fostad.net

Nå er det jaggu kjedelig å sitte her. Hvorfor er ingen på MSN? Det KAN jo være fordi klokka er tre på natta, men likevel, noen, ta ansvar, logg på. Ok, jeg kjenner at jeg er trøtt, men og så? Og det er veldig uvant å sitte uten å ha noen sittende/liggende oppå meg. Vet ikke helt om jeg liker dét eller ikke…

Dessuten har jeg ikke vært så veldig mye hjemme siden torsdags ettermiddag. Dro utover til min kjære onkel Frank rundt sekstiden da, og var der til fem-halvsekstiden i dag. Det var veldig koselig. Jeg, Dea, Mina, Miriam, Martin, Rannveig, Torgunn, Halfdan, Kristin, Per Georg, Eirin og tidvis også Ida spiste, slacka og så et par filmer. Veldig koselige folk.

Jeg har aldri møtt noen det har falt meg så naturlig å bare klemme på som Kristin, så vi satt/lå, d�t er et definisjonsspørsmål, og koste hele kvelden (ja, jeg vet et par av dere tenker koffert nå, jeg vet det ;-)). Og Eirin har veldig fint hår. Ganske likt John Myungs, bare lengre. Råfint. *klemmelengepåEirin*. Jeg har rundt 50 bilder liggende. Skal croppe, resize og fikse litt, og så skal jeg få lagt ut dem, men det gidder jeg ikke akkurat nå. Tar det i morgen

Jeg tror vi er sosialister alle sammen, i alle fall nesten. Det er gøy…

Som nevnt var jeg hjemme litt før halv seks i dag. (Ja, jeg vet det er i går, men for enkelhets skyld skriver jeg “i dag”. Lev med det.) Da hadde onkel rukket å gi meg buksa jeg lånte i går, siden den uansett var for liten til ham. Koselig. Joda, hjemme halv seks, da varmet jeg meg litt av Lars-Eiriks fantastisk gode pizza, og fortærte den samtidig som jeg snakket med Siri over MSN. Fikk rasket med meg sekken og rakk akkurat toget, etter å ha løpt de siste 3-400 meterene. Jeg skjønner ikke hvordan jeg alltid klarer å være så sent ute at jeg må løpe for å rekke toget…

Men jeg har en egen evne til å akkurat rekke det. Så også denne gangen. Siri sa noe om at det var de eneste gangene hun så meg løpe, noe hun nok har rett i. Jeg løper sjelden ved andre anledninger enn etter bussen og toget. Vanvittig godt å se Siri igjen, forresten. Det føltes som om vi ikke hadde møttes på flere uker, selv om tre dager var mer korrekt. Vi tok toget til Verdal, og trasket hjem til Martin (ja, han er verdaling, men faen, fyren er jo koselig ;-). Per Georg også, men med det navnet skulle det jo bare mangle). Så var de fleste av oss samlet igjen, dog med et par frafall. Vi spiste taco. Ja, jeg også, selv om jeg var stappmett da jeg kom ;-).

Kristin glemte toget hun skulle ta, og måtte istedet ta det som gikk to timer senere. Sikkert litt irriterende for faren hennes, men veldig koselig for oss (eller bare meg? :-P). Og Eirin, de pyntetingene smakte faktisk ikke så ille, noe som nok kan være fordi de smakte fint lite. Litt fæl smak i munnen fikk jeg dog. Men jeg er glad i deg uansett *klemmemerpå*

Jeg sitter fremdeles her og drikker cola. Always Coca-Cola. Det er fremdeles fint få pålogget. Jeg tror uansett jeg skal ta kvelden når jeg er ferdig med denne blogginga. Og hvis noen av dere synes jeg skriver forbanna mye, så OK. Det kan nok stemme, men det er godt for meg å få skrevet litt…

Vi gjorde veldig lite hos Martin. Lå og slacka, samt drakk cola. Godt å ha funnet en likesinnet på den fronten :-). Jeg tok ingen bilder, men Eirin, Halfdan og Martin gjorde. Får mase litt på dem senere :-P.

Ved drøyt ett-tida kom Lars-Eirik og henta meg. Koselig med en policy om henting a3. Så nå sitter jeg her, med seriøse planer om å ta kvelden snart. Marte har jo bursdag nå, og jeg må jo i den anledning opp litt vel tidlig. Selv etter seriøse mengder cola, trenger man søvn…

Glad i dere, folkens. You know who you are.

Mads, med stort sett svarte negler, klokka 03.42

Kategori: //