fostad.net

Such a lonely day
And its mine
The most loneliest day of my life

Such a lonely day
Should be banned
It’s a day that I can’t stand

The most loneliest day of my life
The most loneliest day of my life

Such a lonely day
Shouldn’t exist
It’s a day that I’ll never miss
Such a lonely day
And its mine
The most loneliest day of my life

And if you go, I wanna go with you
And if you die, I wanna die with you

Take your hand and walk away

The most loneliest day of my life
The most loneliest day of my life
The most loneliest day of my life
Life

Such a lonely day
And its mine
It’s a day that I’m glad I survived

Jeg tror egentlig ikke jeg skal klage. Jeg hadde nylig tidenes mest fantastiske helg (med verdens mest fantastiske jente <3), og jeg har den beste kjæresten i verden.

Så jeg er egentlig ganske lykkelig. Forhåpentligvis får jeg se henne ganske mye i påska også.

Men norskinnleveringer er ikke alltid like gøy, særlig ikke når man får oppgaver man egentlig ikke liker. Jeg prøver å skjerpe meg, prøver å skrive innleveringa som skal inn i løpet av morgendagen, men det er ikke så altfor enkelt.

I tillegg har jeg historieprøve neste fredag, muntlig religionsprøve tirsdagen etter og et IT-prosjekt å gjøre ferdig før ferien. Det kunne vært verre. Særlig siden jeg fikk 5 på forrige religionsprøve, 5 på fysikk og 4/5 på matte, altså de fagene jeg fant ut før jul at jeg måtte skjerpe meg i. Kanskje det kan bli et bra snitt likevel da.

Og jeg har omsider skaffet meg Star Wars Episode I. På tide å se stjernekrig igjen snart, kjenner jeg.

Over og ut fra Moan - tilbake til norsk

My dreams were concerned on you

An angel that totally thrilled me

Determining my life, my feelings

Entertaining my soul

Leaving no feeling untouched

Emotionally kissing me

Never going to do me any harm

Slowly, as he closed his eyes,
he made a confession to himself.
He realized his feelings,
how his heart beated for her.

He sent a thought in her direction,
hoping she would notice,
had a hope that she could feel it,
having no other wishes than to show her his love.

While he wet his lips,
he dreamt that she did instead,
knowing she wanted to,
kept looking forward for her to.

He put his hand between his knees,
feeling a bit sad because the hand was not hers,
but at the same time hiding a smile,
knowing that soon, the hand would be hers.

It was just a kiss
A kiss
that thrilled her,
made her want to fly,
spread her wings like there was nothing else in this life

At that moment,
she felt like an angel.
Paying all attention to his lips,
having just one wish:
to meet his lips with her.

He took her down to the earth again
leaving her face once again untouched,
without being cooled down by his cold hands,
keeping her mouth closed,
having no reason why not.

She looked into his eyes.
They were deep, cold, but at the same time smiling,
made her smile and feel happy,
wondering how she could ever resist,
left a tear lonely in her eye as he turned away.
She could hardly resist crying when she saw his footsteps,
heading away from her.
She thought about where they just stood,
wished that the moment could have lasted forever,
could hardly understand why he left her this way,
how he could manage to control his feelings so good.

She loved him.

Jeg er nettopp ferdig med å skrive historieinnlevering, og har nettopp levert den - klokka 02.20. Håper læraren ikke blir så veldig sur for at jeg leverte et par timer for sent, men synes jeg kan tillate meg såpass når jeg sitter og skriver på den til kvart over to om natta. Ble over to i går også, og nå er klokka halv tre, og om fem timer er det opp igjen og se frem til full dag med to timer norsk, matte, fysikk og matte. Kommer til å være ganske utslitt etterpå, men hva gjør man ikke.

Juve berga videre i CL også. På hengende håret, bare på en keepertabbe av motstanderen, men seier er seier, og livet er hardt.

Forresten er jeg ganske glad nå. Det har sine årsaker…

Selv om det virker vanskelig
Selv om det virker umulig
Selv om alt går imot oss
Selv om ingenting går vår vei

Så skal vi klare det
Skal komme oss gjennom det
Klare det
Holde sammen
Du og jeg.
Sammen.
For alltid.

Jeg kjenner det snører seg til
Verden klumper seg mot meg
Det er ingenting som vil seg
Ingenting går som det skal

Jeg ser det bli mørkere
Skyene faller sakte ned
Fjellene virker fjerne og diffuse
Dalene blir dypere og dypere,
de kommer nærmere og nærmere

Og vips, så sender du meg til toppen av fjellene igjen.

Mads er på dataparty. Igjen. Som han var fra tirsdag til onsdag. Da var det på Nesset u, nå er det hjemme hos Ole Jacob…

Denne gang med atskillig færre drittunger, ingen designcompo med inkompetent jury og mer fornuftige folk. Heldigvis.

Men jeg har faktisk lyst til å spille CS. Jøss.