Arkiv for kategorien 'Dikt'

hvorfor?

tirsdag 14. februar 2006

Hva har jeg gått glipp av?
Hvor var det jeg mistet grepet?
Jeg trodde…
men nei
Alt var bra…
men nei

Ingenting er.

Men jeg klarer ikke
la være
Klarer virkelig ikke
selv om jeg prøver
å la være
Jeg prøver virkelig
men jeg klarer ikke
la være
Tankene mine vender alltid tilbake
dit
og det er ikke noe
ikke noe
jeg kan gjøre med det
ikke noe å gjøre med

Det gjør vondt
Det bør egentlig ikke
Det gjør vondt likevel
Jeg er nok bare paranoid
Men det gjør vondt
Og jeg lider
Men jeg fortjener det vel
Her jeg sitter
og har vondt
Det gjør vondt i hele kroppen
Det svir
Og det verste
er
at jeg fortjener det

det er deg jeg vil ha

måndag 13. februar 2006

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt det
Jeg vet ikke hvordan jeg skal la deg forstå det
Det er bare så vanskelig å få sagt
Så vanskelig å fortelle deg det
Hvor høyt jeg verdsetter deg
Hvor mye jeg savner deg
Hvor lyst jeg har til å klemme deg inntil meg
Hvor glad jeg er i deg

Det er ikke mulig å få det foreviget
Men jeg vil at du skal vite det
Likevel
Jeg vil at du skal bære det med deg i hjertet ditt
La det surre i tankene dine,
la det falle deg inn når du sitter alene,
la det alltid være med deg

at jeg er glad i deg

Sprukket håp

måndag 28. november 2005

Himmel.
Helvete.
Balansegangen er hårfin
og vanskelig.

Mørke krefter er imot meg nå.
Det sterke håpet jeg hadde er sprukket.
Livet virker så meningsløst.
Jeg har mistet det mest dyrebare jeg hadde.
Håpet om din kjærlighet til meg,
håpet om at du elsker meg like høyt som jeg elsker deg.

Allting kunne blitt så bra,
det kunne blitt så perfekt.
Vi er skapt for hverandre.
Vi må bare innse det selv.

Hjertet mitt er ditt,
og jeg vet at hjertet ditt er mitt også.
Vi må bare la det komme frem.
Vise verden vår kjærlighet.
La vår kjærlighet
bli en realitet.

Love me the way I love you.

Unlock the door

måndag 28. november 2005

I know that you are the one
who has the key
and you are the only one
who has the possibility of using it.

You are the only one who can open the locked door.
The door
which has seemed opened for a while
but which has not been unlocked
at all.

The door has been locked ever since
you touched it the first time.
Go unlock it

The door is the door to my heart.

There is a light

måndag 28. november 2005

There is
a light
which is shining
I thought
it was
a star

I was right.
It was you.

I have a dream

måndag 28. november 2005

I have a dream
that one day
the sun will rise,
the birds will fly,
and when I look at my side,
I see you.

You have a ring on your finger.

The moment

måndag 28. november 2005

This is the moment.
The moment
when all I need is you
all I can think about is you
all I can feel is for you
all I can say is about you
all I am
is you.

Min verden er deg.

måndag 28. november 2005

Mine tanker er i dine hender nå.
Mine handlinger er ditt ansvar.
Min verden er deg.

Jeg vet ikke hva jeg gjør.
Jeg trenger ikke vite hva jeg gjør,
jeg vet at du styrer meg bedre enn jeg kan selv.

Jeg skjønner ikke det jeg tenker,
det er ikke meningen at jeg skal forstå;
det er du som leker med hjernen min.

Munnen min klør av smerte.
Leppene mine vrenger seg.
Det er tegn fra deg.
Tegn om at det ikke er over ennå.
Tegn om at det stadig er håp.

Signalene farer gjennom blodårene mine.
Du forteller meg hva du vil.
Det er ikke meningen jeg skal forstå dem,
men de får meg til å tenke,
til å håpe,
til å tro.

Jeg vil ikke

måndag 28. november 2005

Jeg vil ikke
hjem

Jeg vil ikke
dra

Jeg vil ikke
forlate dere

Jeg vil ikke
gi slipp på alt dette

The spirit

måndag 28. november 2005

I can feel the pain
strumbling through my vains.
I can feel the enslavement
my body is going through.

My mind is all in favour
while my thoughts are EYP’s.
The only competing thoughts
are those concerning you.

Once I did not kno
Now I know damn well
what it’s all about,
why we all are here.

It’s so hard to explain.
I’m not sure if I can manage.
Although the answer is simple:
The spirit.
You have to know to understand.

And I believe
that after we’re gone
the spirit carries on

I have to believe

måndag 28. november 2005

Finally,
the time has come.
The time
we’ve been waiting for
so long,
the time
of our lives.

I can’t let go to the dreams
I can’t stop hoping,
nor dreaming,
I have to believe.

And I believe that you,
in the bottom of your heart,
want so too.

Hooray

måndag 28. november 2005

I’m really trying to smile,
I’m trying to be happy
as you turn the knife around
and smile as my blood is falling,
my blood is falling to the ground.

I look down,
I look on the ground below me,
and all I see is blood.
My blood.

Even though I try to move on,
try to ignore the pain,
there’s only emptyness in my heart,
my mind just reminds me.

Still I do my best to seem happy;
I try to smile,
while all I want to do is lie down and cry,
all I want to do is release my pain and my anger.

kjærlighet

søndag 30. oktober 2005

Det glinser
fra håret ditt
det funkler
i øynene dine
ulikt alt,
alt annet.

Kinnene dine varmer
på en måte
som gjør
at gleden sprer seg
i hele kroppen

Men selv om jeg er langt fra deg
og jeg har vært det lenge,
så kjenner jeg hvordan du gleder meg,
oppmuntrer meg,
varmer meg,
gjør livet mitt så mye rikere,
så mye bedre,
så mye mer meningsfullt.

Stillfarent

søndag 30. oktober 2005

Stillfarent hersker lysets ånder
Hvislende rasler vinden over de lave stepper
Trærne vaier forsiktig
Skyene bølger over det vidstrakte land

forlate

søndag 30. oktober 2005

Jeg har knapt vært borte fra deg
nettopp forlatt deg,
men likevel
føles det så lenge siden