!». Heldigvis hadde vi funnet rett sted, og noen timer etterpå kom bussen som skulle ta oss til Serbia og Beograd. I løpet av denne tiden rakk undertegnede å krangle med en serbisk dovakt som ikke skjønte verken tysk eller engelsk, og jeg, som ikke hadde verken mark eller euro, kunne jo ikke betale noe. Heldigvis var han etter hvert litt medgjørlig.

Ankomst Beograd var to-tida mandag formiddag, og de fleste fant seg raskt til rette i Hostel Belgrade, som lå ganske midt i byen. Marthe var derimot noget misfornøyd med å måtte dele rom med Cathrine og resten fremmede, men hun fikk etter hvert byttet med Åsne, og vips, så var alle igjen fornøyde. Iallfall frem til Steffen og Kjetil dukket opp sent på kvelden. - Jævla Beograd!, var det første Steffen sa da han entret rommet den kvelden. De hadde nemlig klart å rote seg inn på et serbisk bordell, og ble robbet for 7000 dinarer, eller 700 kroner – definitivt en merkverdig pris for to øl og en vodka med cola. Fraser som «jævla Beograd», «jævla møkkaland» og «jævla horer» lød over det ganske rom.

Resten av programmet beløp seg til besøk hos en serbisk journalistorganisasjon, NUNS, avisa DANAS og FONET nyhetsbyrå, men ikke minst hos organisasjonen for frie elektroniske media. Her ble vi vist rundt av Sasa Mirkovic, en mann som snakket mye og raskt, men samtidig fullt forståelig og interessant. Ellers fikk vi høre mye av det samme fra de forskjellige organisasjonene, og repeteringen ble etter hvert litt slitsom. Det var også i Beograd de fleste fotojournalistene skred til verket og fikk tatt bildene til utstillinga.

Tilbake til Kroatia
Natt til fredag kom endelig den mer eller mindre fryktede togturen til Bar i Montenegro. Denne skulle visstnok være virkelig bratt, men det som opptok oss mer var at vi ble stuet sammen i små seksmannskupeer, noe som var litt slit når vi skulle inn, men da alt omsider var stuet på plass, ble det en fin tur, og tidlig på morgenen trillet vi inn ved den montenegriske kysten. Der sto det en buss klar, som fraktet oss rett til Hostel Dubrovnik, og vi var tilbake der vi startet turen. På kvelden begynte festen tidlig, og allerede i åttetiden var festen i full gang. Det var dog stort sett slutt før klokka slo elleve, da enkelte hadde fått i seg litt for mye, mens andre manglet 600 kroner på regningen. Herberget har som nevnt innetid klokken ett, men denne gangen var det kun Kjetil og Anne Marthe som utfordret skjebnen. De kom dog i akkurat rett øyeblikk, og dermed måtte ingen sove ute denne gangen heller.

Siste dagen dro noen av oss ut til en øy i nærheten, der de fleste var første dag i Dubrovnik. Da rotet noen seg innom en nudiststrand, noe vi glatt unngikk. Derimot pådro særlig Espen og Cathrine seg en voldsom rødfarge i løpet av dagen. Mot slutten av turen hadde også flere blitt forkjølet; temperaturforskjellene var store i Europas bakgård.

Klokka fem forlot vi de balkanske herbergene for godt, og flyavgangen halv ni krøp sakte nærmere. Skjønt, flyet lettet ikke før nærmere ni, så det ble litt ekstra ventetid på flyplassen, der Torgrim forbannet seg over prisen på kaffe, som lå på 30 kroner koppen. Dette stred mot Espens visdomsord for turen. «billig er det læll», som han utbrøt da vi gikk oss bort i Sarajevos side- og bakgater.

To uker på Balkan gjorde underverker for klassemiljøet, humøret, brunfargen (vi ble mye brunere enn de som var i Ghana og Midtøsten) og ikke minst minnekortene, som raskt ble fylt opp av blitzende AFR-elever.

Sitter og skriver for harde livet til Solidaritet nå. Reisereportasjen fra Balkan er snart ferdig, så må jeg skrive lederen og noen saker til. Har passert 10 000 tegn nå, og har bare litt igjen. Og så må jeg velge bilder. Huff.

