Category Archives: Dikt

Jeg er. tror jeg. men jeg kan aldri vite, bare tro ingenting vites, det bare tros men vi later som om vi vet

Inspirasjon hjernens utømmelige evne til å lire av seg mer eller mindre kreative tanker, ideer, meninger, lyrikk Inspirasjon gir muligheten til å utnytte ordets kraft

Dommen viser seg som en vind den lyder hvislende og virker rolig men bærer uante krefter der den alene, for seg selv, farer over steppene og ei kan stoppes eller styres av noe eller noen

Every second I’m without you Every moment I’m away from you I can feel my soul tormenting me I can feel the depth of my heart I can feel how much my life depends of you I can feel how … Continue reading →

Jeg savner deg savner deg så det blør under neglene på tærne, knærne griner, hjertet hyler Det er ikke deg jeg bure savne jeg vet det ikke er deg men jeg klarer ikke innbille hjertet mitt, meg selv, noe annet

Kulde En virkelighetsfjern følelse det er kaldt inni meg jeg fryser på innsiden Jeg vet ikke helt hvorfor kanskje er det savnet av deg hjertets faresignal om at kroppen min ikke klarer seg uten deg Om at jeg ikke klarer … Continue reading →

Savn… Lengsel… Ensom, men ikke alene Savnet etter deg er gigantisk uten deg er jeg halv livet er så mye mindre verdt Jeg sitter her ikke alene, men uten deg så likevel alene Mitt liv handler bare om deg, om … Continue reading →

18! Hurra! For anledningen har jeg skrevet et lite dikt… Man kan vel gjette seg frem til hvem det er dedisert til… Without your lips, I’m thirsty Without your tongue, I’m hungry Without your touch, I’m cold Without your thoughts, … Continue reading →