Fuck the system
Siden forrige post ble så forvirrende, er jeg bare pokka nødt til å legge til et System of a Down-sitat: fuck the system.
Siden forrige post ble så forvirrende, er jeg bare pokka nødt til å legge til et System of a Down-sitat: fuck the system.
Jaja. Kult så lenge det varte, men ikke noe å satse på. I don’t feel it anymore. Kreta var kult, Ole Jacob er hjemme igjen og Toxicity okkuperer høyttalerene. Jeg har det slett ikke verst, med andre ord. Aerials, so up high. Jeg ønsker meg en maskin som jeg kan stille meg inni og bli flyttet til hvor som helst på no time, det hadde vært kjekt. For jeg savner folk. Veldig. Huff. Menmen, ikke mer enn en uke til, jeg gleder meg. Your time will come *nynne på en av Maidens virkelige klassikere*. Æsj, vanskelig å blogge nå; jeg vet ikke helt hva jeg bør skrive og ikke, det er en ganske uvant følelse. Hey you see me, pictures crazy, all the world i’ve seen before me passing by. Nei, jeg liker meg som jeg er nå, jeg. 4000 children leave us per hour from starvation. Dette blir en ganske forvirrende post, ser jeg. Dere som kjenner meg godt nok og jeg vil skal skjønne det skjønner meg vel.
You take the legend for it’s fall, you saw the product of it all.
And off we go.. soon. Om tre og en halv time, drøyt det, går toget som skal ta meg fra Skogn til Trondheim, og første skritt på tur til Kreta blir tatt. Alt er stort sett i rute, må kanskje overføre litt mer musikk til mp3-spilleren, ellers er alt i orden sånn sett. Jeg gleder meg.
Faen, jeg burde virkelig blogge mer. Kan vel bare beklage, men har ikke særlig med inspirasjon for tida, dessverre.