Etter femten herlige, slitsomme og morsomme dager på Balkan, er det tilbake til kjente og kjære Ringsaker, og de siste to ukene på folkehøgskole, som kommer til å inneholde blant annet oppgaveskriving, siste utgave av Solidaritet og forhåpentligvis mye moro. Balkan var heftig, det skjedde mye rart, mye moro og mye sære ting. Noen av oss skrev reportasje til skolens hjemmeside, dere kan lese litt der så lenge, jeg tenker på å skrive min egen, til avisa, i så fall kommer den opp her når jeg er ferdig:).

Vent dere noen bilder også. Og i morgen er det 1. mai. Vi skal til Hamar og gå i tog, og jeg skal visst med å bære hovedbanneret. Arbeidere i alle land, foren eder!

Opp, alle jordens bundne trelle!
Opp, I som sulten knuget har.
Nu drønner det av rettens velde:
Til siste kamp der gjøres klar.
Alt det gamle vi med jorden jevner,
Opp, slaver, nu til frihet frem!
Vi intet var, men alt nu evner
Til rydning for vårt samfunns hjem.

Så samles vi på valen,
Seiren vet vi at vi får.
Og Internasjonalen
Skal få sin folkevår!

I morgen drar journalistikk og fotojournalistikk til Balkan. Jeg skrev litt om det i forrige post.

Ellers har det ikke skjedd så voldsomt mye siden sist gang. Litt døllt å være her uten FN, foto og grafisk, men ser dem vel om et par uker. Det blir koselig. De få dagene nå har jeg nerdet en del, vært litt sosial, men uten å gjøre noe spesielt. Linsene mine kom i tide, men CDen og DVDen får finne sin plass i posthylla mens jeg er borte…

Men nå bør jeg kanskje pakke ferdig snart. Det blir en prøvelse i kunsten å begrense seg, tror jeg. Ser for meg det blir en del handling der nede også. Iallfall nye sko, det trengs til og med litt:)

[Postet med en gang jeg fikk nettilgang...]

Ja, så sitter jeg her på toget på vei til Gjøvik. Påskeferien 2007 kryper ubønnhørlig mot slutten, og jeg kan vel ikke akkurat klage. All den tid jeg har verdens beste kjæreste, <3, er verden generelt god. Nå står drøyt tre dager på AFR for tur, før flyet på lørdag letter fra Gardermoen i retning Dubrovnik, Kroatia. Turen går til Balkan, og to uker skal tilbringes i Europas bakgård. I all hovedsak blir vi i Bosnia-Hercegovina og Serbia, men det blir også noen timer i Montenegro, og altså litt tid i vakre Dubrovnik. Heldigvis skal vi ha med oss Torgrim, Norges sprøeste og morsomste lærer, som ifølge Espen burde vært sirkusdirektør.

Før den tid skal jeg begynne å fikle med neste, og dessverre også siste, utgave av Solidaritet – vi har bestemt at den skal bli fantastisk bra, men det krever en god dose arbeid. Ser for eksempel for meg at det blir noen sene kvelder skriving, dirigering, korrekturlesing og annet som hører med når man er redaktør. Jeg skal iallfall gjøre alt jeg kan for at den skal bli gjennomarbeidet og rett og slett bra. Kanskje jeg kan legge ut noen artikler her etter hvert, hvis jeg skulle skrive noe nevneverdig, vi får se.

Dessuten har jeg oppdaget at The Arcade Fire, Wilco og Future Bible Heroes alle er veldig bra band, og at Nebraska er vakker, vakker, vakker. Signert The Boss, selvsagt. Og jeg har bestilt Axis of Justice-DVDen, med blant andre Maynard fra Tool/APC, og Serj fra SoaD<3, samt Serart-skiva, med sistnevnte herre i hovedrollen. Håper de dumper ned i posthylla før jeg drar på tur, det hadde vært koselig. Og Stieg Larsson skriver utrolig, vilt bra. Vanligvis er jeg skeptisk til hyper, men det hender de slår til, som i dette tilfellet. Ikke siden Jeffery Deaver har jeg lest noe så bra. Løp og kjøp, folkens!

Og lakenposer er morsomme ting. I Levanger er de utsolgt, mens Nittedal faktisk kan by på opptil flere av emnet. Min utvalgte har visst «mumiefasong». Beroligende…

Jeg kan ikke fatte annet enn at denne jenta er dømt til å bli forfatter. Hun skriver så nydelig, jeg er dypt imponert. Og jeg aner virkelig ikke hvem hun er, bortsett fra det som står der, at hun er 15, fra Bærum og heter Maren. Les og nyt, dere.

Og drittlei som jeg er alt “emo”-mas, er jeg glad hun har skrevet om det. Ikke helt som jeg ville skrevet det, men veldig bra likevel, selv om jeg tror kommentaren fra delirium nesten nederst er mer i min ånd. Ikke at jeg egentlig har noen erfaring, utover det hodet mitt sier meg, og det jeg har lest meg til selv, og bittelitt fra kjentfolk, dessverre.

Og et fint innlegg om (eks-)vennskap. Absolutt verdt å lese. Som omtrent alt hun har skrevet er.

Kan sitere teksten min fra ekstrautgaven av Solidaritet som kom ut i dag (kred til Kaja som gjorde alt annet). Den har skapt masse bråk på skolen, det er helt sykt som folk engasjerer seg.

TV – en uting?

Tven som nå står plassert i peisestua, er en konstant kilde til bråk. Mang en krangel har vært om hvilket program som skulle ses på, og nå like før påske toppet det seg en tidlig onsdagskveld. Krangelen reiser et mer eller mindre essensielt spørsmål frem i lyset: skal noen få kunne se ferdig et program de har sett lenge på, eller har flertallet rett til å herse over mindretallet som det passer dem? Mange er ”slaver” av enkelte serier, som Grey’s anatomy, Prison break eller, som i dette tilfellet, Lost, og disse seriene er nærmest skremmende viktige for enkelte. Det er full krise hvis det ikke er mulighet til å se absolutt hele episoden en uke, og alt annet blir da skjøvet i bakgrunnen, særlig andre som fredfullt forsøker å se et program som tilfeldigvis varer litt for lenge, og dermed fører til interferens med den livsviktige serien.

De maser om demokrati, hyler og styrer. En viktig del av demokrati er faktisk å ikke undertrykke mindretallet, men behandle det på en skikkelig og hyggelig måte. Dessuten blir alle slike serier rippet av ”warez”-grupper, som legger episodene ut til fri nedlasting på nettet, vanligvis før de sendes på TV i Norge, og i tillegg sender kanalene dem ofte i reprise noen dager senere – så er det virkelig noen krise å ta litt hensyn?

En annen ting er om Tven, for ikke å si paraboldekoderen, burde forbli plassert hvor den er nå, eller om den burde flyttes til et eget rom? Oasen kan være et egnet rom, ellers er det jo mange andre mer eller mindre tomme rom rundt om på skolen (se for øvrig utgave 4). På denne måten kan peisestua bli et rom der det er mulig å oppholde seg i fred og fordragelighet, uten høye, skjærende, plagsomme lyder flommende ut fra den store, bråkete boksen plassert langs den ene veggen. Dette gjelder for øvrig også pc-lyder (*hint*), men det skal jeg ikke bruke så mye spalteplass på nå. Peisestuas formål burde være å være et hyggelig sted der man kan sitte sammen og snakke, spille spill, sosialisere seg med folk fra andre internater, generelt bare oppholde seg og ha det koselig. Kanskje noe å ta til ettertanke for noen og enhver?

Jeg referer for øvrig bare til avisas navn - Solidaritet.

- Red.

Jeg har en fantastisk, søt, nydelig, snill og vakker kjæreste som jeg elsker over alt på jord, og jeg er utrolig glad jeg har henne. Hun er det beste som har hendt meg, jeg er utrolig glad jeg har henne, og jeg kunne ikke i halvsøvne finne på å på noen som helst måte rote meg borti noen andre. Så i tilfelle noen forvirrede sjeler skulle tro noe annet:

Jeg elsker min Madelen dypt, inderlig og intenst, og det er bare henne for meg.

Capisce?

Dagsavisen er en av Norges beste og mest reflekterte aviser. Nå har de en sak om “På siden av samfunnet”, som er verdt å lese.

Ellers er livet på AFR fremdeles veldig bra…

Fant denne tilfeldigvis da jeg så gjennom e-posten min nå. Fikk den for over et år siden, men bedre sent enn aldri. Og selv om jeg hater kjedemailer, likte jeg denne - den var fin.

En dag ba en lærer sine elever skrive navnene på sine medstudenter ned på ark - de skulle sette av litt plass mellom hvert navn.

Hun ba dem tenke på det beste de kunne si om hver eneste person, og skrive dette ned under den enkeltes navn. Det tok klassen resten av timen å fullføre oppgaven, og da de alle forlot rommet, leverte alle inn sin oppgave.

Neste lørdag lagde læreren en liste til hver eneste elev, hvor det stod hva de andre elever hadde sagt om personen. Om mandagen ga læreren hver enkelt elev hennes eller hans liste. Om kort tid smilte alle elevene. “Virkelig” hørte hun bli hvisket. “Jeg visste ikke, at jeg
betød så mye for noen”, og “Jeg visste ikke, at de andre liker meg så mye”, var de fleste kommentarer.

Ingen nevnte senere disse listene. Hun visste ikke, om de visste eller diskuterte listene med sine foreldre, men det betød ikke noe. Oppgaven hadde hatt den effekt, hun ønsket. Elevene var tilfredse med seg selv og hverandre. Gruppen arbeidet videre.

Mange år senere, ble en av elevene drept i Vietnam, og
læreren deltok i begravelsen. Hun hadde aldri før sett en militærperson død i en kiste. Han så så fin og så voksen ut også. Kirken var fylt med vennene hans, og en etter en gikk de alle en siste gang forbi kisten.

Læreren var den siste, som velsignet den døde i kisten. Når hun står der, kommer en av soldatene, som var med å bære kisten, bort til henne. “Var du Marks matematikklærer?” Hun nikket “ja.” Så sa
han: “Mark snakket mye om deg”.

Etter begravelsen deltok de fleste av Marks tidligere klassekamerater i en sammenkomst. Marks mor og far var også der, helt tydelig ville de gjerne snakke med hans tidligere lærer.

“Vi vil gjerne vise deg noe” sa hans far, mens han tok lommeboken sin opp av lommen. “De fant dette på Mark, da han ble drept. Vi tenkte at du ville
gjenkjenne dette”. Mens han forsiktig brettet ut to papirstykker, papir som tydelig var blitt tapet sammen, pga. slitasje av de mange gangene, det hadde vært brettet sammen. Læreren visste uten å se papiret, at det var det samme papiret, som hun hadde skrevet alle de fine ting, kameratene hadde sagt om Mark.

“Tusen takk fordi du gjorde dette” sa Marks mor. “Som du kan se, så satte Mark det meget høyt.” Alle Marks kamerater samles omkring henne, Charlie smilte skjevt og sa, “jeg har også fortsatt min liste, den ligger øverst på skrivebordet mitt hjemme.”

Chucks hustru tilføyde, “Chuck ba spesielt om, at dette ble limt inn i vårt bryllupsalbum.” “Jeg har også mitt, det er i min dagbok” sa Marilyn. Så tok Vicky, en annen klassekamerat,
fram sin lommebok og viste sin slitte liste frem for gruppen, og sa stolt “Jeg har det alltid med meg, jeg tror vi alle har gjemt på våres liste.”

Da satte læreren seg endelig ned og gråt. Hun gråt for Mark og for alle hans venner, som aldri ville se ham igjen.

De fleste mennesker i dag oppfører seg, som om de har glemt at livet en dag stopper. Ingen av oss vet, når denne dag kommer.
Så vær snill, fortell de mennesker du setter pris på og synes om, at de er spesielle og viktige. Fortell dem det, før det er for sent.

En av måtene å at gjøre det på, er å videresende denne e-posten. Hvis ikke du gjør det, så har du igjen misbrukt en vidunderlig sjanse til å gjøre noe fint for andre. Hvis du har mottatt dette, så er det fordi en annen bryr seg om deg, samt at det minst er en, som verdsetter deg.

Hvis du har det “for travelt” til å bruke de få minutter det tar å sende denne e-post videre, er dette den første gang du ikke gjør bare denne lille tingen for dine venner? Jo flere du sender e-posten til, jo bedre er du til at rekke hånden frem til dem, du holder av. Husk, du høster hva du sår.

Må din dag bli god, deilig og spesiell, nøyaktig som du selv er. Ta deg tid til å stoppe opp og heve blikket.

Morgenbladet har en fantastisk reportasje fra Nørrebro. De har kalt den Hvor er drømmen nu?. Les, alle sammen. Noe av det bedre jeg har lest på leenge.

Og jeg er tilbake på skolen igjen. Det er skikkelig koselig å komme tilbake, selv om det har vært fint hjemme også. Og kjempefint å være med Madelen igjen<3

–

Apropos Morgenbladet, har de også en fin artikkel om Valla-Yssen-saken. . Jeg har også skrevet en kommentar om denne saken, kommer med den snart…